Gå til innhold

Hvordan få henne til å slutte å fjerndiagnostisere alle/meg


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (18 timer siden):

En slik oppførsel er nok del av HENNES autisme-diagnose. Å ikke skjønne sosiale koder og ikke forstå at dette ikke er snilt er typisk autisme 

Det her kan du jo si til henne.. 

Anonymkode: b92ba...6d5

Nei det er ikke det 

Anonymkode: 4a201...a7a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei det er ikke det 

Anonymkode: 4a201...a7a

Så hva er autisme hvis det ikke er vansker med å forstå sosiale koder? 

Anonymkode: b92ba...6d5

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hvis du ikke «sliter»; hva skulle du trenge hjelp til da?

Anonymkode: e13de...565

Noen ganger er det veldig greit å faktisk ha det offisielle stempelet med diagnosen. Jeg klarer meg, men det er de gangene i eks jobbsammenheng det jeg veldig gjerne skulle likt å kunnes ha sagt at pga. dette så har jeg behov for slik og slik. Men uten en skikkelig grunn blir det til at jeg ikke spør. Som det å fjerne lysrørene som henger over pulten min. Jeg sliter med slike sanseinntrykk som lys, og de er noe sterke for mine øyne. Men nå sitter jeg heller å myser fremfor å lage et stort nummer ut av det. Men hadde jeg hatt et offisielt dokument så kunne jeg nok klart å sagt i fra.

Det er de små tingene som gjør at jeg gjerne ønsker en diagnose. Men man får ikke henvisning til å gjennomføre slikt, om man ikke virkelig sliter i hverdagen. 

Anonymkode: 152bc...e4c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 18.1.2025 den 16.19):

Jeg skriver dette mest for å få det ut men tar veldig gjerne imot råd!

Kusinen min som har asperger mener hun har en "autisme-radar" (tenk gaydar, men for autisme) og får stadig for seg at andre er autister. Alt fra kjendiser til bussjåføren eller kassadama på rema. Nå insisterer hun på at jeg er autist, noe jeg ikke er. Hun mener at jeg bare ikke er klar til å akseptere det og sier at hun har rett, "bare vent og se!" Nå maser hun om dette hver gang vi møtes og det begynner å bli veldig slitsomt. Hva gjør jeg når hun nekter å høre på meg?

Anonymkode: 9e8e5...2b9

Da sier du det rett ut "dersom du ikke slutter å diagnostisere meg, slutter jeg å være med deg." 

Skjer det etter det, ville jeg reist meg opp og gått uten et ord og gått min vei. 

Anonymkode: e5f10...938

  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste mennesker har mange autismetrekk. Det som skiller dem med diagnose (eller som burde hatt diagnose) fra dem uten er graden av vansker det gir. Jeg liker f.eks. at klesvasken blir hengt opp i system, men jeg takler fint at samboeren min gjør det på en annen måte. En med autisme ville ha slitt mer med å akseptere andre måter å gjøre det på ( de tingene som er viktige for dem da, ikke nødvendigvis klesvasken).

Så du kan bare si at du som alle andre har dine autismetrekk, men at siden de ikke utgjør noe voldsomt hinder i hverdagen er det ikke diagnoseutløsende.

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 18.1.2025 den 16.19):

Jeg skriver dette mest for å få det ut men tar veldig gjerne imot råd!

Kusinen min som har asperger mener hun har en "autisme-radar" (tenk gaydar, men for autisme) og får stadig for seg at andre er autister. Alt fra kjendiser til bussjåføren eller kassadama på rema. Nå insisterer hun på at jeg er autist, noe jeg ikke er. Hun mener at jeg bare ikke er klar til å akseptere det og sier at hun har rett, "bare vent og se!" Nå maser hun om dette hver gang vi møtes og det begynner å bli veldig slitsomt. Hva gjør jeg når hun nekter å høre på meg?

Anonymkode: 9e8e5...2b9

Om noen tar opp et tema du ikke øsnker snakke om så er det din rett. Da lar du være å svare. La oss si at hun velger å gå inn i temaet «du er autist». For å snakke om det temaet, sammen, behøver hun svar fra sin samtalepartner - her deg. Så hun sier noe, du tier. Hun sier muligens noe igjen, du tier en kort stund, og så endrer du tema. Begynn etter en kort pause å snakke om noe helt annet. Og så er det løst, for denne gang. Gjenta ved behov.

Det er også helt greit å si noe type «det er ikke mulig å diagnostisere folk på så tynt grunnlag, så la oss holde oss for gode til det» som er tydelig men også meget hyggelig irettesettende.

