Gjest Euphoria Skrevet 6. mars 2006 #1 Skrevet 6. mars 2006 Jeg er lei av å være snill!! Har vært snill hele mitt liv. Ble oppdratt til å være god mot andre, ta hensyn, ha respekt. Å være snill har ikke gitt meg annet enn bare sorgen!! Idag er dagen jeg bare eksploderer. Jeg er lei av å ta hensyn til alle andre. I privatlivet blir jeg skuffet, gang på gang av venninner...Hvorfor behandler folk deg som dritt bare fordi en er snill??? For jeg er jo så snill jeg. Tar alltid vare på andre. Jada, den melodien har jeg hørt tusen ganger. Hva hjelper det å være snill og hyggelig når andre bare tapper deg for energi??? Så har vi arbeidsplassen. Du vet, de som oppfører seg som idioter, slipper unna med alt, blir unnskyldt med at "de er jo bare slik". Dere kjenner alle til disse typene ikke sant. Dem som gjør sitt aller beste for å ødelegge arbeidsmiljøet. Jeg er heldigvis kommet så langt i livet at jeg klarer å distansere meg fra slike mennesker på jobben, men det er ikke like lett i privatlivet....Mest av alt er jeg utrolig skuffet over hvor lett det er for enkelte venninner å behandle deg som dritt....Man føler seg helt ubetydelig Nei, thats it! I skrivende stund ryker det av tastaturet. Nå er det slutt med å være snill. PS. Joda, jeg vet jeg kan bare kutte ut slike venninner, men det er alltid lettere sagt enn gjort etter mange år...Jeg trenger bare å få ut frustrasjon idag. Takk for meg 1
Gjest King James Skrevet 6. mars 2006 #2 Skrevet 6. mars 2006 Så ikke ver snil da. Vil du ikke vere snill da er du bare ikke snill
Gjest Gjest Skrevet 6. mars 2006 #3 Skrevet 6. mars 2006 Snille piker kommer til himmelen, slemme piker kommer så langt de vil. Har det samme problemet. Kvinnelige kollegaer som slipper unna med spydigheter til stadighet fordi man er for hensynsfull til å "ta rotta" på dem der og da. Man vil ikke senke seg til samme nivå og lignende. Jeg har kommet til at det er feil tankegang. Slike mennesker trenger å dukkes. En ting er sikkert de vil aldri takke deg for at du viser hensyn. De tror ganske enkelt at du ikke er i stand til å ta dem. Sier selvfølgelig en hel del om dem både om deres evne til medmenneskelighet og deres intelektuelle kapasitet. I og at man tenker sånn er det vanskelig å venne seg til å senke seg til samme nivå. Men det er faktisk en nødvendighet iblant. Desverre er det mennesker som ikke viser en normal respekt for andre mennesker før man viser at man har klør og er villig til å bruke dem.
hecuba Skrevet 6. mars 2006 #4 Skrevet 6. mars 2006 Er forskjell på å være snill og å la seg tråkke på. Du må bare finne en balanse.
Gjest Gjest Skrevet 6. mars 2006 #5 Skrevet 6. mars 2006 Er forskjell på å være snill og å la seg tråkke på. Du må bare finne en balanse. ← Enig. Med all respekt, for meg virker det som trådstarter er dumsnill.
Gjest |H| Skrevet 6. mars 2006 #6 Skrevet 6. mars 2006 Man kan godt være snill og ha sine egne meninger, og fortsatt gjøre som man vil!
Gjest GreenSky Skrevet 6. mars 2006 #7 Skrevet 6. mars 2006 Slik tenkte jeg også en stund. Fant ut at nå var jeg F meg lei av å være snill! Nå skulle det bli andre boller!! Problemet var - fant jeg ut, at jeg er så snill at jeg ikke klarte å være slem.
Frida Frosk Skrevet 6. mars 2006 #8 Skrevet 6. mars 2006 Jeg er også alt for snill. Føler ikke at jeg blir tråkket på av den grunn, men mitt største problem er vel heller at jeg ikke kan si nei når noen spør meg om hjelp. Får så dårlig samvittighet hvis jeg ikke er snill jeg... 1
hecuba Skrevet 6. mars 2006 #9 Skrevet 6. mars 2006 Jeg kan bare si at det er bra å være snill. "Snill pike"-syndromet, derimot, er direkte usunt. Jeg liker snille mennesker, så jeg vil gjerne ha mange av dem. Men det er direkte skadelig for selvet og undertrykke seg selv og sine behov over lengre tid. En stooooor klem til alle snille piker der ute!
