Folk som utdanner seg til psykologer - har de alltid «bagasje»?

[AnonymBruker]

Jeg sitter med en følelse av at folk som begynner på psykologistudiet ikke er helt «mainstream» folk - at de alle sammen har med seg en bagasje i form av at seg selv hadde hatt bruk for psykolog i barne/ungdomsårene eller er preget av noe negativt fra oppveksten. 
Jeg leste nettopp om psykologen som har gitt ut boka Instukid. Merkelige uttalelser som «Hun påpeker også det hun opplevde som et skjevt maktforhold mellom ansatte og pasientene» Ja, det skulle vel bare mangle, tenker jeg da. Hvis barn og unge på barnevernsinstitusjon skulle ha like mye makt som ansatte, lurer jeg på hvordan det ville sett ut.

Det får meg til å tenke at en psykolog ikke alltid er løsningen når det roter seg til i hodet. Det er mye underlig der ute i behandlingsapparatet.

Anonymkode: 3e303...4d5

[AnonymBruker]

Har ikke alle noen form for bagasje? Ville vært leit om psykologer ikke var vanlige folk.. 

Anonymkode: 97833...0fe

[AnonymBruker]

Dette er bare vrøvl. 

Anonymkode: 767ed...214

[AnonymBruker]

Alle har bagasje

Anonymkode: cacd7...a92

[AnonymBruker]

Nja, jeg tror det er ganske vanlig at folk med masse barndomstraumer ØNSKER å bli psykolog, men sjelden de faktisk blir det. 

Derimot tror jeg det det er ganske vanlig at psykologer har sterke narsissistiske trekk, et slags frelses-kompleks. 

Anonymkode: 53722...ea4

[AnonymBruker]

Personlig tok jeg psykogiutdanning siden det var dekning av skolepenger i utlandet og det var det eneste faget man kunne få det for som ikke var rent realfag. 

Anonymkode: 7d77b...53e

[AnonymBruker]

Alle som har en hjelperolle ovenfor mennesker som sliter med noe, skal være obs på maktforholdet. Her må du nok utvide forståelsen av hva som menes med makt. Ingen påstår at et barn skal ha like mye makt som en voksen. Det handler om hvordan maktforholdet kan prege relasjonen.

Alle har bagasje med seg i livet, også psykologer. 

 Å snakke med en psykolog, er å snakke med en profesjonell som kan ha kunnskapen og verktøyene du selv kanskje mangler for å se/endre ting du sliter med.

Det er ikke alltid det er «match» mellom psykolog og pasient, og noen psykologer er bedre/dårligere enn andre. Slik er det jo med de fleste relasjoner.

 

 

Anonymkode: ab4eb...26e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg sitter med en følelse av at folk som begynner på psykologistudiet ikke er helt «mainstream» folk - at de alle sammen har med seg en bagasje i form av at seg selv hadde hatt bruk for psykolog i barne/ungdomsårene eller er preget av noe negativt fra oppveksten. 
Jeg leste nettopp om psykologen som har gitt ut boka Instukid. Merkelige uttalelser som «Hun påpeker også det hun opplevde som et skjevt maktforhold mellom ansatte og pasientene» Ja, det skulle vel bare mangle, tenker jeg da. Hvis barn og unge på barnevernsinstitusjon skulle ha like mye makt som ansatte, lurer jeg på hvordan det ville sett ut.

Det får meg til å tenke at en psykolog ikke alltid er løsningen når det roter seg til i hodet. Det er mye underlig der ute i behandlingsapparatet.

Anonymkode: 3e303...4d5

At man påpeker et skjevt maktforhold og hvordan det påvirker situasjonen så betyr ikke det at man mener at det er feil at det er skjevt.

Anonymkode: 7225b...6d8

[AnonymBruker]

Jeg har møtt flere psykologer som åpenbart ikke ha vært ute ei vinternatt før. De er som regel vanlige folk, med vanlig bagasje. Det er ikke enkelt å bli psykolog, eller å være det, det krever sterk psyke.

Anonymkode: 8f0f0...4e1

[AnonymBruker]

Det er gode tider for psykologer om dagen når helt vanlige følelser og hendelser i livet kvalifiserer til en diagnose og/eller blir sykeliggjort. Jeg tror ikke det er psykolog de fleste trenger, de trenger en god venn eller en trygg voksen med forstand.

