AnonymBruker Skrevet 19. januar #1 Skrevet 19. januar Hver ettermiddag, hver helg og hver ferie har han ingen planer eller ønsker annet enn å sitte inne, time etter time. Foreslår jeg noe, er det en lang diskusjon før han blir med motvillig og bidrar kun med dårlig stemning og sutring fordi han er kald og vil hjem. Vi har barn, og jeg må tvinge han ut døren slik at de i det minste får litt frisk luft. Stort sett et det jeg som tar de med ut. Jeg som leker på lekeplassen. Jeg som er ute med andre foreldre. Jeg som har dårlig samvittighet over at de ikke kommer seg i skibakkene og på fisking. Alt han vil, er å tøfle rundt i joggedress og surmule. Og når barna sloss eller det blir dårlig stemning, får de kjeft. Og sånn går dagene. Anonymkode: db16c...012 1 7 2
AnonymBruker Skrevet 19. januar #2 Skrevet 19. januar Du visste vel hvem du valgte til partner, og far til dine barn? Litt sent å klage nå, når du har valgt det for deg selv. Anonymkode: 565f5...636 10 2
AnonymBruker Skrevet 19. januar #3 Skrevet 19. januar AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Hver ettermiddag, hver helg og hver ferie har han ingen planer eller ønsker annet enn å sitte inne, time etter time. Foreslår jeg noe, er det en lang diskusjon før han blir med motvillig og bidrar kun med dårlig stemning og sutring fordi han er kald og vil hjem. Vi har barn, og jeg må tvinge han ut døren slik at de i det minste får litt frisk luft. Stort sett et det jeg som tar de med ut. Jeg som leker på lekeplassen. Jeg som er ute med andre foreldre. Jeg som har dårlig samvittighet over at de ikke kommer seg i skibakkene og på fisking. Alt han vil, er å tøfle rundt i joggedress og surmule. Og når barna sloss eller det blir dårlig stemning, får de kjeft. Og sånn går dagene. Anonymkode: db16c...012 Og det livet er du lykkelig i? Anonymkode: b3ee4...d21 1 1
AnonymBruker Skrevet 19. januar #4 Skrevet 19. januar Høres ut som du vil få det lettere som alenemor. Du gjør jo allerede alt med barna, men da slipper du en sur og tafatt gubbe! Anonymkode: de278...b19 2 22
AnonymBruker Skrevet 19. januar #5 Skrevet 19. januar Har du prøvd å be ham skjerpe seg? Anonymkode: 332ca...ea9
NiceOrNothing Skrevet 19. januar #6 Skrevet 19. januar AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Høres ut som du vil få det lettere som alenemor. Du gjør jo allerede alt med barna, men da slipper du en sur og tafatt gubbe! Anonymkode: de278...b19 Enig . Kvitt deg med den største ungen . De blir aldri bedre . ( snakker av erfaring ) . 11 3
frøkna Skrevet 19. januar #7 Skrevet 19. januar Ville foreslått familievernkontoret og hvis det ikke fungerer ville jeg vurdert alenemor tilværelsen.. Er dette personligheten hans eller kan han være deprimert? 7 1
exictence Skrevet 19. januar #8 Skrevet 19. januar Spør ham om hva han tenker rundt det å gi barna gode sunne opplevelser i barndommen. Hva satte han selv pris på som barn og likte å gjøre? 8
AnonymBruker Skrevet 19. januar #9 Skrevet 19. januar AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Høres ut som du vil få det lettere som alenemor. Du gjør jo allerede alt med barna, men da slipper du en sur og tafatt gubbe! Anonymkode: de278...b19 NiceOrNothing skrev (2 minutter siden): Enig . Kvitt deg med den største ungen . De blir aldri bedre . ( snakker av erfaring ) . Disse argumentene kommer alltid😂😂. Bli alene og gjør absolutt alt selv😂😂😂. Som om partneren er klinisk død😂 Anonymkode: f7389...858 5
AnonymBruker Skrevet 19. januar #10 Skrevet 19. januar exictence skrev (3 minutter siden): Spør ham om hva han tenker rundt det å gi barna gode sunne opplevelser i barndommen. Hva satte han selv pris på som barn og likte å gjøre? Kan jo hende han likte å henge hjemme i joggedress. Anonymkode: 5bb52...c2d 2
AnonymBruker Skrevet 19. januar #11 Skrevet 19. januar Her hadde jeg stilt ultimatum: skjerp deg, bidra med ungene, delta i familielivet - hvis ikke blir du slene. Skal ungene vokse opp med det der som «forbilde» Har han vært sånn alltid? Som andre sier. Bedre å være alene enn å ha en surpomp som ikke bidrar til et positivt familieliv i hus.. Anonymkode: bba2c...2bf 3
NiceOrNothing Skrevet 19. januar #12 Skrevet 19. januar AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Disse argumentene kommer alltid😂😂. Bli alene og gjør absolutt alt selv😂😂😂. Som om partneren er klinisk død😂 Anonymkode: f7389...858 Nei , men man har jo alltid ett valg . Å hvis han er generelt negativ og lite deltagende så drar han jo alle sammen ned . 3 1
AnonymBruker Skrevet 19. januar #13 Skrevet 19. januar AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Disse argumentene kommer alltid😂😂. Bli alene og gjør absolutt alt selv😂😂😂. Som om partneren er klinisk død😂 Anonymkode: f7389...858 Selvrespekt, kalles det. Jeg gjør gjerne mer jobb totalt, om det betyr at jeg ikke må ta vare på en mannebaby i det daglige. Anonymkode: 565f5...636 2 5
