Å reise på bryllupsferie uten barna

[AnonymBruker]

I høst dro jeg å mannen på en etterlengtet bryllupsferie bare oss to. Vi var borte i to uker, å dro til Thailand. 

Våre to barn i barnehagealder (storbarnsavdeling), var hos forskjellige besteforeldre, å koste seg der.

I etterkant av dette har jeg forstått at flere har reagert på valget vi tok om å reise uten barna, og jeg og min søster har hatt en skikkelig krangel om det. Hun sier hun aldri kunne ha reist fra en treåring så lenge å så langt, så jeg føler hun mener at jeg er en dårlig mamma..

Ingen av mine venninner har sagt noe, bortsett fra at et par har sagt de var misunnelige.

Var det virkelig så feil av oss å reise bort alene?

Anonymkode: 41cad...0ef

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke reist bort 2 uker fra en treåring, det må jeg jo si. Og mange vil kanskje være enig i det. Men å lage en krangel ut av det er unødvendig så klart. 

Anonymkode: 5846c...ad5

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri reist bort fra så små barn så lenge. En uke, kanskje. Under tvil. 

Anonymkode: 0ca64...2a4

[AnonymBruker]

Aldri hørt om noen som har med barn på bryllupsreise. Hvorfor blander din søster seg inn i dette? Dersom hun ønsker å ha sine barn med på sin bryllupsreise står hun selvfølgelig fritt til det. 

Anonymkode: 3d3a0...b44

[AnonymBruker]

Nei, det var ikke feil av dere.

Anonymkode: c6a80...3ff

[AnonymBruker]

Alle kan ikke være like gode foreldre. For noen er egentid og kjærestetid viktigere enn barn. Det er selvfølgelig trist, men ikke så mye å gjøre noe med.

Anonymkode: 13437...ac7

[Nymerïa]

Den søsteren der skal du ikke diskutere mer med. Hvis hun setter i gang igjen så sier du bare "Jeg er sikker på at du mener det. Takk for at du deler synspunktet ditt med meg."

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke reist bort fra barnehagebarn i to uker. To uker er en evighet for så små barn. Hvis dere absolutt trengte en alenetur, hadde en uke vært nok. 

Anonymkode: 9cb1f...896

[Rebecca30]

Nei, det var ikke feil av dere i det hele tatt!  

Livet er en balansegang mellom ansvar og frihet, og det at du og mannen din tok dere tid til å pleie forholdet deres, er ikke bare fint, men også nødvendig. Barn har det bra når foreldrene har det bra. De fikk kose seg hos besteforeldre som er glade i dem, og dere fikk en etterlengtet pause til å styrke båndet deres som par. Det er ingenting egoistisk i det – tvert imot, det viser modenhet og omsorg for hele familien i et større perspektiv.  

At andre reagerer sier mer om deres egne følelser enn om ditt valg. Mange har vansker med å gi seg selv den samme friheten og projiserer sin egen usikkerhet over på andre. Søsteren din har rett til å mene det hun vil, men hun har ikke rett til å definere hva som er riktig for deg. Vi må alle leve vårt eget liv, ta våre egne valg og stå i dem med ro. Det er ingen universell fasit for foreldreskap – kjærlighet, trygghet og tilstedeværelse er det som betyr noe, og det har barna dine i rikt monn.  

Du er en god mamma, og du fortjente den reisen. Ikke la noen få deg til å tvile på det.

[AnonymBruker]

Det er jo ikke relevant at det var bryllupsreise. Jeg synes 2 uker er alt for lenge å reise fra en 3-åring. Egentlig fra en 4-5-åring også. Personlig ville jeg heller ikke vært komfortabel med å være så mange timer vekke (med fly) fra barna mine når de var så små, men akkurat det er kanskje bare jeg som er engstelig. 

Anonymkode: ac25d...3e0

[AnonymBruker]

Rebecca30 skrev (Akkurat nå):

Nei, det var ikke feil av dere i det hele tatt!  

