Samlivsbrudd og alternative boløsninger

[AnonymBruker]

Jeg og nå min eks-mann (rart å si) står midt i et samlivsbrudd, vi har flere barn sammen som vi først og fremst setter høyest.

Vi står nå i den situasjonen at vi har endt med brudd (mye konflikt, vi klarte aldri å samarbeide i «kriser/stress», trigget frem det verste i hverandre osv). Vi begge er åpen for gode alternative løsninger som passer best for vår familie og våre barn. Vi har derfor pratet om å kjøpe tomannsbolig, evt et hus med hybel vi kan flytte inn og ut av (i nærområdet da vi ønsker at de skal gå på samme skole pga stabilitet), andre løsninger? På den måten kan barna oppleve at de har begge foreldrene tett på i livet sitt, selv om vi ikke klarte å være gode kjærester for hverandre. Vi har likevel begge en innstilling på at vi unner hverandre å ha det bra, også hvis det kommer ny partner i bildet etterhvert osv.

Jeg ønsker erfaringer fra dere som har POSITIVE erfaringer med samlivsbrudd, hvor dere foreldre har funnet gode løsninger som har ført til minst mulig endring for barna.

Anonymkode: 004e6...1ac

[AnonymBruker]

Vi gjorde det sånn, delte første halvåret på hybelen i huset, før jeg kjøpte en leilighet som også han bor i den uken jeg er med barna. Hatt det slik i 3 år nå. Vi er fleksible og spør hverandre først om barnevakt, kan ta en natt her og der i feil uke, felles middag innimellom, stiller begge på kamper/møter osv. selv om det ikke er kjempestemning så klarer vi å holde en lik tone eller bedre som da vi var sammen. For oss funker dette, også fordi vi har mange barn som fortjener en stabil base. Det er ikke sikkert det blir slik for alltid, men så lenge det fungerer. Litt klare regler for husarbeid osv er viktig og man må svelge kameler. Opplever opplegget som vanskeligst for alle andre å takle og jeg må igjen og igjen forklare og forsvare føler jeg, for oss går det helt fint. Alle snakker om nye partnere og bla bla, og da svarer jeg at  min kjæreste takler dette helt fint og har en lignende opplegg med sin eks. Skal man være med noen med baggasje må fortiden få være med, dette virker også vanskelig for mange å forstå. Vi har glade og fornøyde barn som takler dette fint, selv om de selvfølgelig i teorien ville hatt oss sammen, så opplever jeg barn som på mange måter er gladere og lettere og forholde seg til hjemme. Å leve sammen med to voksne som er mange år på overtid og ikke har noe felles eller ønske om å være kjærester, lager heller ikke god stemning. Så for oss ble dette det nest beste, å få til kjernefamilien med god stemning hjemme fikk vi ikke til. 

Anonymkode: 4392f...841

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vi gjorde det sånn, delte første halvåret på hybelen i huset, før jeg kjøpte en leilighet som også han bor i den uken jeg er med barna. Hatt det slik i 3 år nå. Vi er fleksible og spør hverandre først om barnevakt, kan ta en natt her og der i feil uke, felles middag innimellom, stiller begge på kamper/møter osv. selv om det ikke er kjempestemning så klarer vi å holde en lik tone eller bedre som da vi var sammen. For oss funker dette, også fordi vi har mange barn som fortjener en stabil base. Det er ikke sikkert det blir slik for alltid, men så lenge det fungerer. Litt klare regler for husarbeid osv er viktig og man må svelge kameler. Opplever opplegget som vanskeligst for alle andre å takle og jeg må igjen og igjen forklare og forsvare føler jeg, for oss går det helt fint. Alle snakker om nye partnere og bla bla, og da svarer jeg at  min kjæreste takler dette helt fint og har en lignende opplegg med sin eks. Skal man være med noen med baggasje må fortiden få være med, dette virker også vanskelig for mange å forstå. Vi har glade og fornøyde barn som takler dette fint, selv om de selvfølgelig i teorien ville hatt oss sammen, så opplever jeg barn som på mange måter er gladere og lettere og forholde seg til hjemme. Å leve sammen med to voksne som er mange år på overtid og ikke har noe felles eller ønske om å være kjærester, lager heller ikke god stemning. Så for oss ble dette det nest beste, å få til kjernefamilien med god stemning hjemme fikk vi ikke til. 

