Det å poste på SM hele tiden etter dødsfall?

[AnonymBruker]

Er dette vanlig? Jeg mistet en svært nær slektning for ett år siden, og en slektning av meg mistet også denne personen som de var svært nær. Slektningen poster støtt og stadig lange meldinger om hvor lei seg personen er, hvordan personen skal klare å leve. Alt handler om sorgen til denne personen. 
 

Jeg og denne personen har også ett nært forhold, men det er ikke en eneste gang at personen spør meg hvordan jeg har det etter dødsfallet. Skjønner jo at det er trist, det er det for meg også, men er det normalt å holde på slik? Det kommer gjerne lange meldinger og slikt en gang i uken. 
 

Jeg er ikke en person som poster, og heller ikke noe andre i min familie. Da kommer personen som poster mye med ytringer om at det virker som vi alle har gått videre. 

Anonymkode: 810cf...cc9

[Rotemor]

Hun om det. Det har jo ikke noe med deg å gjøre.

[AnonymBruker]

Folk reagerer forskjellig, og for noen er det viktig å kommunisere sorg, kanskje til og med gjøre det til en identitet. Det beste er nok om du klarer å heve deg over dette, du kommer ikke godt ut av en konfrontasjon på andres sorgreaksjon. 

Anonymkode: 1788a...3b0

[AnonymBruker]

  Rotemor skrev (På 19.1.2025 den 4.10):

Hun om det. Det har jo ikke noe med deg å gjøre.

Ekspander  

Ja hun om det helt til hun kommer med kommentarer om at vi andre liksom er gått videre og ikke bryr oss for vi ikke poster meldinger på 100 sider 

Anonymkode: 810cf...cc9

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 19.1.2025 den 4.19):

Folk reagerer forskjellig, og for noen er det viktig å kommunisere sorg, kanskje til og med gjøre det til en identitet. Det beste er nok om du klarer å heve deg over dette, du kommer ikke godt ut av en konfrontasjon på andres sorgreaksjon. 

Anonymkode: 1788a...3b0

Ekspander  

Nei noe konfrontasjon ville jeg aldri tatt uansett. 

Anonymkode: 810cf...cc9

[Maud-1919]

  AnonymBruker skrev (På 19.1.2025 den 4.20):

Ja hun om det helt til hun kommer med kommentarer om at vi andre liksom er gått videre og ikke bryr oss for vi ikke poster meldinger på 100 sider 

Anonymkode: 810cf...cc9

Ekspander  

Da er det vel helt greit å si noe om at vi alle bearbeider sorg ulikt. 
 

[AnonymBruker]

Nå kjenner ikke jeg denne personen, men ofte er det jo sånn at folk poster på sosiale medier for å få oppmerksomhet. Sånn at det egentlig ikke handler så mye om det som har skjedd, men de bruker det for å for å få oppmerksomhet retter mot seg selv. 

Sier ikke at det er sånn i dette tilfellet, men de fleste jeg kjenner som fortsatt skriver noe på FB (bortsett fra bursdagshilsninger), er litt spesielle. 

Anonymkode: 3fdcb...cae

[AnonymBruker]

Det er fullt forståelig at man har behov for å skrive av seg smerten, og jeg kjenner ei som gjorde dette da samboeren hennes døde, og det var hjerteskjærende innlegg dagen lang i månedsvis, helt til det plutselig ble stille fordi hun hadde møtt en ny mann.

Tips din slektning om å melde seg inn i en sorggruppe på facebook, der det er mer aksept for å tømme hjertet sitt.

Anonymkode: 5695a...714

[Makavelli]

  AnonymBruker skrev (På 19.1.2025 den 4.06):

Er dette vanlig? Jeg mistet en svært nær slektning for ett år siden, og en slektning av meg mistet også denne personen som de var svært nær. Slektningen poster støtt og stadig lange meldinger om hvor lei seg personen er, hvordan personen skal klare å leve. Alt handler om sorgen til denne personen. 
 

Jeg og denne personen har også ett nært forhold, men det er ikke en eneste gang at personen spør meg hvordan jeg har det etter dødsfallet. Skjønner jo at det er trist, det er det for meg også, men er det normalt å holde på slik? Det kommer gjerne lange meldinger og slikt en gang i uken. 
 

Jeg er ikke en person som poster, og heller ikke noe andre i min familie. Da kommer personen som poster mye med ytringer om at det virker som vi alle har gått videre. 

Anonymkode: 810cf...cc9

Ekspander  

Jeg mener det vitner om lav sosial kompetanse dersom man poster slikt ofte. Jeg tenker at en kunngjøring etter dødsfallet er greit, og evt på fødselsdag eller dødsdagen.

[AnonymBruker]

Bor den personen i Trondheim eller? 😜

Anonymkode: d500b...0fd

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 19.1.2025 den 10.17):

Bor den personen i Trondheim eller? 😜

Anonymkode: d500b...0fd

Ekspander  

Den kan nok bo i hele landet. Ser det her lokalt også hvordan folk bruker dødsfall for oppmerksomhet.

Må innrømme at jeg la ut på ig at jeg hadde mistet hunden.

