Arv når man likevel ikke er biologisk barn (påvist etter fordelt arv)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ble det dokumentert den gang at det var forskudd på arv? Hvis ikke det er dokumentert gjelder det jo som gave uansett… 

Anonymkode: 590d9...26e

Ja, det ble det. 

Anonymkode: c81f8...582

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

På jakt etter enda en arv men bekymret for å bli sittende med bare en arv?

Anonymkode: 1c5cb...335

Overhodet ikke. Jeg vil Beholde det eneste jeg har igjen fra pappa. Dette er heller ikke mitt initiativ selvom jeg har mistenkt manglende biologisk relasjon til min pappa i sikkert 50 år. 

Anonymkode: c81f8...582

[Mim_madam]

Ville heller tatt en prat med advokat for å få noen profesjonelle råd istedet for diverse synsing av uviss kvalitet på et nettforum 🙂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ts her.

Jeg skal forsøke å oppklare:

jeg har ingen søsken, men min pappa hadde søsken, og de har flere barn. Pappa arvet huset fra sine foreldre, men kjøpte ut sine søsken. De (mine søskenbarn) vil da være biologiske arvinger, og ikke jeg. De vil antagelig ikke finne ut av dette dersom jeg ikke sier det selv. Vi har ikke kontakt da min pappa ikke hadde kontakt med sine søsken, men jeg vil være ærlig.

Jeg er ikke ute etter ny arv. Det er «den nye» familien som har tatt kontakt med meg og har lurt på om det kan være sannsynlig at deres slektning kan være min far. Dette har kommet frem etter rykter på bygda, og litt granskning av den aktuelle «pappaen» sine reiser og forretninger.

Ja, det er dokumentert at eiendommen ble gitt meg som forskudd på arv og at min mor ikke skulle ha eierrett selv om de ve gift. Hun sto aldri som eier av boligen selv om de bodde sammen. Dette er også dokumentert i en unnlatelse eller noe slikt.

jeg er fristet til å gjøre det fordi en del av meg alltid har mistenkt dette uten at noen noen gang har pratet om det til meg. Har nok noe med mors atferd å gjøre, mangelen på andre søsken, og det at jeg ikke er spesielt lik min pappa. Dette har gitt meg angst og skjør syke gjennom tidene. Jeg vil også «hjelpe» den andre familien som tok kontakt med meg, uten at det er helt klart for meg hvorfor de lurer. Jeg er delt av to grunner, den ene er fordi jeg er redd for en identitetskrise, den andre er fordi jeg er redd for å miste hjemmet min pappa er født og vokst opp i (ingen store økonomiske verdier, kun affeksjon for min del).

Anonymkode: c81f8...582

En DNA test vil ikke rokke med arven med mindre noen skulle gå til sak men hvem skulle det?

Anonymkode: 41ddc...2bf

[AnonymBruker]

Nei, det spiler ingen rolle. Juridisk er du din fars datter.

Anonymkode: 012b0...225

[AnonymBruker]

Grüner skrev (51 minutter siden):

Juridisk sett har ikke stebarn samme arverett som biologiske barn uten at det har blitt skrevet testamente.

Ble hun født i ekteskap, er hun juridisk sett hans barn. 

Anonymkode: 352ef...1b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

En DNA test vil ikke rokke med arven med mindre noen skulle gå til sak men hvem skulle det?

Anonymkode: 41ddc...2bf

Jeg tror jeg ville spilt med åpne kort til mine søskenbarn, og jeg tror nok de ville ønsket huset. I seg selv er det ikke store verdier, men noe er det jo… de ville nok stevnet meg for retten. Jeg klarer ikke miste dét båndet til pappa om han ikke er min biologiske pappa.

Jeg må nok kontakte advokat, ja. Dette ble en viktig ting å finne ut av for meg.

Anonymkode: c81f8...582

[Ulven]

Lever den mulige faren? 

Uansett synes jeg denne siden gir mye god informasjon om det du lurer på. https://www.oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/rettsmedisinske-fag/genetisk-slektskap/arverett-og-farskap

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han er ikke hennes far. Derfor bør og skal forskuddet selvfølgelig betales tilbake.  

Anonymkode: e5381...e4d

Du bør presisere at du her kun gir uttrykk for det du selv mener er moralsk riktig. 

Anonymkode: 09fe9...191

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han er ikke hennes far. Derfor bør og skal forskuddet selvfølgelig betales tilbake.  

Anonymkode: e5381...e4d

Juridisk er han det. Dersom du tenker at genetikk er det som gjør deg til noens barn eller foreldre - hvordan tenker du arv fra sæddonorer skal håndteres? Kartlegger man alle genetiske produkter og deler formue på antall?

Anonymkode: 08cb2...9ef

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ts her.

Jeg skal forsøke å oppklare:

jeg har ingen søsken, men min pappa hadde søsken, og de har flere barn. Pappa arvet huset fra sine foreldre, men kjøpte ut sine søsken. De (mine søskenbarn) vil da være biologiske arvinger, og ikke jeg. De vil antagelig ikke finne ut av dette dersom jeg ikke sier det selv. Vi har ikke kontakt da min pappa ikke hadde kontakt med sine søsken, men jeg vil være ærlig.

Jeg er ikke ute etter ny arv. Det er «den nye» familien som har tatt kontakt med meg og har lurt på om det kan være sannsynlig at deres slektning kan være min far. Dette har kommet frem etter rykter på bygda, og litt granskning av den aktuelle «pappaen» sine reiser og forretninger.