Anonymkode: 3e303...4d5

[AnonymBruker]

Ikke alle, tror det er ulike årsaker som motiverer, som i de fleste yrker. Men har reagert på enkelte psykologer som ikke har vist særlig god følelsesmessig og relasjonsmessig kompetanse selv. Hvordan skal de da kunne gi gode råd og vise forståelse for klientene? 

Anonymkode: c2ff1...c11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.1.2025 den 7.54):

Jeg sitter med en følelse av at folk som begynner på psykologistudiet ikke er helt «mainstream» folk - at de alle sammen har med seg en bagasje i form av at seg selv hadde hatt bruk for psykolog i barne/ungdomsårene eller er preget av noe negativt fra oppveksten. 
Jeg leste nettopp om psykologen som har gitt ut boka Instukid. Merkelige uttalelser som «Hun påpeker også det hun opplevde som et skjevt maktforhold mellom ansatte og pasientene» Ja, det skulle vel bare mangle, tenker jeg da. Hvis barn og unge på barnevernsinstitusjon skulle ha like mye makt som ansatte, lurer jeg på hvordan det ville sett ut.

Det får meg til å tenke at en psykolog ikke alltid er løsningen når det roter seg til i hodet. Det er mye underlig der ute i behandlingsapparatet.

Anonymkode: 3e303...4d5

Det er i virkeligheten omvendt. Psykologi er et status-studie og har vært det i 30 år+, det vil si at de man møter som er psykolog har jobbet meget hardt for å komme inn og studere dette, og da har man stort sett et ryddig liv for å kunne være så dedikert som det krever at man er. Det tar seks år med mye teori og praksis å bli psykolog.

Det er derimot bra hvis smarte folk som også har livserfaring blir psykolog, fordi det er for mange som kun er superflinke som tar denne utdannelsen men som ikke takler jobbkravene, som vil si å stå i sterke følelser og møte andre mennesker på en god måte i livskriser og andre hendelser. Det er mye utbrenthet de tre første årene i jobb både for psykologer og leger.

Du virker korttenkt med den type tankegang, men du er kanskje ganske ung selv? Hun som har skrevet Instukid har jo unik og verdifull innsikt i hvordan best mulig møte mennesker i krise, dersom man jobber i en akuttavdeling e.l. Men du vil kanskje ha en psykolog som selv ikke har opplevd noe vanskelig?

Anonymkode: e3207...46a

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det stemmer, men det er nok veldig mange barnevernspedagoger og sosionomer som har fått bearbeidet en del barndomstraumer gjennom å ta det studiet!

Anonymkode: 69f81...e27

[AnonymBruker]

Som psykolog vil jeg nesten si det er motsatt. Uten at det heller er så positivt.

Det er så høye krav til å bli psykolog at det er en overvekt av skoleflinke jenter fra familier med høy sosioøkonomisk status. Mange har opplevd lite vansker i livet. 

 

Anonymkode: 0f511...5bd

[AnonymBruker]

Psykologer er den største gjengen med nolduser som finnes.

Anonymkode: b7256...84d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Psykologer er den største gjengen med nolduser som finnes.

Anonymkode: b7256...84d

Og hvordan argumenterer du for synet ditt?

Anonymkode: e3207...46a

[Humas]

Jeg tror ikke de fleste psykologer har klart å sette seg inn i hvordan traumer og overgrep kan lamme en person. Jeg fikk veldig lite ut av psykologer etter hvert, og 1600/timen hadde jeg ikke råd til. Går til en sjelesørger gratis, hun ser ‘hele meg’, og jeg jobber med å tilgi og integrere ‘bagasjen’ til noe jeg selv kan bruke etter hvert. Sårbarheten/tålegrensen til hver enkelt er veldig forskjellig. For noen kan det hjelpe med ‘spiritualitet’, jeg tror (og har opplevd’ mer enn at vi bare er ‘kjøtt og blod’. Det kan også handle om å få jobbet seg gjennom traumer basert på hvor personen befinner seg, det kan ofte ta veldig mange år før man selv forstår hva som er ‘deg’ når du har jobbet deg gjennom og lært på en sunn måte å leve med traumene. Jeg har til gode å få god nok hjelp av psykolog, sjelesørgeren har vært det som får meg videre. Jeg tror faktisk vi har en sjel, som kan både ‘ødelegges’ og repareres om det gjøres rett