Gjest slem, men høflig Skrevet 7. mars 2006 #10 Skrevet 7. mars 2006 Alle snille jenter bør øve seg på å si nei. Noen praktiske øvelser: Fem minutter foran speilet hver dag hvor vi ser oss selv rett i øynene og sier "Nei, beklager det har jeg ikke anledning til å påta meg". Vi kan jo være høflige selv om vi slutter å være så snille. På jobben tar vi denne øvelsen når noen spør om vi vil gjøre noe vi helst ikke vil gjøre: trekker pusten dypt og så puster vi kontrollert ut, deretter sier vi det samme som vi har trent på foran speilet. Når vi føler at vi har kommet til et punkt hvor vi har taket på dette går vi videre med å trene på subtile kommentarer, være spydige uten at de andre forstår at vi er det. Trene på å ta scenen og hevde våre meninger. Først foran speilet og så på jobben kombinert med pusteøvelser. Noen setninger vi kan øve på: - NEI, jeg kan ikke jobbe overtid i dag - NEI, jeg kan ikke ta på meg den oppgaven - JEG er ikke helt enig med deg der - JEG mener at...... - JEG føler at dette vennskapet kun går en vei og det ønsker jeg å gjøre noe med, enten endrer du atferd eller så avslutter vi vennskapet vårt Øvelse gjør mester! Ut med "snill pike syndromet"!!! 1
Gjest Gjest Skrevet 7. mars 2006 #11 Skrevet 7. mars 2006 Jeg måtte i en overgang legge inn en sikkerhetsrutine ettersom jeg påtok meg for mye og satt igjen praktisk talt uten fritid. Jeg sa rett og slett; "kan jeg få tenke på det og komme tilbake til deg". Det latterlige var at JA var et så naturlig og automatisk svar for meg så for å få dette til å fungere måtte jeg trene på det nye svaret til jeg fikk det over på den automatiske svareren min. Resultatet var at om noen spurte om å få bomme en sigarett eller lurte på hvor mye klokken var, så fikk de samme svaret. Vel vel, mange år siden nå og jeg har kommet lenger siden den gang. Men man kan trenge noen krykker underveis. 1
Gjest Gjesta Skrevet 7. mars 2006 #12 Skrevet 7. mars 2006 (endret) Jeg har ikke hatt det problemet når det kommer til venninner,men gutter derimot.... Jeg har fått hjerte tråkka på en del ganger,og etter hver gang så tenker jeg at nå er det slutt på å være snill. Også havner jeg tilbake i det gamle mønsteret, og ikke bare når det gjelder gutter.Sier ja når jeg egentlig mener nei, sier ikke fra om noen tråkker over grensene mine og finner meg i ALT for mye. Men så plutselig oppdaget jeg nettopp det Hecuba sier at det Er forskjell på å være snill og å la seg tråkke på. Du må bare finne en balanse. Og det at jeg er snill og opptatt av å ta vare på de rundt meg vil jeg egentlig ikke forandre på, for det er nå en del av den jeg er.Og det å være snill er vel neppe en dårlig egenskap heller. Men det er utrolig viktig å ikke bikke over til dumsnill og finne seg i alt som kommer ens vei.Man kan fremdeles være et godt menneske selv om man sier meninga si, uansett om det er et klart og rungende nei. En annen ting jeg har lært meg er at så lenge du lar folk behandle deg som en dritt, så kan du ta deg f### på at de gjør det også. Endret 7. mars 2006 av ~Alwa~
Gjest Gjest Skrevet 7. mars 2006 #13 Skrevet 7. mars 2006 Det motsatte av snill med andre er ikke å være slem, men å ha respekt for seg selv og ta vare på seg selv også. (Være snill med seg selv) Det kan være vanskelig å komme seg ut av den vante tralten, men du må bevisstgjøre deg på at ingen andre tar hensyn til deg, så det må du selv gjøre. Grrrl riot!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå