Long lost child.. Hvordan reparere et forhold?

[AnonymBruker]

Hen har ikke hatt kontakt med far i oppveksten egt. 
Dette er et eksempel av en konfliktsky far og en spesiell mor.

Barnet er første av 6 barn. Flere forskjellige fedre. Ikke så viktig dette. Men barnet er nå 15 år.

Hen viser tegn til å ønske å være med far og samboer. Det har vært ok for mor at barnet besøker oss.

Barnet var også her når hen var rundt 11-12 år gammelt, når kommunikasjon indikerte null mer kontakt.

Barnet har nå kommet i kontakt på egenhånd, men er fortsatt veldig under mors kontroll.

Vi/far ønsker å ha barnet her på fast basis. Dette må selvsagt være opp til barnet selv. Men har man noe å komme med hos mekler? Far har jo ikke vært en forelder for barnet i alle år, kun betalt bidrag. Barnet kjenner dog godt til familien og har som sagt vært her en del i 11-12 års alderen før mor kuttet kontakt.

Dette er vanskelig, jeg forstår jobben mor har gjort, men hun har som sagt flere barn/babyer med diagnoser, og det er også mye for hen (barnet på 15).

Hva er riktig steg her nå? Spes med tanke på at mor virker som hun gjerne godtar avlastning, men kanskje ikke samvær på papiret!

Anonymkode: 80255...dcd

[AnonymBruker]

Kort og godt det er forsent her er det best og stille opp og holde kjeft er kun tre år til så er ungen fri og om det da er etablert et bånd så kommer ungen av seg selv. Slik det er nå vil dere aldri få ungen 

Anonymkode: 67b10...e0b

[AnonymBruker]

Regner med at hun er ufør og masse masse bidrag fra staten. Hun kommer nok ikke til å gjøre noe på papiret til hen blir 18 år for hun vil ikke dele på bidragene. 

Anonymkode: c2640...406

[AnonymBruker]

Ha så mye kontakt som mulig, ha null fokus på "papiret." Det er da også vilt uvesentlig for en femtenåring. 

Anonymkode: bcaf0...347

[AnonymBruker]

Flaut at det alltid må komme en kvinne (stemor) inn i bildet,før mannen klarer å vise interesse i å ha eget barn på samvær.

"Konfliktsky" er en syltynn unnskyldning til å ikke ha kontakt med eget barn.

Anonymkode: 44bdc...d11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hen har ikke hatt kontakt med far i oppveksten egt. 
Dette er et eksempel av en konfliktsky far og en spesiell mor.

Barnet er første av 6 barn. Flere forskjellige fedre. Ikke så viktig dette. Men barnet er nå 15 år.

Hen viser tegn til å ønske å være med far og samboer. Det har vært ok for mor at barnet besøker oss.

Barnet var også her når hen var rundt 11-12 år gammelt, når kommunikasjon indikerte null mer kontakt.

Barnet har nå kommet i kontakt på egenhånd, men er fortsatt veldig under mors kontroll.

Vi/far ønsker å ha barnet her på fast basis. Dette må selvsagt være opp til barnet selv. Men har man noe å komme med hos mekler? Far har jo ikke vært en forelder for barnet i alle år, kun betalt bidrag. Barnet kjenner dog godt til familien og har som sagt vært her en del i 11-12 års alderen før mor kuttet kontakt.

Dette er vanskelig, jeg forstår jobben mor har gjort, men hun har som sagt flere barn/babyer med diagnoser, og det er også mye for hen (barnet på 15).

Hva er riktig steg her nå? Spes med tanke på at mor virker som hun gjerne godtar avlastning, men kanskje ikke samvær på papiret!

Anonymkode: 80255...dcd

Jeg tenker at vi her får servert for lite til å komme med en godt vurdert mening.

Vi (jeg og ungdommen) på nesten samme alder er i en lignende situasjon.

Ungdommen strever veldig psykisk og jobber intenst med å "fikse" det i samråd med meg og en god del andre instanser. Dette har skjedd som en følge av den andre forelderens væremåte, handlinger og helt fraværende interresse. Det har desverre kommet til det nivået at det bittelille samværet eller kontakt som kan oppstå i løpet av et år setter hn langt tilbake i fremgangen.

Ungdommen har vært veldig tydelig på at samvær med denne forelderen og familie må settes på vent, og at evt. samvær må skje over kort tid i nærheten av der hn bor for at hn skal ha et trygt sted å trekke seg tilbake til om noe skulle skje, eller det skulle bli for mye.

Familien til den andre forelderen klarer ikke se dette, selv om det er blitt grundig forklart og dokumentert. Denne familien har vist lite interresse, faktisk mindre enn den andre forelderen i årene etter bruddet.

Et familiemedlem forsøker nå å ta styringen, og det er dette som gjør at denne andre forelderen viser interresse kanskje en gang i året. Men, i stedet for å gi ungdommen rom som hn ber om så fortsetter det til tross for at de ser konsekvensene. Da med krav om lange opphold hos forelderen det gjelder.

Da er det min jobb å sørge for at dette gjøres riktig ut i fra ungdommens behov. Som et resultat av det blir jeg sett på som en saboterer, en kontrollerende forelder og alt det fører med seg. Ingen er interressert I dialog for å få vite mer om hvordan hn egentlig har det.