Livet er en balansegang mellom ansvar og frihet, og det at du og mannen din tok dere tid til å pleie forholdet deres, er ikke bare fint, men også nødvendig. Barn har det bra når foreldrene har det bra. De fikk kose seg hos besteforeldre som er glade i dem, og dere fikk en etterlengtet pause til å styrke båndet deres som par. Det er ingenting egoistisk i det – tvert imot, det viser modenhet og omsorg for hele familien i et større perspektiv.  

At andre reagerer sier mer om deres egne følelser enn om ditt valg. Mange har vansker med å gi seg selv den samme friheten og projiserer sin egen usikkerhet over på andre. Søsteren din har rett til å mene det hun vil, men hun har ikke rett til å definere hva som er riktig for deg. Vi må alle leve vårt eget liv, ta våre egne valg og stå i dem med ro. Det er ingen universell fasit for foreldreskap – kjærlighet, trygghet og tilstedeværelse er det som betyr noe, og det har barna dine i rikt monn.  

Du er en god mamma, og du fortjente den reisen. Ikke la noen få deg til å tvile på det.

Foreldre bør ha det bra nok til å være bra foreldre uten å måtte være 2 uker i Thailand. De kunne reist 1 uke om de følte de måtte det.

Og barn har det gjerne bra når foreldrene er tilstede. Det er ingen automatikk i at foreldre som er glade pga. selvrealisering gir barn som har det bra. Skjønner det er en fengende setning å si for å forsvare at man dropper barna for å gjøre ting man selv har lyst til men det gjør det ikke til en sannhet på noe måte.

At TS er en god mamma vet du jo ingenting om, du vet kun at hun har reist på ferie uten barna, null annet. For alt du vet slår hun barna hver dag og gir dem ikke mat Du kan jo ikke bare bastant si noe uten noe som helst info.

Anonymkode: ac25d...3e0

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke gjort det, men samtidig merkelig av din søster å krangle med deg om det. Det er ikke hennes beslutning.

Anonymkode: 149a9...4b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er jo ikke relevant at det var bryllupsreise. Jeg synes 2 uker er alt for lenge å reise fra en 3-åring. Egentlig fra en 4-5-åring også. Personlig ville jeg heller ikke vært komfortabel med å være så mange timer vekke (med fly) fra barna mine når de var så små, men akkurat det er kanskje bare jeg som er engstelig. 

Anonymkode: ac25d...3e0

Jeg har alltid hatt det samme i bakhodet; aldri være for langt unna barna. Min mann og jeg har hatt langhelger i Frankrike og Skottland, og det er det lengste vi har vært borte fra barna. Har hatt i bakhodet at om noe skjer, må vi ha muligheten til å slenge oss på et fly asap. Selv nå som barna er midt i tenårene.

Én uke er også det lengste jeg og mannen har vært borte fra barna, men da er det kun den ene som har vært bortreist. Min første (og eneste) uke borte fra barna var da de var 13 og 15, og jeg var på Vestlandet for å gå tur. Savnet dem helt sykt på slutten av den uka. To uker hadde jeg aldri klart.

Anonymkode: 17a96...b2c

[Grüner]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

I høst dro jeg å mannen på en etterlengtet bryllupsferie bare oss to. Vi var borte i to uker, å dro til Thailand. 

Våre to barn i barnehagealder (storbarnsavdeling), var hos forskjellige besteforeldre, å koste seg der.

I etterkant av dette har jeg forstått at flere har reagert på valget vi tok om å reise uten barna, og jeg og min søster har hatt en skikkelig krangel om det. Hun sier hun aldri kunne ha reist fra en treåring så lenge å så langt, så jeg føler hun mener at jeg er en dårlig mamma..

Ingen av mine venninner har sagt noe, bortsett fra at et par har sagt de var misunnelige.

Var det virkelig så feil av oss å reise bort alene?

