Ensomhet..

[AnonymBruker]

Jeg har over en periode på 1-2 år vært syk og ikke hatt overskudd til å gjøre mye sosialt utenom jobb. I løpet av denne tiden har jeg glidd litt fra vennene mine og det sosiale livet mitt. Nå når jeg begynner å føle meg bedre har det gått opp for meg hvor lite sosial jeg faktisk er, og savner veldig å ha et sosialt nettverk. 
 

Problemet er at jeg er så redd for å være til bry/presse meg på folk som kanskje ikke vil ha noe med meg å gjøre. Er også skikkelig dårlig i small talk (synes det er forferdelig kjedelig, og interesserer meg egentlig ikke så mye for tilfeldige folk). For eksempel når jeg følger barnet mitt på fritidsaktivitet/andre sosiale tilstelninger, så setter jeg meg aldri sammen med andre foreldre jeg ikke kjenner fra før. Setter meg heller i utkanten, og så får heller andre komme til meg om de vil. På en måte er det jo min egen feil at jeg er ensom, siden jeg selv velger å holde meg på utsiden. På en annen side har jeg veldig lyst til å være mer utadvendt, men det er ikke naturlig for meg. Er veldig initiativrik overfor de få vennene jeg har, så det er nye relasjoner jeg ikke får helt dreisen på. 
 

Er det flere som har det på denne måten og funnet en måte å håndtere det på? Hva gjorde dere for å løse det? Det er jo enkelt å si at det «bare» er å tvinge seg til å sosialisere mer, men hadde det vært så enkelt hadde jeg gjort det for lenge siden ☺️

Anonymkode: 353d1...bae

[AnonymBruker]

Dersom noen sitter alene i utkanten, tror jeg ofte de har satt seg der for å være alene. Når noen sitter mer midt på, eller nærme der barna er, setter jeg meg oftere ned i nærheten og småprater. Slik tror jeg mange gjør det, muligens litt ubevisst. Det er ikke alltid så lett slike ting. Mange av oss småprater bare helt uhøytidelig med de som virker interessert i det, og stenger ikke de andre ute med vilje. Du må nok prøve å vise litt initiativ selv, for den jengse nordmann er veldig opptatt av å ikke forstyrre de som ikke virker interessert i kontakt. Det skal ikke så mye til, et nikk og gå bort og si «javel» ( eller det som er deres lokale hilsen). , så er man ofte i gang. 

Anonymkode: eacc3...c7e

[AnonymBruker]

P.s ingen synes småprat er spennende. Det er tørrprat for å bryte isen. 

Anonymkode: eacc3...c7e

[Stor pike]

Jeg bor alene nå etter mange år som gift. Jeg småprater hele tiden. Til meg selv, til kaffemaskinen, til tv-en (jeg kjefter på teite reklamer). Kanskje ikke det du tenkte på...

[AnonymBruker]

Den tørrpraten er jo ofte første steg til å bli bekjente, som så kan bli venner.

Kanskje det er enklere for deg å engasjere deg i noe helt spesifikt hvor man møtes der av samme grunn, felles interesse. Alt fra en hobby, lære noe nytt, frivillig arbeid. Gå på utstillinger, på museet, på åpne dager, konserter, foredrag - det er mye som ikke koster noe eller som koster lite. Bibliotekene har mange steder lesestunder, eller en av bibliotekarene forteller om en bok, det er også foredrag der innimellom. Noen museer og bibliotker har ulike arrangementer hvor man kan møte andre helt uformelt (håndarbeidskvelder, håndtverkskvelder).

Jeg innså en gang at hvis jeg ønsket å få et større nettverk så måtte jeg selv vise andre at jeg ville bli kjent, for jeg kan ikke forvente at andre skal tro at jeg vil ha kontakt hvis jeg gir alle tegn til å ikke ville ha kontakt. Så jeg måtte rett og slett ut av komfortsonen, for jeg innså at ensomheten er mer skadelig enn å føle at man kanskje er litt klumsete eller dummer seg litt ut eller innimellom blir avvist. Jeg fant ut at så lenge jeg er hyggelig, så er folk flest også hyggelige. Så blir det til at man snakker med mange ulike folk, og en gang iblant så dukker det opp noen som utvikler seg til gode venner, og i mellomtiden har man gjerne skaffet seg flere nye bekjente som også har en misjon i et mer distansert nettverk, noen å hilse på, noen å snakke med om enkeltting man kanskje oppdager man har litt felles interesse i. Eller bare noen som hilser, snakker om været og lurer på hvordan det går. Vi trenger alle å være en del av noe litt større på en eller annen måte, og der har faktisk bekjente også en funksjon.

Jeg liker i utgangspunktet få, men gode venner, men har etter langvarig sykdom oppdaget at også bekjente har en viktig funksjon i et slikt litt større nettverk. Man blir rett og slett mindre sårbar om man har litt flere å spille på, føler seg ikke så alene, selv om venner kanskje er opptatt. Jeg oppdaget også at det å ha vært så syk som jeg har vært, det gjør at man endrer seg litt, så jeg oppdaget at jeg ikke lenger hadde like mye til felles med noen tidligere venner, så da var det også viktig å få nye venner som jeg møter som den jeg er i dag.

Du må rett og slett tørre å gå ut av komfortsonen din, Ts! Og jo, det er faktisk så lett... og så utfordrende!

Du er mor, du har født, du har holdt ut sykdom, du har mer styrke og krefter i deg enn du tror, Ts!

Anonymkode: fe47c...1ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 Det skal ikke så mye til, et nikk og gå bort og si «javel» ( eller det som er deres lokale hilsen). , så er man ofte i gang. 

Anonymkode: eacc3...c7e

😂😂😂 Det er vel bare dere sørlendinger som har så fryktelig lokal hilsen. De fleste andre har vel en variant av hei/morn osv….

Anonymkode: c8f84...671

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

. Er også skikkelig dårlig i small talk (synes det er forferdelig kjedelig, og interesserer meg egentlig ikke så mye for tilfeldige folk). For eksempel når jeg følger barnet mitt på fritidsaktivitet/andre sosiale tilstelninger, så setter jeg meg aldri sammen med andre foreldre jeg ikke kjenner fra før. Setter meg heller i utkanten, og så får heller andre komme til meg om de vil

Anonymkode: 353d1...bae

Dette er jo en forferdelig dårlig holdning! Så jeg skal gå bort til deg for å komme i prat, og så merker jeg at du synes det er «forferdelig kjedelig» og at du ikke interesserer deg for meg fordi jeg er «tilfeldig»? 

Ehhh, nei, dette får du IKKE et sosialt nettverk av.

 

 

Anonymkode: c8f84...671

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

😂😂😂 Det er vel bare dere sørlendinger som har så fryktelig lokal hilsen. De fleste andre har vel en variant av hei/morn osv….

Anonymkode: c8f84...671

😂😂 det var bare et forsøk på å være litt uhøytidelig 😉 sier ikke f.eks. bergensere «går i?» ? mente bare at ts behøver ikke overtenke hva hun skal si til de andre. Man setter seg bare ned og sier hei, men man må signalisere litt at man er åpen for kontakt. Ts sier hun setter seg for seg selv, og så må andre komme bort dersom de vil. Jeg tar sjeldent kontakt dersom noen har satt seg «tydelig» borte fra andre, eller fra de mest tilgjengelige setene. Nettopp fordi jeg tror de vil være i fred, og da vil ikke jeg forstyrre de med småbablingen  min 😉 

Anonymkode: eacc3...c7e