Jeg blir så trigga når barnet mitt biter meg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvordan responderer hun ellers på beskjeder eller ting hun må gjøre? Er du ettergivende f.eksempel? Er der kun i visse situasjoner hun blir så sint at hun biter?

Anonymkode: 8d793...c19

Det kommer veldig an på humøret. Når hun er i det humøret hvor hun biter meg, er hun veldig "all over the place", bare springer avgårde og hører ikke på meg. Hun ler og syns det er morsomt, svarer meg ikke, veldig hyper og jeg får knapt kontakt med henne (derfor må jeg av og til holde henne fast for å få kledd på). Kanskje over/understimulert, trøtt, osv. Skjer ofte! 

Andre ganger er hun helt chill, gjør stort sett det jeg ber om, snakker vanlig med meg osv. I det humøret ville hun aldri bitt meg. Og når vi er med andre, særlig andre barn, pleier hun stort sett alltid å være sånn. 

Ts

Anonymkode: 5b647...1c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det kommer veldig an på humøret. Når hun er i det humøret hvor hun biter meg, er hun veldig "all over the place", bare springer avgårde og hører ikke på meg. Hun ler og syns det er morsomt, svarer meg ikke, veldig hyper og jeg får knapt kontakt med henne (derfor må jeg av og til holde henne fast for å få kledd på). Kanskje over/understimulert, trøtt, osv. Skjer ofte! 

Andre ganger er hun helt chill, gjør stort sett det jeg ber om, snakker vanlig med meg osv. I det humøret ville hun aldri bitt meg. Og når vi er med andre, særlig andre barn, pleier hun stort sett alltid å være sånn. 

Ts

Anonymkode: 5b647...1c1

Og jeg er ikke veldig ettergivende, unntatt på enkelte ting, men det er ikke knytta til den situasjonen hvor hun biter. (Kan være f.eks. at hun får se en ekstra episode av tvprogram og lignende). Jeg blir nok mer streng enn ettergivende, når jeg heller til en av sidene.

Ts

Anonymkode: 5b647...1c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg hadde nok bare blitt streng, og sagt at det ikke er lov å bite andre. 

De er små, og de skjønner ikke alltid at voksne får vondt. Trenger ikke gjøre det så komplisert.

Anonymkode: c58be...e3d

Og når det ikke hjelper, og du blir bitt gang på gang. 

Jeg kan fort bli veldig ufin og fysisk ved sånne brå smerter, så jeg er glad jeg ikke hadde barn som bet.

Men jeg hadde bitt tilbake hvis det ikke nyttet å snakke fornuft i ungen, så enkelt er det. 

Anonymkode: e2dd6...4f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det kommer veldig an på humøret. Når hun er i det humøret hvor hun biter meg, er hun veldig "all over the place", bare springer avgårde og hører ikke på meg. Hun ler og syns det er morsomt, svarer meg ikke, veldig hyper og jeg får knapt kontakt med henne (derfor må jeg av og til holde henne fast for å få kledd på). Kanskje over/understimulert, trøtt, osv. Skjer ofte! 

Andre ganger er hun helt chill, gjør stort sett det jeg ber om, snakker vanlig med meg osv. I det humøret ville hun aldri bitt meg. Og når vi er med andre, særlig andre barn, pleier hun stort sett alltid å være sånn. 

Ts

Anonymkode: 5b647...1c1

Jeg tenker også at hun sikkert er overstimulert eller noe. Er det mulig å øve på situasjoner der hun kan finne på å bite? Sånn at hun får noe positivt utav påkledning f.eksempel, og ser at ting er mye lettere hvis hun bare samarbeider? 

Anonymkode: 8d793...c19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Såklart blir man trigga når man blir bitt?! Dette burde vært enkelt. Vis henne klart og tydelig at det er fullstendig uakseptabelt. Såpass at hun blir litt skremt og ikke gjentar det. 

Neste gang er det et barn hun biter.

Anonymkode: 0bcb5...afd

Dette jeg gjorde da mine testet ut hva som skjer når man slår mamma… da ble jeg veldig streng og veldig tydelig på at det der gjør de ikke en gang til. De gjorde det aldri igjen.

Altså, det er helt normalt å bli sint av å bli bitt. Det er den reaksjonen barn BØR møte, den er sann og reell. Prøvder barnet å bite andre får de den reaksjonen. Ganske forvirrende om mamma hjemme bare ler det bort fordi man «bare er 3 år». Ingen ler i bhg for å si det sånn… Bjørnetjeneste å skåne barna fra de ekte følelsene som kommer ut av deres handlinger. 

I tillegg…om noen biter henne i bhg, hvordan vil du hun skal reagere? eller når kjæresten av gang slår til henne… Du lærer henne hvordan du reagerer, hun tar det med seg. Skal huk akseptere det og dikte opp unnskyldninger? Eller skal hun bli piss-sur og forbanna over å bli behandlet slik? Å bli sint av fysiske angrep er den helt rette følelsen, det er ikke noe man skal akseptere. 

Men reaksjonen for en 3-åring trenger ikke være lamgvarig, og man skal ikke skremme vettet av dem ved å skrike til dem, og definitivt aldri (!) gå til hevn eller motangrep. Man skal bare gjøre det veldig tydelig at den grensen ikke skal krysses, ovenfor noen. Med det sier du også at hun ikke skal akseptere slik fra andre. Kommer godt med  

Anonymkode: 8ed55...9c5

[tussi84]

Jeg kjenner meg igjen i din situasjon ts. Min er ikke 3, men 4 med veldig lite språk og kan finne på å bite, slå eller kaste leker på meg. Det virker som det er kun meg han oppfører seg sånn mot. Det oppstår gjerne i situasjoner hvor jeg må forsøke å tvinge i gjennom noe, feks må kle på seg for å gå i bhg, eller fordi han ikke får viljen sin om noe der og da. Ser at noen skriver tidligere her at da kan man jo bare bære ungen til bilen, og levere han i pysj. Det går ikke i vårt tilfelle, da vi ikke har bil, og det er ikke noe alternativ å la gutten gå i 10 min til bhg i bare pysj nå på vinteren.

Men, han kan også finne på å begynne å bite, slå eller kaste leker på meg ut av det blå. Jeg har forsøkt å tenke gjennom om han trenger mer oppmerksomhet, eller kanskje gjør det fordi han er sjalu på lillebror på snart 9 mnd. Mye av tiden går jo til baby, selv om eldstemann også får masse oppmerksomhet hver dag.

Jeg har prøvd mange ganger å komme med dette svaret til han når han gjør sånn: Jeg skjønner du er sint/lei deg, men det er ikke greit å..., mamma får vondt. Har også prøvd å late som jeg gråter, uten effekt. Han begynner stort sett bare og le av meg. Noen ganger har jeg sagt ting rolig, men jeg er et menneske og når ikke rolig har effekten jeg ønsker så hever jeg stemmen litt jeg også.

Men det var engang like etter nytt år hvor jeg eksploderte. På en dag hadde han bit meg 2 ganger, slått meg engang, og kastet leker på meg en gang. Før den femte gangen lå jeg i senga med babyen for å prøve å få baby til å sove lur. Eldstemann kunne få være i senga han også på andre siden så lenge han var rolig. Kort tid etter baby hadde sovna så spurte Eldste om å få se på tv inne på soverommet. Jeg sa at det kunne han ikke akkurat nå fordi babyen sover, men at vi snart kunne sette på tv i stua. Da slang han en leke på meg, som traff meg på siden. Hadde han kastet leken litt lenger hadde den truffet babyen istedenfor. Der og da klikket jeg. Jeg dytta til 4 åringen spontant, slik at han ramlet bakover i senga mens jeg sa noen gloser. Ikke bare Ble jeg irritert for oppførselen hans, men jeg ble også redd for hva om han hadde truffet babyen.

Det resulterte i 15 min gråt hos han. Jeg er ikke så stolt av reaksjonen min i ettertid, men herregud hva gjør man da, når ingenting annet fungerer. Å forstå seg i hjel på barna nytter tydeligvis ikke i noen tilfeller. Det er ikke akseptabelt å bli slått, eller bitt.

Etter det har jeg forresten ikke blitt slått/bitt/eller kastet på.

[AnonymBruker]

Når godsnakking, forståelse og dulling ikke fungerer så tenker jeg at man må fight fire with fire og ta det ned på barnets nivå. 

Jeg ser noen her nevner at vi er mennesker og ikke hunder, men i oppdragelse er det ikke nødvendigvis så ulikt. 

Når ungen biter, der du får en reaksjon f.eks ved å dytte vekk og hun blir lei seg, så er det helt ok at hun får stå der å gråte, alene, med en klar og tydelig beskjed om at sånn oppførsel finner du deg ikke i og det skal du aldri se igjen. Ungen er 3 år, den skjønner såpass og må få vite alvoret i at den slags oppførsel er totalt uakseptabel. 

