Å snakke om sex

[AnonymBruker]

Det vanlige svaret på mange spørsmål er "snakk sammen!", og jeg er helt enig. Mange tenker, lurer og strever, mens det du burde ha gjort er å snakke sammen om seksuallivet sitt. Men det er noen ganger lettere sagt enn gjort. Akkurat nå aner jeg ikke hva jeg skal si i en slik samtale, hvis jeg skulle hatt den.

Jeg ble kjent med en ny mann en god stund etter et samlivsbrudd. Vi ble kjærester, senere samboere og vi har nå vært sammen i mer enn ett og et halvt år. Etter at vi hadde begynt å ha sex opplevde jeg at han trengte inn i meg bak mens vi lå i skuff. Vi hadde allerede knullet og han hadde kommet i meg en gang, så alt var vått. Dette var gang nummer to og i innspurten. Jeg ble overrasket over at han gjorde det, for det var første gang for meg med anal. Jeg ble også overrasket over at det gikk som lett, for jeg har hørt om at det er kjempetrangt, vondt og tørt. Men det var hverken vondt eller godt, mest av alt rart. Ganske fort gikk det for ham der. Etterpå sa jeg ikke noe, for jeg visste ikke hva jeg skulle si. Vi koste, klinte og gikk i dusjen.

Senere har det skjedd flere ganger. Ikke hver gang, men kanskje to av ti, der han avslutter på den måten. Fortsatt er det ikke godt eller vondt, men "rart". Jeg kunne fått en ekstra orgasme hvis vi hadde avsluttet vaginalt, men det går ikke for meg på denne måten. I julen sa han til meg at han var så glad for at jeg likte å gjøre det sånn. Han oppfatter det altså som at jeg "liker" analsex. Det er også litt rart, siden han egentlig - den første gangen - bare "tok seg til rette". Og siden "han fikk lov" og vi deretter har gjort det mange ganger, er hans oppfatning at dette er noe begge digger. 

Jeg sier over at det ikke er spesielt vondt, heller ikke når det blir dypt og hardt. Nja, jeg kjenner det jo, spesielt i doggy, men det går greit. Jeg sier også at det ikke er spesielt godt, for jeg merker ikke så mye annet enn at han er der inne. Det er kanskje sexy å "være en dame som knuller analt", men i hovedsak er det noe som stanser den sexen som egentlig gir meg nytelse. For å ha vanlig, vaginal sex er digg og jeg vil egentlig ha ham der hele tiden. Men jeg registrerer jo at han har en greie når det gjelder dette, og hvis han liker å avslutte der kan jeg tåle det. Mest fordi jeg ikke vet hvordan jeg nå, etter så lang tid, skal si at dette egentlig ikke er min greie. 

Anonymkode: d55ba...802

[Hunmedham]

Kanskje dette ikke er noe "problem" i det hele tatt? Du sier at det ikke er vondt og at det er greit. Sex innebærer å gi og ta, og stort sett har dere sex uten anal. Hva med å ikke stresse med dette, bare si ifra de gangene det ikke passer? 

Mannen min og jeg har begge ting vi liker, men som den andre bare synes er "greit". Så er vi med på det, for å gi den andre glede og nytelse. 

Endret 3 timer siden av Hunmedham

[AnonymBruker]

«Den som tier, samtykker» er det jo noe som heter. Hvis han og tidligere partner gjorde det på denne måten, og du ikke sier i fra at du foretrekker vaginal, tror han vel du liker det? Som Hunmedhan sier, må man gi og ta i et forhold, men hvis du føler han «tar seg tilrette» må du si i fra!!! Hvis du syns det er greit, og ønsker å forske på det, hva med å si at du hverken syns det er godt eller vondt, men at du vil han skal stimulere klitorisen din samtidig? Du bør hvertfall si at han må spørre før han trenger seg inn, for ut fra innlegget ditt leser jeg at det kanskje noe du reagerer på? 

Anonymkode: 216be...dec

[Erfarenmann]

Du må bare si det. Skjønner at det føles dumt etter så lang tid, men benytt første og beste anledning til å si akkurat dette "Det er egentlig ikke min greie"

Så får du vurdere om du vil føye til at "det går greit av og til" eller noe i den duren, men bare om du faktisk mener at det går greit av og til.

Vil tro at dette uansett åpner for samtale / refleksjon. Enten der og da, eller etterhvert.

[AnonymBruker]

Takk for gode råd. 

@Hunmed ham: Kloke tanker. Dette er nok ikke verdt å lage et problem ut av. Kanskje det bare er jeg som trengte å sette ord på det for å slutte å problemtisere.

@AnonymBruker: Klitoris er ingen hemmelighet for ham  Det er bare det at jeg får orgasme av vaginalsex uten klitt-stimuli, og er litt bortskjemt på grunn av det. Med analsex er det egentlig ingen nytte med tanke på orgasme. Da trengs klitting.

@Erfarenmann: Siden det går greit av og til, tror jeg det er bedre å gjøre som @Hunmedham sier og ikke gjøre et problem ut av det. Da vil han alltid huske det jeg sa, mens jeg også vil føle på det, og så er sex ikke det samme lenger. Tror grunnleggende på at sex også kan snakkes i stykker.

Takk alle sammen!

Anonymkode: d55ba...802

[AnonymBruker]

Jeg svarer med referanse til overskriften og innledningen din, ikke mtp. resten av innlegget ditt. 

Vi har slitt med ubalanse i lyst i 20 år. Jeg, som har mest lyst, synes sexlivet vårt er dårlig; både sjelden og kjedelig. Men så har jeg også tiet om det og lært meg å leve med det. 

Hvordan skal jeg kunne ta dette opp nå? Og fortelle at jeg har følt det slik i 20 år? Det kan jeg jo ikke gjøre...? 

Forslag til strategi?

Anonymkode: 4adc4...4a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg svarer med referanse til overskriften og innledningen din, ikke mtp. resten av innlegget ditt. 

Vi har slitt med ubalanse i lyst i 20 år. Jeg, som har mest lyst, synes sexlivet vårt er dårlig; både sjelden og kjedelig. Men så har jeg også tiet om det og lært meg å leve med det. 

Hvordan skal jeg kunne ta dette opp nå? Og fortelle at jeg har følt det slik i 20 år? Det kan jeg jo ikke gjøre...? 

Forslag til strategi?

Anonymkode: 4adc4...4a5

Forslag til hva som kan starte samtalen:
"Jeg skulle ønske vi hadde mer sex" 

"Jeg savner mer sex og intimitet med deg"

"Har du lyst til å prøve noe nytt i senga"

Anonymkode: 5bcec...5aa

[AnonymBruker]

Skjønner ikke at det er vanskelig å ta opp...

Anonymkode: ca760...244