Giftig arbeidsmiljø og ledelse som behandler deg som dritten under skoa. Og får ikke byttet jobb!:(

[AnonymBruker]

Ja kort sagt. Jobber på et sted med få ansatte. Hater kollegaene mine, jeg har virkelig prøvd alt men de er enten mobbere, ikke til å stole på, eller falske. Går ikke an å ta opp noe med tillitsvalgt, ikke engang at hen har brutt sin taushetsplikt, da det bare sverter meg enda mer. Ledelse forventer at du skal takke og bukke for jobben, aldri be om noe (og da mener jeg virkelig noe som helst - ikke engang nødvendig arbeidsutstyr) og aldri være syk, og du skal ha samme lønna livet ut og aldri få gå opp i lønn. Er du syk over litt tid får du kniven på strupa som forverrer hele sykdomsbildet, eskalerer alt og gjør det enda vanskeligere å komme tilbake på jobb. Jeg har blitt så dårlig behandlet, og når jeg forteller om dette til venner blir de helt sjokkerte av at det går an. Det gjør så utrolig vondt. Jeg kaver meg gjennom arbeidsdagen og selvom livet peaker på alt annet så gjør jobben meg deprimert. Altså ikke arbeidsoppgavene, men DEM. Og ja tro meg jeg har drevet selvgranskning så til de grader, gått i meg selv og hva jeg kunne gjort annerledes, men det hjelper ingenting når dette ikke gjøres fra den andre siden også. 

Har prøvd så hardt å bytte jobb men det finnes omtrent ikke noenting å søke på med mindre jeg vil jobbe med noe ganske annet enn det jeg gjør nå.

Jeg er klar over at dette innlegget lyder særdeles krasst, jeg kunne uttalt meg mye mildere, men jeg er så fed up av disse menneskene og kjenner jeg holder på å eksplodere. Jeg var på nippet til å bare sende en e-post med oppsigelse ut av det blå, før i dag. Men da stopper jo karrieren min bare opp. 

Er så uendelig trist pga dette. Noen som har hatt det tilsvarende og kan være så snill dele sine erfaringer her? 
 

Anonymkode: ff14e...4f8

[dol_br]

Tja, har skrevet det i en lignende tråd ikke så lenge siden, hva er viktigere: din mental helse eller karrieren din?

Hvis du gidder ikke og hvis det er så forferdelig at du vurderte å si opp "på dagen" vil jeg tolke det som om det er helt krise og at du bør søke hvilken jobb som helst bare for å komme deg ut av det. Eller si opp stillingen hvis du kan tåle å være på dagpenger i en stund til du finner en jobb i fagfeltet ditt.

Hvis karrieren din er viktigere enn helsen så må du bare stå i det til du finner en annen jobb som tilfredsstiller dine krav. 

Det eneste man kan gjøre i en slik situasjon er enten å akseptere den eller å prøve å gjøre noe med den, så enten vær passiv eller proaktiv.

Jeg er i en slik situasjon på arbeidsplassen selv og er aktiv jobbsøker: i mellomtiden, og for overleve det dårlige arbeidsmiljøet, har jeg stengt alt "støy" på arbeidsplassen ute og konsentrerer meg på å utføre arbeidsoppgavene mine på best mulig måte, dag inn og dag ut.

Lykke til.

[AnonymBruker]

Å jobbe med noe helt urelatert er bedre enn å ha det sånn der, ts.

Oppegående folk innen rekruttering vet at folk blir syke av arbeidsplassen sin, de er ikke naive. Det ser veldig mye bedre ut at du sa stopp, og faktisk fant noe annet å gjøre imens du lette etter en bedre arbeidsplass. Det viktige er å ikke være for ærlig om tidligere arbeidsgiver, du må finne en måte å forklare at du byttet jobb pga. helsen, uten å si stygge ting. Hadde jeg fått inn en dataingeniør som sluttet i jobben og nå er barista hadde jeg tenkt at det reflekterte dårlig på tidligere arbeidsplass, ikke på henne/han. Særlig om den ingeniøren likevel klarte å dra frem noe positivt som arbeidsforholdet ga dem.

Jeg tror det kommer til å gå veldig bra. Jeg håper du finner deg noe annet.

Anonymkode: 6039a...ae5