AnonymBruker Skrevet 19. januar #14 Skrevet 19. januar Han høres jo veldig sliten eller deprimert ut. Kanskje han trenger hjelp til å endre livssituasjonen, få ny jobb, eller kanskje han ikke trives i familielivet eller forholdet? Anonymkode: 36439...4e5 2 1
AnonymBruker Skrevet 19. januar #15 Skrevet 19. januar AnonymBruker skrev (23 minutter siden): Hver ettermiddag, hver helg og hver ferie har han ingen planer eller ønsker annet enn å sitte inne, time etter time. Foreslår jeg noe, er det en lang diskusjon før han blir med motvillig og bidrar kun med dårlig stemning og sutring fordi han er kald og vil hjem. Vi har barn, og jeg må tvinge han ut døren slik at de i det minste får litt frisk luft. Stort sett et det jeg som tar de med ut. Jeg som leker på lekeplassen. Jeg som er ute med andre foreldre. Jeg som har dårlig samvittighet over at de ikke kommer seg i skibakkene og på fisking. Alt han vil, er å tøfle rundt i joggedress og surmule. Og når barna sloss eller det blir dårlig stemning, får de kjeft. Og sånn går dagene. Anonymkode: db16c...012 Er dere begge i 100% stilling? Anonymkode: 1dbfc...981
Kygos Skrevet 19. januar #16 Skrevet 19. januar AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Selvrespekt, kalles det. Jeg gjør gjerne mer jobb totalt, om det betyr at jeg ikke må ta vare på en mannebaby i det daglige. Anonymkode: 565f5...636 Kanskje han er deprimert og mangler livsglede og motivasjon? Har du tenkt grundig på dette? Er det noe du kan gjøre annet enn å anse han som tafatt? Han må gjøre jobben med å identifisere problemet og ta tak i det selv, men måten du møter dette på er av stor betydning. Er det noe i livet hans som er vanskelig akkurat nå? Alternativt så er han bare sånn, og da må du velge om du kan leve med det. Folk er som de er. 2
AnonymBruker Skrevet 19. januar #17 Skrevet 19. januar AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Disse argumentene kommer alltid😂😂. Bli alene og gjør absolutt alt selv😂😂😂. Som om partneren er klinisk død😂 Anonymkode: f7389...858 I noen tilfeller er jo partner mer en byrde enn til hjelp. Det er ingen dans på roser å være alenemor/delt omsorg, men hun slipper å bruke masse energi på å diskutere med han, og på at han er sur og ødelegger stemningen både når de er ute og når de er hjemme. TS, jeg hadde dratt han med på familieverkontoret/parterapi. Som en siste utvei, det kan hjelpe med å gi dere verktøy til å løse dette og få han til å forstå deg, og kanskje du også til å forstå han - kan jo være han er deprimert, eller det kan være at han synes det er vanskelig å leve opp til at du har for mye dårlig samvittighet for ting (hvem vet, det kan jo være du er litt mer nevrotisk enn du trenger å være). Eller så finner dere ut at dere skal gå hver deres vei. Familielivet fungerer jo ikke som det er i dag. Start med å prate med han om det, i fredstid. Ikke en diskusjon men en samtale. Ikke anklager men møte hverandre med forståelse for hvordan man får den andre til å føle seg. Men sånn ja.. noen burde jo ikke bli foreldre, de skal bare leve videre mer eller mindre som vanlig etterpå og bare tenke på seg selv. Og tåler dårlig at andre skal settes først 24/7. Anonymkode: 6a17d...1b6 1
AnonymBruker Skrevet 19. januar #18 Skrevet 19. januar AnonymBruker skrev (34 minutter siden): Disse argumentene kommer alltid😂😂. Bli alene og gjør absolutt alt selv😂😂😂. Som om partneren er klinisk død😂 Anonymkode: f7389...858 Man kan ikke endre voksne mennesker. Man må ta valget om man vil leve med dette eller kvitte seg med den ekstra ungen. Anonymkode: 3e463...9a7 3 1
AnonymBruker Skrevet 19. januar #19 Skrevet 19. januar Man må ikke elske utendørsliv for å ikke være tafatt. Men noe må han jo finne på med ungene. Anonymkode: 02325...fe6 3
AnonymBruker Skrevet 19. januar #20 Skrevet 19. januar Kygos skrev (29 minutter siden): Kanskje han er deprimert og mangler livsglede og motivasjon? Har du tenkt grundig på dette? Er det noe du kan gjøre annet enn å anse han som tafatt? Han må gjøre jobben med å identifisere problemet og ta tak i det selv, men måten du møter dette på er av stor betydning. Er det noe i livet hans som er vanskelig akkurat nå? Alternativt så er han bare sånn, og da må du velge om du kan leve med det. Folk er som de er. Jeg har vært lykkelig gift med en veldig aktiv og påskrudd mann i 20 år nå. Så fatter ikke hvorfor du siterer meg? Om en av oss har en tung periode så er vi åpne om det, og snakker da godt sammen og finner praktiske løsninger. Anonymkode: 565f5...636
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå