Arv når man likevel ikke er biologisk barn (påvist etter fordelt arv)

[AnonymBruker]

Jeg er i en situasjon der jeg er ganske sikker på at min registrerte far ikke er min biologiske far. Jeg har hatt en aning om dette hele livet, men har først nå, i 60-årene og med døde foreldre, jeg har fått mer informasjon som kan tyde på at mine mistanker stemmer. 
 

jeg vet ikke om min pappa også hadde mistanker, men jeg var hans øyesten, det var han som var min primære omsorgsperson, og han som står som far i alle papirer. Han hadde ingen andre barn enn meg.
 

Før han døde fikk jeg forskudd på arv; huset både han og jeg vokste opp i. Dette overtok jeg for 20-30 år siden, husker ikke nøyaktig. Dette er alt jeg har igjen etter ham, og affeksjonen er enorm. 
 

jeg er nå i en prosess hvor jeg lurer på om jeg skal gå videre å finne mer ut av hvem som kan være min biologiske far. Det har vært vondt å leve i uvisshet så lenge. Det er mye som stopper meg, mest at jeg tror det vil gi meg en identitetskrise, men nå som jeg har en meget aktuell kandidat som far, så tenker jeg at jeg må… for å få ro, slippe uvissheten som gir meg angst. 
 

men så tenker jeg at jeg kanskje må gi fra meg arven min, huset hans, huset mitt. Om jeg ikke er hans biologiske barn, og mine da ikke-biologiske søskenbarn finner dette ut, kan de da kreve det som ble gitt meg i forskudd på arv for nesten 30 år siden?  Jeg tåler ikke sorgen over å miste den eneste tilknytningen jeg har igjen etter ham. 

Anonymkode: c81f8...582

[AnonymBruker]

Ikke bland inn arv i dette. Faren din ønsket at du skulle arve han.

Vil du virkelig offentliggjøre resultatet uansett 

Anonymkode: a89fd...946

[AnonymBruker]

Arv kan bestrides 10 år etter at den er utdelt. Så hvis du har fått arv som rettmessig ikke var din, eller det om 9 år kommer arvinger inn i bildet så er det mulig arvingene må gi fra seg den arven de har fått. 

Anonymkode: e5381...e4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ikke bland inn arv i dette. Faren din ønsket at du skulle arve han.

Vil du virkelig offentliggjøre resultatet uansett 

Anonymkode: a89fd...946

Han er ikke hennes far. Derfor bør og skal forskuddet selvfølgelig betales tilbake.  

Anonymkode: e5381...e4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han er ikke hennes far. Derfor bør og skal forskuddet selvfølgelig betales tilbake.  

Anonymkode: e5381...e4d

Hun fikk denne arven for 20-30 år siden, da må vel den saken være foreldet? Og uansett, han ønsket å gi ts denne arven, og så lenge han levde, kunne han vel gi den arven til hvem han ville?

Anonymkode: 6634b...02f

[AnonymBruker]

Veldig sikker på at dette ikke har tilbakevirkende kraft, han var din juridiske far på det tidspunktet. Dersom du er veldig i tvil må du heller ta kontakt med en advokat. 

Anonymkode: 1c93d...854

[petterm]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han er ikke hennes far. Derfor bør og skal forskuddet selvfølgelig betales tilbake.  

Anonymkode: e5381...e4d

Hvorfor skal det tilbakeføres?

Det har gått mer enn 10 år siden utdelingen.

[Grüner]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ikke bland inn arv i dette. Faren din ønsket at du skulle arve han.

Vil du virkelig offentliggjøre resultatet uansett 

Anonymkode: a89fd...946

Juridisk sett har ikke stebarn samme arverett som biologiske barn uten at det har blitt skrevet testamente.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Veldig sikker på at dette ikke har tilbakevirkende kraft, han var din juridiske far på det tidspunktet. Dersom du er veldig i tvil må du heller ta kontakt med en advokat. 

Anonymkode: 1c93d...854

Dette☝️

Anonymkode: 41ddc...2bf

[Glx]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han er ikke hennes far. Derfor bør og skal forskuddet selvfølgelig betales tilbake.  

Anonymkode: e5381...e4d

Hvordan vet du det? Per dags dato er jo han hennes biologiske far, inntil det motsatte er bevist.

[AnonymBruker]

Grüner skrev (Akkurat nå):

Juridisk sett har ikke stebarn samme arverett som biologiske barn uten at det har blitt skrevet testamente.

Nå har ts vert juridisk barn av sin far, da regnes ikke ts som stebarn.

Anonymkode: 41ddc...2bf

[AnonymBruker]

Din far har jo skrevet under på fødselsattest osv. da regnes han som din juridiske far uansett. Mange som har andre biologiske fedre, men er uansett den som står på fødselsattesten som er far, med mindre man går til retten og endrer dette selv. 

Anonymkode: ad545...204

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

jeg er nå i en prosess hvor jeg lurer på om jeg skal gå videre å finne mer ut av hvem som kan være min biologiske far.

men så tenker jeg at jeg kanskje må gi fra meg arven min, huset hans, huset mitt.

Anonymkode: c81f8...582

På jakt etter enda en arv men bekymret for å bli sittende med bare en arv?