Anonymkode: 6984f...4f8

[AnonymBruker]

Hmm....jeg har ikke hatt en unge som biter meg, og jeg tenker vel at det er en grunn til det. Jeg hadde vel aldri funnet meg i det. Verken slåing, biting eller noe sånt. Da hadde det blitt huskestue. 

Alt dere styrer med! Hvordan lage mest mulig problemer for alle ved å IKKE oppdra ungene eller reagere på uønsket oppførsel. Himmel...

Anonymkode: be3d8...162

[Ulrikke]

Hadde aldri i verden forstått eller trøstet en 3-åring som beit meg. Da hadde ungen fått den reaksjonen som kom spontant fra meg der og da, og jeg hadde også unngått ungen etterpå (selvfølgelig ikke lenge, men hadde valgt å gå unna ja). Det kunne fort blitt både høylytt "au" og bestemt røsking for å få vekk den som beit.

I sånne situasjoner trenger man ikke forstå ungen ihjel. Tvert i mot. Regner med hun blir sett og hørt ellers.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hmm....jeg har ikke hatt en unge som biter meg, og jeg tenker vel at det er en grunn til det. Jeg hadde vel aldri funnet meg i det. Verken slåing, biting eller noe sånt. Da hadde det blitt huskestue. 

Alt dere styrer med! Hvordan lage mest mulig problemer for alle ved å IKKE oppdra ungene eller reagere på uønsket oppførsel. Himmel...

Anonymkode: be3d8...162

Oh lord, sånne  svar er så idiotiske 

Anonymkode: 83f06...333

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.1.2025 den 0.22):

Du trøster henne ikke når hun biter deg. Dette er en treåring, de skjønner mer enn man tror.

Jeg hadde faktisk bitt tilbake😼 liten lærepenge. 

Anonymkode: 0bcb5...afd

Nei herregud. Ikke bit tilbake. Det skaper bare traumer. Du er voksen og trenger ikke gå ned på et småbarnsalder. 

Mat heller som det gjør veldig vondt og gråt. Og så forklar at det gjør vondt og hvorfor. 

Anonymkode: ac498...850

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hmm....jeg har ikke hatt en unge som biter meg, og jeg tenker vel at det er en grunn til det. Jeg hadde vel aldri funnet meg i det. Verken slåing, biting eller noe sånt. Da hadde det blitt huskestue. 

Alt dere styrer med! Hvordan lage mest mulig problemer for alle ved å IKKE oppdra ungene eller reagere på uønsket oppførsel. Himmel...

Anonymkode: be3d8...162

Så du har ingen erfaring, men ved med sikkerhet at du hadde løst problemet kjapt og greit hvis det hadde oppstått. Skjønner.

Jeg har heller ikke hatt en unge som biter meg, og tenker at jeg er heldig. Ser jo på svarene her at det er vanskelig å vite hva man skal gjøre, også om man er en oppegående forelder. Dessuten er barn og foreldre enormt forskjellige, og det som funker for Per funker ikke nødvendigvis for Pål.

Anonymkode: 51e3e...40a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Oh lord, sånne  svar er så idiotiske 

Anonymkode: 83f06...333

Det virker kanskje idiotisk for dere som ikke klarer å oppdra ungene deres. Men du vet at det faktisk kan unngås, denne oppførselen? 

Anonymkode: 0bcb5...afd

[~white lady~]

Hei! 
Jeg er barnevernspedagog og jobber som familieveileder i barnevernstjenesten. Har en mastergrad pluss videreutdanninger og kursing.

Biting blant mindre barn er faktisk relativt normalt. 
Barn sanser mye med munnen. Fingre, leker og alt mulig skal utforskes med munnen. 
Biting kan derfor være en videreføring av dette, men med et behov påkoblet. Et sint barn som biter omsorgspersonen sin uttrykker rett og slett et behov. 
Det betyr ikke at man skal akseptere at barnet biter, men barnet må bli vist hva det kan gjøre i stedet for. Her er det viktig å modellere. 
Det er viktig å skille mellom person og handling. Barnet er ikke slemt, det har bare utviklet en uhensiktsmessig atferd for å oppnå kontakt.

Unngå å bli sint. Barnet biter ikke for å påføre deg smerte. Det biter for å få deg til å forstå at det trenger noe. Se bak atferden. 