Så, ut i fra det jeg ser her så virker det som om du er utenforstående. Jeg vet ikke hvilken rolle du har eller hvor godt du kjenner disse partene. Mitt råd blir å ikke gjøre noe som helst så lenge du ikke er 100% sikker, da etter å ha hatt gode samtaler om dette med begge foreldre.

Er du familie til en av partene vil jeg at du skal vite at verden er ikke alltid slik det ser ut utenfra.

Jeg som forelder er 100% sikker på at jeg handler riktig i alle situasjoner som handler om barnet mitt. Hvis jeg er et snev av usikker konfererer jeg med fagpersonell og ungdommen er selvsagt inkludert. 

Anonymkode: 8e057...1c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker at vi her får servert for lite til å komme med en godt vurdert mening.

Vi (jeg og ungdommen) på nesten samme alder er i en lignende situasjon.

Ungdommen strever veldig psykisk og jobber intenst med å "fikse" det i samråd med meg og en god del andre instanser. Dette har skjedd som en følge av den andre forelderens væremåte, handlinger og helt fraværende interresse. Det har desverre kommet til det nivået at det bittelille samværet eller kontakt som kan oppstå i løpet av et år setter hn langt tilbake i fremgangen.

Ungdommen har vært veldig tydelig på at samvær med denne forelderen og familie må settes på vent, og at evt. samvær må skje over kort tid i nærheten av der hn bor for at hn skal ha et trygt sted å trekke seg tilbake til om noe skulle skje, eller det skulle bli for mye.

Familien til den andre forelderen klarer ikke se dette, selv om det er blitt grundig forklart og dokumentert. Denne familien har vist lite interresse, faktisk mindre enn den andre forelderen i årene etter bruddet.

Et familiemedlem forsøker nå å ta styringen, og det er dette som gjør at denne andre forelderen viser interresse kanskje en gang i året. Men, i stedet for å gi ungdommen rom som hn ber om så fortsetter det til tross for at de ser konsekvensene. Da med krav om lange opphold hos forelderen det gjelder.

Da er det min jobb å sørge for at dette gjøres riktig ut i fra ungdommens behov. Som et resultat av det blir jeg sett på som en saboterer, en kontrollerende forelder og alt det fører med seg. Ingen er interressert I dialog for å få vite mer om hvordan hn egentlig har det.

Så, ut i fra det jeg ser her så virker det som om du er utenforstående. Jeg vet ikke hvilken rolle du har eller hvor godt du kjenner disse partene. Mitt råd blir å ikke gjøre noe som helst så lenge du ikke er 100% sikker, da etter å ha hatt gode samtaler om dette med begge foreldre.

Er du familie til en av partene vil jeg at du skal vite at verden er ikke alltid slik det ser ut utenfra.

Jeg som forelder er 100% sikker på at jeg handler riktig i alle situasjoner som handler om barnet mitt. Hvis jeg er et snev av usikker konfererer jeg med fagpersonell og ungdommen er selvsagt inkludert. 

Anonymkode: 8e057...1c2

Jeg så forresten nå at TS er stemor. Her bør du iallefall ikke blande deg inn uten at far spesifikt ber om det og har genuin interesse.

Kontakt med en forelder som ikke vil det er noe av det fæleste et barn kan utsettes for.

Anonymkode: 8e057...1c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg så forresten nå at TS er stemor. Her bør du iallefall ikke blande deg inn uten at far spesifikt ber om det og har genuin interesse.

Kontakt med en forelder som ikke vil det er noe av det fæleste et barn kan utsettes for.

Anonymkode: 8e057...1c2

Av å til så må det bare komme inn en oppegående stemor for å rette opp i enkelte problemer. Så til ts du har min fulle støtte 

Anonymkode: 44c0e...4a8

[AnonymBruker]

Far har nok vært konfliktsky, men i mange tilfeller er det det beste for barnet. Far skal ikke lastes for det, for om far hadde kranglet for barnet hadde det bare gått ut over barnet. Det er tilfeller der far ikke får møte barn, fordi BV/domstol mener mor ikke takler det, og derfor er det best at far avstår. 

Her er det nok bare det beste å ikke tenke på bidrag eller noe annet. Bare la ungen bo hos dere så mye det vil, og hva skal moren da så gjøre? Kommer ikke noe politi og henter ungdommen.

Anonymkode: 7f454...c44

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon. Å vil ikke si det er for at jeg er konfliktsky eller ikke ønsker å ha noe med barna å gjøre. Men etter mange år med konflikt med barnemor og der mor bruker barna for egeninteresse så har jeg bare gitt opp. 

Som far har man et ansvar ja men man har også en egen psykisk helse å ta vare på. I en konflikt verdag der det ikke stopper. Så var det beste å trekke seg unna. 

Nå er barna mer eller mindre voksen Tenker at dem en eller annen dag kommer å spør hva som skjedde. 😊

Anonymkode: 44c0e...4a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Vi/far ønsker å ha barnet her på fast basis.

Vær glad for den kontakten dere har og ikke ta den kampen der etter så mange års fravær.

Bare tull når ungdommen snart er voksen, det kommer til å koste mye mer enn det smaker.

Noe helt annet er om ungdommen bestemmer dette selv, uten påvirkning fra dere. Synes dere er urimelige. 

Anonymkode: 211ef...e8d

[ShiLi]

Ville fokusert på å gi barnet gode opplevelser når det er hos dere. Hva det står i papirene er lite viktig, barnet er 15 og bestemmer i praksis i stor grad selv hvor det vil være.