Jeg blir så trigga når barnet mitt biter meg

[AnonymBruker]

3åringen min biter meg ganske ofte. Når hun blir irritert eller sint på meg, som er ganske ofte. Da kommer hun mot meg og prøver å hogge tak i meg. I dag prøvde hun å bite meg i kinnet. Det er såpass hardt at jeg får merker (men ikke gjennom huden).

Jeg blir SÅ aktivert av det. Utrolig sint. Det er en sånn primal sinnefølelse jeg ikke klarer å stoppe. 

Og jeg får så utrolig ulike råd fra helsepersonell om hvordan jeg bør reagere. Emosjonsfokusert foreldreveileder mener det er viktig å stoppe henne, men validere følelsene og være der nær henne. Trøste osv. Mens helsesykepleier mener jeg skal si nei og gå unna. Fjerne meg fra situasjonen og la henne gråte alene. 

Sistnevnte var mest effektiv en periode, men nå har hun begynt å bite igjen. Og det store problemet er hvor utrolig aktivert jeg blir.

Til info så biter eller slår hun aldri noen andre. Det er bare meg når hun blir sint på meg. 

Anonymkode: 5b647...1c1

[AnonymBruker]

Hun biter deg fordi hun er mest trygg på deg. Ville ikke gått unna. Men heller prøvd å forklare at mamma får vondt. At du blir lei deg.

Anonymkode: f8580...c2c

[AnonymBruker]

Vis henne at du blir lei deg, lat som at du får kjempevondt, prøv å klemme frem noen tårer og virkelig vis hvor vondt det gjør. Skal mye til for at et barn ikke stopper da. 

Anonymkode: 9c26b...971

[AnonymBruker]

Skrik au! Som hundemor gjør til valpene sine.

Anonymkode: cf07b...f1f

[AnonymBruker]

Du trøster henne ikke når hun biter deg. Dette er en treåring, de skjønner mer enn man tror.

Jeg hadde faktisk bitt tilbake😼 liten lærepenge. 

Anonymkode: 0bcb5...afd

[AnonymBruker]

Såklart blir man trigga når man blir bitt?! Dette burde vært enkelt. Vis henne klart og tydelig at det er fullstendig uakseptabelt. Såpass at hun blir litt skremt og ikke gjentar det. 

Neste gang er det et barn hun biter.

Anonymkode: 0bcb5...afd

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke trøstet henne, og synes det er viktig at barn møtes med reelle følelser. Så jeg synes godt du kan vise sinnet ditt når du blir bitt. Samtidig bør du unngå å bare bli sint og sur. Bitingen hennes er jo sannsynligvis utløp for et eller annet frustrerende eller emosjonelt, og jeg ville nok prøvd å få tak i hva det handler om. 

Vet du hvorfor hun er sint på deg de ulike gangene hun har bitt? Klarer du være i forkant av det og at dere sammen prater dere igjennom det? 

Jeg ville også forklart henne grundig hva et bitt er og hvordan det kan skade. At det ikke er det samme som å slå eller dytte, men at det er svært smertefullt og kan gi varige arr. Hvis det går hull på huden av et menneskebitt, må du på legevakten og få stivkrampesprøyte.

Anonymkode: 694b6...d3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hun biter deg fordi hun er mest trygg på deg. Ville ikke gått unna. Men heller prøvd å forklare at mamma får vondt. At du blir lei deg.

Anonymkode: f8580...c2c

Har hørt den før ja. Bare en dårlig unskyldning for å ikkje erkjenne barnet sitt som voldelig med vilje. Bare tull dette.

Anonymkode: 6492e...2c3

[AnonymBruker]

Bit tilbake!

Anonymkode: f220e...eed

[AnonymBruker]

Hvis hun biter deg, skal du jo ikke trøste henne! Hun må lære seg at også mamma har lov å føle følelser. Selvsagt blir man trigga når man blir bitt. Du har lov å gå unna for å samle deg, og ikke trøste og forstå deg ihjel på henne når hun oppfører seg sånn. Du har faktisk til og med lov å bli sint. Hun må jo lære seg at folk blir sint av sånn oppførsel. Det gjelder jo ikke bare deg, hvis hun biter noen andre som ikke er deg, kommer de ikke til å være forståelsesfull, de kommer til å bli sinna. For det er en normal reaksjon. 

Anonymkode: 8d793...c19

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har hørt den før ja. Bare en dårlig unskyldning for å ikkje erkjenne barnet sitt som voldelig med vilje. Bare tull dette.

Anonymkode: 6492e...2c3

Ja dette er noe som burde bli tatt på alvor . Opplever hun at det er «greit « å bite mor å i tillegg blir forstått og trøstet , da ser jeg for meg veien videre ikke blir særlig enkel . Respekten starter i hjemmet . 

[AnonymBruker]

Jeg hadde vist skikkelig sinne jeg. Du er et menneske du også og dine følelser betyr like mye som hennes (selv om vi som oppdrager må forholde oss til dem på en annen måte). Men akkurat biting er såpass ille at det nå slås hardt ned på og da er det å skrike av smerte og så ser om det hjelper. Vis at du blir lei deg og sint, kanskje det er nok. I verste fall får du bite tilbake, vet at for mange er det det eneste som hjelper når alt annet er prøvd.