Anonymkode: d8d04...bea

[AnonymBruker]

Jeg tenker at folk sørger på forskjellige måter. Jeg er ikke typen som poster løs om hverken babyer, bryllup eller sorg, og tenker nok at dem som gjør det er veldig glad i oppmerksomhet og mangler sosiale antenner. Men hvis denne personen sørger sånn, er det vel ok for deg? 
 

Hvis personen skriver direkte at andre har gått videre fordi de ikke poster om det, ville jeg svare vedkommende at man sørger på forskjellige måter. Kanskje personen er litt enkel og ikke forstår at offentlig sorg ikke er den “riktige” måten å vise følelser på. Så kan du jo fortelle ham/henne det. 
 

Kondolerer til deg, TS 

Anonymkode: 5c75c...5a4

[AnonymBruker]

Folk er bare forskjellig. Noen har veldig behov for dette, og det skader jo ingen. Jeg lar de sørge på sin måte, så sørger jeg på min. 

Anonymkode: 80df0...d91

[AnonymBruker]

Helt greit at man har ulike måter å sørge på, men jeg må innrømme at jeg reagerer litt på samme måte som TS.

Det gir meg ikke så rent lite godhetsposør-assosiasjoner: "Se på meeeeg! Jeeeeg sørger mest av ALLE, jeg! iiiiiingen i verden var såååå glad i avdøde som jeeeeeeg! Vææær så snill å bekrefte meeeeg." osv osv. Det handler med andre ord ikke primært om avdøde, men om den som har dette enorme delingsbehovet. 

Anonymkode: c7f95...9da

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 19.1.2025 den 4.06):

Er dette vanlig? Jeg mistet en svært nær slektning for ett år siden, og en slektning av meg mistet også denne personen som de var svært nær. Slektningen poster støtt og stadig lange meldinger om hvor lei seg personen er, hvordan personen skal klare å leve. Alt handler om sorgen til denne personen. 
 

Jeg og denne personen har også ett nært forhold, men det er ikke en eneste gang at personen spør meg hvordan jeg har det etter dødsfallet. Skjønner jo at det er trist, det er det for meg også, men er det normalt å holde på slik? Det kommer gjerne lange meldinger og slikt en gang i uken. 
 

Jeg er ikke en person som poster, og heller ikke noe andre i min familie. Da kommer personen som poster mye med ytringer om at det virker som vi alle har gått videre. 

Anonymkode: 810cf...cc9

Ekspander  

Har en kollega som er likedan, hun har mistet foreldrene sine og en bror for mange år siden. Foreldrene av alderdom, broren av kreft.

Det legges ut det samme bildet av disse personene hvert år på bursdagen deres. Der er det en avhandling om savn og sorg etter de. Broren har vært død siden -87, foreldrene døde for 10 år siden med ca 1 mnd mellom.

Dyrking av sorg kaller jeg det. Jeg har ikke lagt ut en eneste stavelse da min mor døde av kreft, ei heller noe i ettertid. Jeg savner henne, men så lenge hun selv ikke var på some, så skal hun få slippe det nå i døden også.

Anonymkode: 8a096...6f4

[Rotemor]

  AnonymBruker skrev (På 19.1.2025 den 4.20):

Ja hun om det helt til hun kommer med kommentarer om at vi andre liksom er gått videre og ikke bryr oss for vi ikke poster meldinger på 100 sider 

Anonymkode: 810cf...cc9

Ekspander  

Det er jo bare å ignorere. Det er fortsatt hennes oppførsel som er feil. Å gå i debatt om det er helt unødvendig. Du må ikke undervurdere alle andre: de ser også hva hun driver med.

Altså, med mindre de er blåst og da er det i hvert fall enkelt å ignorere.

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 19.1.2025 den 4.20):

Ja hun om det helt til hun kommer med kommentarer om at vi andre liksom er gått videre og ikke bryr oss for vi ikke poster meldinger på 100 sider 

Anonymkode: 810cf...cc9

Ekspander  

Dersom hun er i sorg er det ikke sikkert hun er helt «ved sine fulle fem» ennå. Folk reagerer ulik. Dersom hun har vært en hyggelig slektning frem til nå hadde jeg oversett dette i denne perioden. Dersom hun aldri har vært hyggelig, forstår jeg ikke helt hva du spør om - da oppfører hun seg vel som forventet. 

Anonymkode: 80df0...d91

[AnonymBruker]

For meg er det terapi og legge ut slik på SoMe. De som ikke takler det får avfølge meg, blokkere meg eller hva de vil . Mitt liv, mine valg. 

Anonymkode: 09ba6...2a9

[Fidoss]

  AnonymBruker skrev (På 19.1.2025 den 18.21):

For meg er det terapi og legge ut slik på SoMe. De som ikke takler det får avfølge meg, blokkere meg eller hva de vil . Mitt liv, mine valg. 

Anonymkode: 09ba6...2a9

Ekspander  

Hvordan er det terapi å legge ut? Kan du ikke bare skrive ned følelsene dine uten å måtte legge de ut? Er terapien at man får bekreftelse/oppmerksomhet? Spør fordi jeg genuint er nysgjerrig 

[Kålrota]

Folk sørger forskjellig, for noen er det best å holde privat og for noen hjelper det med trøst utenfra. 
Hva med å bare konsentrere seg om seg selv og innse at en oppskrift ikke passer for alle?