Om du kjenner at du blir sint, gi deg selv en time out og tell til ti.
Forklar så barnet at du ser at det er sint eller lei seg. Men at det ikke er ok å bite, det gjør vondt. 
Gi positiv oppmerksomhet ellers, det kan forebygge bite-atferden.

De aller fleste barn slutter med biting og annen form for fysisk utagering når språket er mer på plass OG voksne har modellert hvordan oppføre seg. Å bite tilbake er fullstendig poengløst og kan bidra til å opprettholde den type atferd. En voksen som biter tilbake kan gjøre barnet utrygt. Det signaliserer manglende voksenledelse, dårlig selvregulering og manglende forståelse for barn generelt.

[AnonymBruker]

Fra en mamma til en ex biter: Hun biter for oppmerksomhet. Stopp henne, reis deg og gå ut av rommet uten ett ord. Trenger ikke være borte lenge, et minutter holder. Fortsett som før. Trøster du, snakker i det uendelige, au'er eller blir sint får hun jo det hun er ute etter ut av det. Ved å få null oppmerksomhet er det snart ikke like spennende lenger å bite.

Anonymkode: c4d00...973

[kikio]

~white lady~ skrev (4 timer siden):

Hei! 
Jeg er barnevernspedagog og jobber som familieveileder i barnevernstjenesten. Har en mastergrad pluss videreutdanninger og kursing.

Biting blant mindre barn er faktisk relativt normalt. 
Barn sanser mye med munnen. Fingre, leker og alt mulig skal utforskes med munnen. 
Biting kan derfor være en videreføring av dette, men med et behov påkoblet. Et sint barn som biter omsorgspersonen sin uttrykker rett og slett et behov. 
Det betyr ikke at man skal akseptere at barnet biter, men barnet må bli vist hva det kan gjøre i stedet for. Her er det viktig å modellere. 
Det er viktig å skille mellom person og handling. Barnet er ikke slemt, det har bare utviklet en uhensiktsmessig atferd for å oppnå kontakt.

Unngå å bli sint. Barnet biter ikke for å påføre deg smerte. Det biter for å få deg til å forstå at det trenger noe. Se bak atferden. 

Om du kjenner at du blir sint, gi deg selv en time out og tell til ti.
Forklar så barnet at du ser at det er sint eller lei seg. Men at det ikke er ok å bite, det gjør vondt. 
Gi positiv oppmerksomhet ellers, det kan forebygge bite-atferden.

De aller fleste barn slutter med biting og annen form for fysisk utagering når språket er mer på plass OG voksne har modellert hvordan oppføre seg. Å bite tilbake er fullstendig poengløst og kan bidra til å opprettholde den type atferd. En voksen som biter tilbake kan gjøre barnet utrygt. Det signaliserer manglende voksenledelse, dårlig selvregulering og manglende forståelse for barn generelt.

Og nettopp sånne fagpersoner som henne over her 👆 er mye av grunnen til hvorfor vi ser en sterk økende trend til ville uoppdragne drittunger. Foreldre som ikke vet hvordan de skal oppdra barna sine får råd av sånne som henne over her. Altså boble-plast- generasjonen. Her skal man altså møte barnet med positiv oppmerksomhet etter at det har bitt for 45. gang. Ikke bli sint tilbake, sier fagpersonen over her. Så barnet skal altså lære at mamma/pappa blir ikke sint om jeg biter. Det vil få seg en real overraskelse når det kommer ut i den virkelige verden. Akkurat som alle andre dritunger kommer til å få. 

Slutt å les disse myke puse-oppdragelsesrådene til disse såkalte fagfolka. Det er ikke skadelig å vise barnet at man blir sint når det biter for tiende gang. Det er ikke skadelig å ta igjen med samme mynt for å få barnet til å forstå hvordan det føles. 

Slutt å forstå dere ihjel på barna, det skaper jo mer forvirring enn positiv bedring - og dere blir aldri kvitt problemet. Dere bare overfører det til lærerne, barnehagelærere og samfunnet ellers. 

 

[Uanonym bruker]

kikio skrev (21 minutter siden):

Og nettopp sånne fagpersoner som henne over her 👆 er mye av grunnen til hvorfor vi ser en sterk økende trend til ville uoppdragne drittunger. Foreldre som ikke vet hvordan de skal oppdra barna sine får råd av sånne som henne over her. Altså boble-plast- generasjonen. Her skal man altså møte barnet med positiv oppmerksomhet etter at det har bitt for 45. gang. Ikke bli sint tilbake, sier fagpersonen over her. Så barnet skal altså lære at mamma/pappa blir ikke sint om jeg biter. Det vil få seg en real overraskelse når det kommer ut i den virkelige verden. Akkurat som alle andre dritunger kommer til å få. 