Ja, det er dokumentert at eiendommen ble gitt meg som forskudd på arv og at min mor ikke skulle ha eierrett selv om de ve gift. Hun sto aldri som eier av boligen selv om de bodde sammen. Dette er også dokumentert i en unnlatelse eller noe slikt.

jeg er fristet til å gjøre det fordi en del av meg alltid har mistenkt dette uten at noen noen gang har pratet om det til meg. Har nok noe med mors atferd å gjøre, mangelen på andre søsken, og det at jeg ikke er spesielt lik min pappa. Dette har gitt meg angst og skjør syke gjennom tidene. Jeg vil også «hjelpe» den andre familien som tok kontakt med meg, uten at det er helt klart for meg hvorfor de lurer. Jeg er delt av to grunner, den ene er fordi jeg er redd for en identitetskrise, den andre er fordi jeg er redd for å miste hjemmet min pappa er født og vokst opp i (ingen store økonomiske verdier, kun affeksjon for min del).

Anonymkode: c81f8...582

Du er juridisk barn av din far. Du er sosialt og historisk barn av din far. Ja, kanskje er det slikt at du ikke har DNA fra han, men ellers er han din (nå avdøde) far. 

Hvis du ønsker å endre på det juridiske må du ta saken til retten.

[nordlending]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Juridisk er han det. Dersom du tenker at genetikk er det som gjør deg til noens barn eller foreldre - hvordan tenker du arv fra sæddonorer skal håndteres? Kartlegger man alle genetiske produkter og deler formue på antall?

Anonymkode: 08cb2...9ef

Sæddonor blir noe helt annet. Det kan reises farsskapssak dersom det mistenkes at noen andre enn oppgitt far er far. Ved sæddonasjon blir det på en måte som at barnet er adoptert, og barnet er juridisk far sitt barn. 

[AnonymBruker]

Hvis det er familien til din potensielle biologiske far som har tatt kontakt med deg, kan dere ikke bare bestille tester fra myheritage eller lignende? Trenger ikke å gjøre det noe «offisielt» som potensielt kan påvirke noe arv, selv om jeg ikke tror du ville blitt fratatt arv uansett. Da får dere i hvert fall sjekket om det er noe biologisk tilknytning mellom dere.

Anonymkode: 90a7e...8bb

[AnonymBruker]

Saken er uansett foreldet, så du kan puste ut, TS. 

I henhold til arveloven (ny arvelov) § 71 foreldes arveretten ti år etter arvelaterens død. Dette gjelder også for de som ikke har kunnskap om at de er arvinger. For å avbryte foreldelsen må arvingen gjøre krav på arv innenfor fristen.

Anonymkode: 607e8...09d

[AnonymBruker]

Man har bare plikt arv til egne barn også, har man ikke barn kan man gjøre hva man vil med sine penger og testamentere den bort. Så nei søskenbarna dine kan ikke kreve noe av deg uansett. Det er ditt❤️

Anonymkode: 5ea12...539

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Man har bare plikt arv til egne barn også, har man ikke barn kan man gjøre hva man vil med sine penger og testamentere den bort. Så nei søskenbarna dine kan ikke kreve noe av deg uansett. Det er ditt❤️

Anonymkode: 5ea12...539

Dette.

at han gav deg forskudd på arv har ingenting å si da disse søskenbarna uansett ikke har krav på noe fra han. Han gav det til deg, han kunne gi det til hvem han ville. Han har ingen andre barn.

Anonymkode: c09d2...f1d

[CAPS LOCK]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Om jeg ikke er hans biologiske barn, og mine da ikke-biologiske søskenbarn finner dette ut, kan de da kreve det som ble gitt meg i forskudd på arv for nesten 30 år siden?  

Anonymkode: c81f8...582

Nei, for hvis du ikke er hans barn, så er du heller ikke hans arving, og da var ikke overføringen av huset til deg forskudd på arv, men bare en vanlig gave. Forskudd på arv forutsetter nemlig at du er hans slektsarving 

Dette står i lov om arv og dødsboskifte § 75: "Har en livsarving mottatt en ytelse av økonomisk verdi fra arvelateren, skal ytelsen avkortes i livsarvingens arv hvis dette var satt som en betingelse for ytelsen. En betingelse om avkorting bør være skriftlig og gjort kjent for de andre livsarvingene."

Lov om arv og dødsboskifte (arveloven) - Kapittel 9. Avtaler om arv - Lovdata

[AnonymBruker]

Ulven skrev (2 timer siden):

Lever den mulige faren? 

Uansett synes jeg denne siden gir mye god informasjon om det du lurer på. https://www.oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/rettsmedisinske-fag/genetisk-slektskap/arverett-og-farskap

Tusen takk! Jeg kan ikke tenke meg at han lever, men jeg vet ikke. 
 

ts

Anonymkode: c81f8...582

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (2 timer siden):

Du er juridisk barn av din far. Du er sosialt og historisk barn av din far. Ja, kanskje er det slikt at du ikke har DNA fra han, men ellers er han din (nå avdøde) far. 

Hvis du ønsker å endre på det juridiske må du ta saken til retten.

Takk❤️

jeg ønsker overhodet ikke å endre det juridisk! Nå har jeg tenkt, og jeg vil ikke vite. Han er min pappa. Å få vite noe annet ville blitt for vondt og vanskelig, bare det å tenke på det gir meg ekstremt høy puls og vondt i brystet. 

Anonymkode: c81f8...582

[AnonymBruker]

Takk for svar, alle sammen. 
 

uavhengig av huset så har jeg bestemt meg for at jeg ikke vil vite. Det er for vondt for meg.

takk igjen!

ts

Anonymkode: c81f8...582