Anonymkode: 4392f...841

Tusen takk! Jeg klarer så fint å relatere til hvordan du/dere tenker ❤️ Det er ikke for alltid, men helt klart er det behov for det nå i noen år fremover. Jeg føler vi må gjøre det beste ut av en situasjon som ikke er ideell. 
 

Kjøpte han deg ut av huset da, slik at du kunne få råd til leilighet? Vi har også tenkt på å leie hybel, bytte på å flytte inn/ut av huset. Men jeg liker godt tanken på at barna etterhvert kan gå i mellom husene så mye de ønsker, og at de har tingene sine ikke langt unna. At de kan springe over når de selv har behov selv om det ikke er «din eller min» sin uke.

Ts

Anonymkode: 004e6...1ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Vi gjorde det sånn, delte første halvåret på hybelen i huset, før jeg kjøpte en leilighet som også han bor i den uken jeg er med barna. Hatt det slik i 3 år nå. Vi er fleksible og spør hverandre først om barnevakt, kan ta en natt her og der i feil uke, felles middag innimellom, stiller begge på kamper/møter osv. selv om det ikke er kjempestemning så klarer vi å holde en lik tone eller bedre som da vi var sammen. For oss funker dette, også fordi vi har mange barn som fortjener en stabil base. Det er ikke sikkert det blir slik for alltid, men så lenge det fungerer. Litt klare regler for husarbeid osv er viktig og man må svelge kameler. Opplever opplegget som vanskeligst for alle andre å takle og jeg må igjen og igjen forklare og forsvare føler jeg, for oss går det helt fint. Alle snakker om nye partnere og bla bla, og da svarer jeg at  min kjæreste takler dette helt fint og har en lignende opplegg med sin eks. Skal man være med noen med baggasje må fortiden få være med, dette virker også vanskelig for mange å forstå. Vi har glade og fornøyde barn som takler dette fint, selv om de selvfølgelig i teorien ville hatt oss sammen, så opplever jeg barn som på mange måter er gladere og lettere og forholde seg til hjemme. Å leve sammen med to voksne som er mange år på overtid og ikke har noe felles eller ønske om å være kjærester, lager heller ikke god stemning. Så for oss ble dette det nest beste, å få til kjernefamilien med god stemning hjemme fikk vi ikke til. 

Anonymkode: 4392f...841

Fantastisk! Elsker å høre folk som prioriterer barna selv om de ikke selv er kjærester lenger! 😊

Anonymkode: 8e898...4a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Tusen takk! Jeg klarer så fint å relatere til hvordan du/dere tenker ❤️ Det er ikke for alltid, men helt klart er det behov for det nå i noen år fremover. Jeg føler vi må gjøre det beste ut av en situasjon som ikke er ideell. 
 

Kjøpte han deg ut av huset da, slik at du kunne få råd til leilighet? Vi har også tenkt på å leie hybel, bytte på å flytte inn/ut av huset. Men jeg liker godt tanken på at barna etterhvert kan gå i mellom husene så mye de ønsker, og at de har tingene sine ikke langt unna. At de kan springe over når de selv har behov selv om det ikke er «din eller min» sin uke.

Ts

Anonymkode: 004e6...1ac

Jeg tjener såpass mye bedre enn han at jeg fikk lån, i tillegg leier vi ut leiligheten nå, og bruker pengene derfra til å betale nyleiligheten, han leier da på en måte hos meg. Sånn må det bli, jeg kan ikke ta ansvar for hans økonomi og inntekt og at han ikke har spart seg opp noe, han tjener ikke nok til mer lån. Men når vi til slutt selger huset, sitter han jo med 50% overskudd derfra. Det jeg må sørge for er at han har nok til å gi barna det de trenger når de er hos han. 

Anonymkode: 4392f...841

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tjener såpass mye bedre enn han at jeg fikk lån, i tillegg leier vi ut leiligheten nå, og bruker pengene derfra til å betale nyleiligheten, han leier da på en måte hos meg. Sånn må det bli, jeg kan ikke ta ansvar for hans økonomi og inntekt og at han ikke har spart seg opp noe, han tjener ikke nok til mer lån. Men når vi til slutt selger huset, sitter han jo med 50% overskudd derfra. Det jeg må sørge for er at han har nok til å gi barna det de trenger når de er hos han. 