Men hun forsøker egentlig bare finne fellesskap. Du er den av dere som skal være «neurotypisk» og best på empati. Å tillegge andre egne egenskaper, meninger, lyster, diagnoser etc er en helt standard måte å si «jeg ønsker føle fellesskap med deg» på. Ta oppførselen som det den er. Og behandle den som det den er. Hva med å åpent si at du digger henne og er glad hun har fått sin diagnose og at du ser at hun søker skape fellesskap og at det gjør deg glad? Bare være - et medmenneske, liksom?

Anonymkode: eebe5...b08

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 18.1.2025 den 16.19):

Jeg skriver dette mest for å få det ut men tar veldig gjerne imot råd!

Kusinen min som har asperger mener hun har en "autisme-radar" (tenk gaydar, men for autisme) og får stadig for seg at andre er autister. Alt fra kjendiser til bussjåføren eller kassadama på rema. Nå insisterer hun på at jeg er autist, noe jeg ikke er. Hun mener at jeg bare ikke er klar til å akseptere det og sier at hun har rett, "bare vent og se!" Nå maser hun om dette hver gang vi møtes og det begynner å bli veldig slitsomt. Hva gjør jeg når hun nekter å høre på meg?

Anonymkode: 9e8e5...2b9

Si det rett ut. Den beste måten å kommunisere det på er å gjøre det tydelig at du er lei av å høre det og at du ikke er enig.

Hvis hun en dag skulle vise seg å ha rett burde du til gjengjeld kunne si ''OK du hadde rett'', men om du velger å ikke gjøre det sånn er det ditt liv og du skylder ikke noen et svar.

Anonymkode: 4c69f...2e2

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 18.1.2025 den 16.19):

Kusinen min som har asperger mener hun har en "autisme-radar" (tenk gaydar, men for autisme) og får stadig for seg at andre er autister.

Hva gjør jeg når hun nekter å høre på meg?

Anonymkode: 9e8e5...2b9

Hvor mye kontakt må du egentlig ha med en kusine?

Anonymkode: 7662c...c87

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 18.1.2025 den 18.11):

Haha det er veldig fristende, men hun kommer nok til å bli rasende.

Anonymkode: 9e8e5...2b9

Men det er greit at hun plager deg? Ærlig talt. Ta deg sammen og lær å stå opp for deg selv. Du er nesten 30 år gammel og dette blir ikke siste gangen i livet at du får lyst til å si noe men velger å ikke gjøre det.

Anonymkode: 4c69f...2e2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg er i slutten av 30-årene. Hadde noen sagt til meg for 5 år siden at jeg hadde autisme, ville jeg ledd høyt. Men her jeg likevel rimelig sikker på at det er akkurat det jeg har. Så hvem vet. 

Anonymkode: 53016...3e8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Mente såklart ikke "har autisme", men ER autist. Gikk litt fort. 

Anonymkode: 53016...3e8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 

Hvorfor tror du jeg ikke tør å si fra? Jeg har gjort det mange ganger men det er noe annet å så tvil rundt HENNES diagnose, det er over streken.

Anonymkode: 9e8e5...2b9

Er to forskjellige brukere du spør, men ja, det er kanskje det. Samtidig er det kanskje det som må til for å få henne til å gi seg med dette. Så du kan jo velge om du vil fortsette å høre på maset hennes eller bare sett henne på plass en gang for alle! 

Anonymkode: 0854e...263

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Noen ganger er det veldig greit å faktisk ha det offisielle stempelet med diagnosen. Jeg klarer meg, men det er de gangene i eks jobbsammenheng det jeg veldig gjerne skulle likt å kunnes ha sagt at pga. dette så har jeg behov for slik og slik. Men uten en skikkelig grunn blir det til at jeg ikke spør. Som det å fjerne lysrørene som henger over pulten min. Jeg sliter med slike sanseinntrykk som lys, og de er noe sterke for mine øyne. Men nå sitter jeg heller å myser fremfor å lage et stort nummer ut av det. Men hadde jeg hatt et offisielt dokument så kunne jeg nok klart å sagt i fra.

Det er de små tingene som gjør at jeg gjerne ønsker en diagnose. Men man får ikke henvisning til å gjennomføre slikt, om man ikke virkelig sliter i hverdagen. 

Anonymkode: 152bc...e4c

Tull.