Slutt å les disse myke puse-oppdragelsesrådene til disse såkalte fagfolka. Det er ikke skadelig å vise barnet at man blir sint når det biter for tiende gang. Det er ikke skadelig å ta igjen med samme mynt for å få barnet til å forstå hvordan det føles. 

Slutt å forstå dere ihjel på barna, det skaper jo mer forvirring enn positiv bedring - og dere blir aldri kvitt problemet. Dere bare overfører det til lærerne, barnehagelærere og samfunnet ellers. 

 

Jeg er enig med deg (selv om jeg ikke synes White Ladys innlegg var spesielt ille). Det jeg mener er et tankekors, er at ved å høre for mye på fagpersoner i barneoppdragelsen, slutter vi å stole på oss selv og våre naturlige reaksjoner. Det ER naturlig å bli sint eller lei seg når barnet biter en. Barnet trenger å oppleve at de voksne også har følelser. Foreldre skal ikke være pedagogiske roboter som bare forstår og trøster. De skal være mennesker på godt og vondt.

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (4 timer siden):

 

Unngå å bli sint. Barnet biter ikke for å påføre deg smerte. Det biter for å få deg til å forstå at det trenger noe. Se bak atferden. 

 

selvsagt kan man bli sint, men det er en fordel å ikke bli altfor skremmende. Og å bite tilbake er selvsagt IKKE greit, det er jo vold. 

Å lære ungene at når noen gjør noe mot deg som gjør vondt så kan du både bli sint og gå vekk fra dem, det er jo super modellering! Altfor mange, spesielt jenter, sitter i dårlige forhold og skal «forstå» og «hjelpe» og har ikke kontakt med eget sinne i det hele tatt. 

Sett grenser, vær tydelig, det er mitt råd. 

Anonymkode: c5bfe...435

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.1.2025 den 0.04):

3åringen min biter meg ganske ofte. Når hun blir irritert eller sint på meg, som er ganske ofte. Da kommer hun mot meg og prøver å hogge tak i meg. I dag prøvde hun å bite meg i kinnet. Det er såpass hardt at jeg får merker (men ikke gjennom huden).

Jeg blir SÅ aktivert av det. Utrolig sint. Det er en sånn primal sinnefølelse jeg ikke klarer å stoppe. 

Og jeg får så utrolig ulike råd fra helsepersonell om hvordan jeg bør reagere. Emosjonsfokusert foreldreveileder mener det er viktig å stoppe henne, men validere følelsene og være der nær henne. Trøste osv. Mens helsesykepleier mener jeg skal si nei og gå unna. Fjerne meg fra situasjonen og la henne gråte alene. 

Sistnevnte var mest effektiv en periode, men nå har hun begynt å bite igjen. Og det store problemet er hvor utrolig aktivert jeg blir.

Til info så biter eller slår hun aldri noen andre. Det er bare meg når hun blir sint på meg. 

Anonymkode: 5b647...1c1

1. Er du en rolig forelder? Rolige foreldre gir rolige barn? 2. Sett sterke grenser: si n e i dette får du ikke lov til! Skjønner du er sint menbdette erbIKKE akseptabelt!

Si det og m e n e det med en myndig stemme! Så går du vekk og venter til hun roer seg ned. Ikke vits å prate med hysteriske barn.....prate med hun o f t e, gjerne hver kveld når hun er rolig  hvorfor man ikke biter- at en menneskebitt er farlig faktisk. 

Anonymkode: 0f4eb...4ef

[AnonymBruker]

Nå er det 20 år siden jeg hadde små barn så vet ikke hva jeg hadde gjort med samme problemet nå. Men jeg har en gutt som bet mye når han var liten. Både meg, broren som var 2 år eldre og vi fikk også høre at han hadde bitt i bhg. Jeg kjeftet, forklarte, snakket rolig osv uten at han sluttet med det. 

Så gav jeg klart beskjed at neste gang du biter meg så biter jeg tilbake. Som sagt så gjort og han sluttet tvert! Dårlig pedagogisk ja, men det var den eneste metoden som hjalp. Han bet ingen igjen etter det. 

Anonymkode: b143b...48f