At du trøster henne blir helt feil!

Anonymkode: dff80...526

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (2 minutter siden):

Ja dette er noe som burde bli tatt på alvor . Opplever hun at det er «greit « å bite mor å i tillegg blir forstått og trøstet , da ser jeg for meg veien videre ikke blir særlig enkel . Respekten starter i hjemmet . 

Nettopp. Man fortjener ikke forståelse og trøst når man med vilje skader andre. Da får man stå der alene og skrike seg ferdig mens den som er skadet får lov å bli sint, og får lov å gå vekk.

Anonymkode: 8d793...c19

[AnonymBruker]

Ved at du trøster etter ho har bitt, oppfordrer du på en måtte til bytting, du anerkjenner at bitte du får du oppmerksomhet og trøst

Anonymkode: 10955...cbc

[AnonymBruker]

Ts her.

Er egentlig enig med dere som sier at det er greit å bli sint og vise det tydelig. Men jeg blir så forvirra av å snakke med psykologer som er foreldreveiledere som mener at man skal forstå seg ihjel på barnet.

I går, før jeg skrev innlegget, bet hun meg i kinnet og jeg hylte au og dytta henne hardt unna. Fikk så utrolig dårlig samvittighet da hun ble lei seg og begynte å gråte. Føler meg så utilstrekkelig av alle de rådene fra fagpersoner som i all hovedsak handler om at man må regulere seg selv i hjel for å klare å være en god forelder... 

Anonymkode: 5b647...1c1

[AnonymBruker]

Jeg responderte med et klart og tydelig "NEI, det er ikke lov å bite". Så trakk jeg meg unna han. 

Han fikk ikke ønsket oppmerksomhet, men ble ignorert. Da fant han raskt ut at det var bedre med ønsket atferd der jeg roste han og ga masse oppmerksomhet.

Anonymkode: 7b2b7...0b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Ts her.

Er egentlig enig med dere som sier at det er greit å bli sint og vise det tydelig. Men jeg blir så forvirra av å snakke med psykologer som er foreldreveiledere som mener at man skal forstå seg ihjel på barnet.

I går, før jeg skrev innlegget, bet hun meg i kinnet og jeg hylte au og dytta henne hardt unna. Fikk så utrolig dårlig samvittighet da hun ble lei seg og begynte å gråte. Føler meg så utilstrekkelig av alle de rådene fra fagpersoner som i all hovedsak handler om at man må regulere seg selv i hjel for å klare å være en god forelder... 

Anonymkode: 5b647...1c1

Ikke ha dårlig samvittighet for en helt naturlig refleks-reaksjon. Du hadde reagert akkurat likens som det var noen andre som bet deg. Fight or flight-mode'n slår inn her. Bra at hun ble lei seg, kjempebra faktisk. Da lærte hun kanskje noe. Det er jo nettopp disse rådene fra fagpersoner som gjør at barna våre blir entitled brats. De får ikke lært konsekvenser lengre, for alt skal handle om å validere DERES følelser. Det er ikke riktig. Hun er nødt å lære seg at hun ikke kan bite, og at hun da blir puffet vekk. Hun overlever å bli lei seg, det går over. 

Anonymkode: 8d793...c19

[AnonymBruker]

Bit tilbake? Herregud! Vi er ikke hunder, vi er mennesker.

Anonymkode: 62bf3...e4c

[AnonymBruker]

Datteren min på 2,5 begynte med dette. Jeg sa det var vondt å bli bitt og gikk vekk. Hun fulgte etter og fortsatte. Jeg bet tilbake. Hun har ikke prøvd bite meg en eneste gang etter det. Skal sies at frøkenen her bet meg til blods fire ganger løpet av kort tid samme formiddag. 
Jeg bet henne selvfølgelig ikke til blods. Men nok til at hun fikk vondt. 

 

Anonymkode: 58f5f...2f7

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt rolig og bestemt "au, det gjør vondt når du biter. Det er ikke lov å bite. Når du biter vil ikke jeg sitte ved siden av deg". Også satt meg/gått en meter eller to unna. Da er en reel konsekvens, og hun blir ikke avvist, men handlingen blir avvist. Om det gir mening?

Etterpå ville jeg ha validert følelsene hennes, og sagt at jeg skjønner at du blir sint, men det er ikke lov å bite, for da får mamma vondt. Så kan du tilby henne trøst og en klem.

Deretter ville jeg startet en samtale om hva er det som gjør henne sint i situasjonen, og spurt henne om hun har noen forslag til hva dere kan gjøre i stedet når hun blir sint. Prøv å få henne med på å komme med løsningen selv.

Synes det er viktig at du setter tydelige grenser men ikke avviser hele barnet om du skjønner. Tenker ikke at hun skal få trøst FORDI hun biter deg eller mens/rett etter hun biter. Men etter at du har vist hvilken konsekvens det har AT hun biter. Altså at du får vondt og går litt unna henne. Lykke til! Skjønner godt du blir trigget! Det er sjukt vondt å bli bitt

Anonymkode: 8479c...98c