Jeg har ingen diagnoser, men jeg har likevel bedt om endring av lys, plassering av skrivebord i forhold til lys og vinduer. Jeg er rett og slett mindre effektiv om lyset kommer feil inn på skjerm eller blender meg.  Har bedt om skrivebordslampe for å kunne ha kun den på om lyset fra tak og vindu ble for sterkt. 

Ingen som spurte om diagnose for disse tilpasningene. Skrivebord har jeg fått flyttet flere ganger for jeg mistrives sterkt om jeg har ryggen til døra. 

Det er vel mer personligheten fin som gjør at du ikke sier fra enn diagnosen

Anonymkode: 31852...032

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tull.

Jeg har ingen diagnoser, men jeg har likevel bedt om endring av lys, plassering av skrivebord i forhold til lys og vinduer. Jeg er rett og slett mindre effektiv om lyset kommer feil inn på skjerm eller blender meg.  Har bedt om skrivebordslampe for å kunne ha kun den på om lyset fra tak og vindu ble for sterkt. 

Ingen som spurte om diagnose for disse tilpasningene. Skrivebord har jeg fått flyttet flere ganger for jeg mistrives sterkt om jeg har ryggen til døra. 

Det er vel mer personligheten fin som gjør at du ikke sier fra enn diagnosen

Anonymkode: 31852...032

Personlighet kanskje, eller masken jeg tviholder på, for å ikke virke rar og unormal ut.

Jeg har en hyggelig sjef, tilrettelegging for alt mulig stør høyt på jobben. Men JEG klarer ikke å ta plass uten det jeg føler er en stor nok grunn. Og det at lyset er for lyst, det er en såpass rar grunn, at jeg ikke klarer å ta det opp fordi jeg prøver så godt jeg kan å ikke være den rare på jobben som sliter med alt slags mulige rare små greier.

Hadde jeg hatt en offisiell diagnose, så hadde jeg følt at det er faktisk en forklaring her, og da er det greit at jeg er litt rar. 

Anonymkode: 152bc...e4c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Er jeg den eneste som syns det er rart at det er blitt trendy med den diagnosen? Jeg fikk Asperger diagnose som 13 åring. Har aldri sagt det til noen fordi jeg ikke ville ha den diagnosen og jeg ville ikke at andre skulle vite om den. Jeg vil at andre skal se meg som den personen jeg er og ikke diagnosen min. 

Anonymkode: 00a6c...ade

Samme her. Hater den diagnosen og jeg skammer meg for å ha fått den. Holder den helt hemmelig bortsett fra foreldrene mine. De måttes kontaktes pga. utredninga. Og jeg tror de har fortalt det videre selv om jeg ikke vil. Dessverre.

Anonymkode: 3a3d0...585

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Personlighet kanskje, eller masken jeg tviholder på, for å ikke virke rar og unormal ut.

Jeg har en hyggelig sjef, tilrettelegging for alt mulig stør høyt på jobben. Men JEG klarer ikke å ta plass uten det jeg føler er en stor nok grunn. Og det at lyset er for lyst, det er en såpass rar grunn, at jeg ikke klarer å ta det opp fordi jeg prøver så godt jeg kan å ikke være den rare på jobben som sliter med alt slags mulige rare små greier.

Hadde jeg hatt en offisiell diagnose, så hadde jeg følt at det er faktisk en forklaring her, og da er det greit at jeg er litt rar. 

Anonymkode: 152bc...e4c

Og andre hadde sett på det som helt legitim grunn for at at lyset på kontoret endres pga det er ubehagelig (for sterkt generelt, feil mot skjermen/vinduet, for nærme, for langt unna +++)  

Jeg har også fått bedre stoler, bedre skrivebord, doble skjermer, men jeg har jo måttet spørre. 

Anonymkode: 31852...032

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hvis du ikke «sliter»; hva skulle du trenge hjelp til da?

Anonymkode: e13de...565

Forstå seg selv?

Anonymkode: 693d9...14e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Forstå seg selv?

Anonymkode: 693d9...14e

Gjør alle det, altså forstår seg selv fullt ut ?? 

Anonymkode: 31852...032

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg er i slutten av 30-årene. Hadde noen sagt til meg for 5 år siden at jeg hadde autisme, ville jeg ledd høyt. Men her jeg likevel rimelig sikker på at det er akkurat det jeg har. Så hvem vet. 

Anonymkode: 53016...3e8

Autist eller ikke er vel likegyldig. 

Problemet for TS er at kusinen gnåler om det kronisk og konstant. Hvem gidder høre på det? 

Anonymkode: 22736...f99

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...