Anonymkode: 4392f...841

Og vi har fordelt utgiftene på gamle huset og alt annet vi har felles ut fra prosent i forhold til inntekt. Mat betaler vi selv, der har man sparemuligheter og mulighet for å regulere. 

Anonymkode: 4392f...841

[takinova]

Tror man skal være heldig og flinke om man får til en løsning hvor man er tett på hverandre. 

Hadde jeg blitt skilt, så hadde det jo vært en grunn til det. Tviler på at vi skulle bodd oppå hverandre eller byttet bolig annenhver uke.

[AnonymBruker]

takinova skrev (2 minutter siden):

Tror man skal være heldig og flinke om man får til en løsning hvor man er tett på hverandre. 

Hadde jeg blitt skilt, så hadde det jo vært en grunn til det. Tviler på at vi skulle bodd oppå hverandre eller byttet bolig annenhver uke.

Men vi sees jo ikke likevel. Jeg tåler å se tøflene til han jeg har delt halve livet mitt med altså.  Kommuniserer på Messenger om kun nødvendige ting, og spiser en middag sammen i ny og ne med barna. Det er virkelig ikke det samme som å tråkke oppå hverandre dag inn og dag ut, og føle seg lite sett og ensom og totalt ferdig. Man gir hverandre muligheten til noe mer eller friheten til å skape sitt eget liv og sin egen vei, samtidig som man samarbeider om barna og gir de de forutsetninger og støtten man kan få til. Å være voksne i et brudd må være en selvfølge. Samtidig kan det være at det er fordi vi er så ferdige med hverandre at dette funker for oss. Ingen sjalusi i forhold til evt nye partnere osv, vi unner hverandre det. 

Anonymkode: 4392f...841

[takinova]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men vi sees jo ikke likevel. Jeg tåler å se tøflene til han jeg har delt halve livet mitt med altså.  Kommuniserer på Messenger om kun nødvendige ting, og spiser en middag sammen i ny og ne med barna. Det er virkelig ikke det samme som å tråkke oppå hverandre dag inn og dag ut, og føle seg lite sett og ensom og totalt ferdig. Man gir hverandre muligheten til noe mer eller friheten til å skape sitt eget liv og sin egen vei, samtidig som man samarbeider om barna og gir de de forutsetninger og støtten man kan få til. Å være voksne i et brudd må være en selvfølge. Samtidig kan det være at det er fordi vi er så ferdige med hverandre at dette funker for oss. Ingen sjalusi i forhold til evt nye partnere osv, vi unner hverandre det. 

Anonymkode: 4392f...841

Det er nok ingen selvfølge - man vet ikke hvordan man tar det før man står i det.

Og ingen sjalusi er også lett å tenke, men hva når en av partene står der med en ny lekkerbisk av en kjæreste og skal bo i "din" bolig annen hver uke?

All ære til de som får det til, men jeg tror ikke det hadde kunne fungert for meg.

Lykke til!

[AnonymBruker]

De jeg kjenner som har fått til ganske harmoniske brudd (for barnas del), har hatt hver sin bolig, men i nærheten av hverandre. Dvs. nærme nok til at barna lett kan forflytte seg mellom uten at de trenger hjelp eller det er tidkrevende. Og at de kan hente ting de har glemt uten at det blir strevsomt.

Hvis dere uansett skal selge boligen dere bor i som barna er vokst opp i, ser jeg ikke helt grunnen til å kjøpe noe felles. Det har lite å si at deres to hjem er seksjonert som én felles tomannsbolig for barnas del. 

Som du sier selv så er det midlertidig, i hvert fall til en av dere treffer en ny, og det kan skje langt raskere enn man forutser. Da ville jeg absolutt spart alle for å flytte i flere omganger på kort tid, og «rive av plasteret» med en gang. Det er også faktisk greit å la barna få forstå hva et samlivsbrudd faktisk er, fremfor å tyne ut prosessen (barn nærer også ofte et håp om at foreldre skal bli sammen igjen, selv om de ikke uttrykker det).

Anonymkode: b3640...96c

[AnonymBruker]

Ville heller satset på egne boliger og heller bo nært hverandre.

Det er kanskje vanskelig å forestille seg nå, men plutselig begynner en å date og få seg et liv og for min del ville jeg bort fra eksen og nyte å være helt fri fra han.

 

Anonymkode: d286f...331