Anonymkode: 1c5cb...335

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg er i en situasjon der jeg er ganske sikker på at min registrerte far ikke er min biologiske far. Jeg har hatt en aning om dette hele livet, men har først nå, i 60-årene og med døde foreldre, jeg har fått mer informasjon som kan tyde på at mine mistanker stemmer. 
 

jeg vet ikke om min pappa også hadde mistanker, men jeg var hans øyesten, det var han som var min primære omsorgsperson, og han som står som far i alle papirer. Han hadde ingen andre barn enn meg.
 

Før han døde fikk jeg forskudd på arv; huset både han og jeg vokste opp i. Dette overtok jeg for 20-30 år siden, husker ikke nøyaktig. Dette er alt jeg har igjen etter ham, og affeksjonen er enorm. 
 

jeg er nå i en prosess hvor jeg lurer på om jeg skal gå videre å finne mer ut av hvem som kan være min biologiske far. Det har vært vondt å leve i uvisshet så lenge. Det er mye som stopper meg, mest at jeg tror det vil gi meg en identitetskrise, men nå som jeg har en meget aktuell kandidat som far, så tenker jeg at jeg må… for å få ro, slippe uvissheten som gir meg angst. 
 

men så tenker jeg at jeg kanskje må gi fra meg arven min, huset hans, huset mitt. Om jeg ikke er hans biologiske barn, og mine da ikke-biologiske søskenbarn finner dette ut, kan de da kreve det som ble gitt meg i forskudd på arv for nesten 30 år siden?  Jeg tåler ikke sorgen over å miste den eneste tilknytningen jeg har igjen etter ham. 

Anonymkode: c81f8...582

Er det følelsene dine du er mest opptatt av her, eller at du skal miste bolig og andre jordiske verdier? 

Er du genuint opptatt av å finne ut av hvem som r din biologiske far, så bryr du deg ikke om døde ting.

En advokat vil enkelt kunne svare deg på det du lurer på om det har rot i virkeligheten da?

Anonymkode: 04bf5...442

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

På jakt etter enda en arv men bekymret for å bli sittende med bare en arv?

Anonymkode: 1c5cb...335

Det er og et argument, ja. Men tror vi på denne historien?

Anonymkode: 04bf5...442

[AnonymBruker]

Din far har ved å være gift med din mor aksepert å være far etter Pater Est reglene. Alle barn blir regnet for å være barn av den mor er gift med hvis ikke far, mor, barn eller den som mener han er far reiser en sak. 

 

Anonymkode: 4fbe3...22e

[AnonymBruker]

La det ligge.

Anonymkode: fc9a5...ea4

[AnonymBruker]

Jeg kommer fra en familie der et av søsknene ville ha bekreftelse om hn hadde en annen far enn oss andre. 
For å få svar så måtte en av oss og en fra familien til den andre aktuelle faren være med på  DNA- testing. 
Det er vanskelig å holde en sånn testing anonymt hvis ikke du får en avtale med denne «andre « faren , om han lever da. 
Hvis ikke må du ty til etterkommere , og da blir det gjerne et oppstyr . 
Det ble det her iallefall. 
Reaksjoner vil komme, og selv om du får beholde arven etter faren du har vokst opp med så vil det komme følelser og reaksjoner utenfra som du ikke kan kontrollere. 

Tenk deg om før du gjennomfører en DNA test 

Anonymkode: f0241...d07

[AnonymBruker]

Ble det dokumentert den gang at det var forskudd på arv? Hvis ikke det er dokumentert gjelder det jo som gave uansett… 

Anonymkode: 590d9...26e

[AnonymBruker]

Ts her.

Jeg skal forsøke å oppklare:

jeg har ingen søsken, men min pappa hadde søsken, og de har flere barn. Pappa arvet huset fra sine foreldre, men kjøpte ut sine søsken. De (mine søskenbarn) vil da være biologiske arvinger, og ikke jeg. De vil antagelig ikke finne ut av dette dersom jeg ikke sier det selv. Vi har ikke kontakt da min pappa ikke hadde kontakt med sine søsken, men jeg vil være ærlig.

Jeg er ikke ute etter ny arv. Det er «den nye» familien som har tatt kontakt med meg og har lurt på om det kan være sannsynlig at deres slektning kan være min far. Dette har kommet frem etter rykter på bygda, og litt granskning av den aktuelle «pappaen» sine reiser og forretninger.

Ja, det er dokumentert at eiendommen ble gitt meg som forskudd på arv og at min mor ikke skulle ha eierrett selv om de ve gift. Hun sto aldri som eier av boligen selv om de bodde sammen. Dette er også dokumentert i en unnlatelse eller noe slikt.

jeg er fristet til å gjøre det fordi en del av meg alltid har mistenkt dette uten at noen noen gang har pratet om det til meg. Har nok noe med mors atferd å gjøre, mangelen på andre søsken, og det at jeg ikke er spesielt lik min pappa. Dette har gitt meg angst og skjør syke gjennom tidene. Jeg vil også «hjelpe» den andre familien som tok kontakt med meg, uten at det er helt klart for meg hvorfor de lurer. Jeg er delt av to grunner, den ene er fordi jeg er redd for en identitetskrise, den andre er fordi jeg er redd for å miste hjemmet min pappa er født og vokst opp i (ingen store økonomiske verdier, kun affeksjon for min del).

Anonymkode: c81f8...582