Anonymkode: 41cad...0ef

Bryllupsreise skal jo være for paret alene, men med så små barn er 2 uker borte for lenge. Det hadde holdt med 1 uke. 

[Rebecca30]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Foreldre bør ha det bra nok til å være bra foreldre uten å måtte være 2 uker i Thailand. De kunne reist 1 uke om de følte de måtte det.

Og barn har det gjerne bra når foreldrene er tilstede. Det er ingen automatikk i at foreldre som er glade pga. selvrealisering gir barn som har det bra. Skjønner det er en fengende setning å si for å forsvare at man dropper barna for å gjøre ting man selv har lyst til men det gjør det ikke til en sannhet på noe måte.

At TS er en god mamma vet du jo ingenting om, du vet kun at hun har reist på ferie uten barna, null annet. For alt du vet slår hun barna hver dag og gir dem ikke mat Du kan jo ikke bare bastant si noe uten noe som helst info.

Anonymkode: ac25d...3e0

Jeg forstår at du har sterke meninger om hva som er best for barn og foreldre. Men livet er sjelden så enkelt. Foreldre er mennesker, og deres velvære er også viktig for å kunne være gode foreldre. Å ta en pause, som å dra på ferie, kan være en investering i hele familiens fremtid, ikke nødvendigvis et tegn på at man er en dårlig forelder. Vi kan ikke fullt ut forstå andres valg, men vi kan støtte dem i deres søken etter balanse og vekst. Livet handler ikke alltid om å gjøre det «riktige» i andres øyne, men å finne det som gir mening for oss selv – og det innebærer også å ta vare på våre egne behov.

Endret 17. januar av Rebecca30

[AnonymBruker]

Man drar selvsagt på bryllupsreise uten ungene. 

Anonymkode: fee9a...88b

[AnonymBruker]

Rebecca30 skrev (9 minutter siden):

Jeg forstår at du har sterke meninger om hva som er best for barn og foreldre. Men livet er sjelden så enkelt. Foreldre er mennesker, og deres velvære er også viktig for å kunne være gode foreldre. Å ta en pause, som å dra på ferie, kan være en investering i hele familiens fremtid, ikke nødvendigvis et tegn på at man er en dårlig forelder. Vi kan ikke fullt ut forstå andres valg, men vi kan støtte dem i deres søken etter balanse og vekst. Livet handler ikke alltid om å gjøre det «riktige» i andres øyne, men å finne det som gir mening for oss selv – og det innebærer også å ta vare på våre egne behov.

Man kan fint dra på ferie og ha 'pause' fra ungene uten at man er borte fra en 3 åring i to uker. .

Anonymkode: 6fb42...57d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Alle kan ikke være like gode foreldre. For noen er egentid og kjærestetid viktigere enn barn. Det er selvfølgelig trist, men ikke så mye å gjøre noe med.

Anonymkode: 13437...ac7

De er jo ikke dårlige foreldre bare fordi de velger å dra på bryllupsreise uten barna!

Anonymkode: 1660b...692

[AnonymBruker]

Hadde aldri dratt fra så små barn så lenge. Om de var tenåringer så kanskje ei uke. 
To uker er 10 dager i barnehagen og to helger. Synes det er veeeeldig lenge uten foreldre. 
Selvrealisering lenge leve…

Anonymkode: 4477c...f86

[Rebecca30]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Man kan fint dra på ferie og ha 'pause' fra ungene uten at man er borte fra en 3 åring i to uker. .

Anonymkode: 6fb42...57d

Selvfølgelig kan man ta en pause uten å være borte i to uker. Men det er viktig å huske at det er individuell frihet i valgene vi tar, og at ingen måles etter samme mal. Livet krever balanse, og noen ganger er det nettopp i de mer uventede valgene at vi finner styrken til å være mer tilstede, mer hele i vårt foreldreskap. Hva som er rett for én, er ikke nødvendigvis rett for alle, og det er i vår evne til å forstå og respektere forskjellene at vi virkelig finner friheten.