Det er slutt, var det riktig

[AnonymBruker]

Etter snart 5 fine år sammen , med unntak at vi vil forskjellige ting i livet valgte jeg å gå. Uroen for hvor veien gikk  videre sammen tok overhånd etter over 2 år med prøving for å få oss på riktig vei.  
Vi er godt opp i 30 årene ( 35 og 37). Jeg trodde vi hadde det samme ønske om å skape en familie sammen. Han har alltid sagt han vil ha barn, men jeg har fått det samme svaret de siste 3 årene fra han; jeg vil ha barn , men vet ikke når. Tiden min renner ut og  det forholde seg til det svaret har vært ekstremt tungt.  Jeg ser de fine kvalitetene i han så har holdt ut i håpet om at han kanskje skulle bli klar, jeg vet det er en typisk kvinnefelle jeg har gått i desverre. Nå gikk vi inn i vårt 5 år sammen og svarer var fortsatt vet ikke. Det er tøft og tungt og gi slipp  på noen som har mange fine kvaliteter og tvilen kommer deretter. Samtidig kan jeg ikke gå flere år til å ikke vite når han blir klar da det går utover psyken min. Ville egentlig bare lufte litt tanker å høre noen gode råd i en trist hverdag. 

Anonymkode: 800d8...cbd

[Irak]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Etter snart 5 fine år sammen , med unntak at vi vil forskjellige ting i livet valgte jeg å gå. Uroen for hvor veien gikk  videre sammen tok overhånd etter over 2 år med prøving for å få oss på riktig vei.  
Vi er godt opp i 30 årene ( 35 og 37). Jeg trodde vi hadde det samme ønske om å skape en familie sammen. Han har alltid sagt han vil ha barn, men jeg har fått det samme svaret de siste 3 årene fra han; jeg vil ha barn , men vet ikke når. Tiden min renner ut og  det forholde seg til det svaret har vært ekstremt tungt.  Jeg ser de fine kvalitetene i han så har holdt ut i håpet om at han kanskje skulle bli klar, jeg vet det er en typisk kvinnefelle jeg har gått i desverre. Nå gikk vi inn i vårt 5 år sammen og svarer var fortsatt vet ikke. Det er tøft og tungt og gi slipp  på noen som har mange fine kvaliteter og tvilen kommer deretter. Samtidig kan jeg ikke gå flere år til å ikke vite når han blir klar da det går utover psyken min. Ville egentlig bare lufte litt tanker å høre noen gode råd i en trist hverdag. 

Anonymkode: 800d8...cbd

Om det er barn du vil ha så gjorde du rett. Det er ressurskrevende for kroppen å bære fram et barn i seg selv. Barnet trenger også god oppfølging og veiledning fra foreldrene. Spesielt idag med tanke på at vi lever i et stressende samfunn med høye krav. Så om det er barn du vil ha, så har du prioritert riktig. 

Så har jeg forståelse for at det kan være vanskelig og vondt å gjøre det som er rett. Man knytter seg til mennesker, og gi slipp selv om man vet det er det rette å gjøre kan gjøre veldig vondt. 

Ønsker deg masse lykke til med det du står i.

Mange styrkeklemmer fra meg 🫂 💕 

[AnonymBruker]

Har gjort dette. Har også en annen venninne som vurderer dette. Tror ikke det er uvanlig.

Jeg er svært fornøyd med å ha gjort det. Det betyr ikke at kjærligheten kommer flyvende med barn til deg etterpå, men det er en lettelse å slippe og tenke på denne problemstillingen i et forhold, langt verre enn som singel. Mitt barneønske og min "desperasjon" dempet seg delvis etter det ble slutt, sikkert fordi jeg slapp å tenke på dette i forhold til kjæresten min. 3 år har gått og jeg har ennå ikke falt for en mann. Men nå gjør det ikke så mye lenger.

Menn som tror de kan vente og vente. Og kvinner som går fordi de er lei. Det blir vel statistikk av oss også, som folk kan klage på. Ufrivillig barnløse menn 40+ (plutselig vil de ha barn, men markedet er langt mindre, samt at damer på deres alder allerede har barn) og barnløse kvinner eller kvinner med få barn.

Sånn kan vi altså se ut bak tallene.

Anonymkode: 5594e...945

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Etter snart 5 fine år sammen , med unntak at vi vil forskjellige ting i livet valgte jeg å gå. Uroen for hvor veien gikk  videre sammen tok overhånd etter over 2 år med prøving for å få oss på riktig vei.  
Vi er godt opp i 30 årene ( 35 og 37). Jeg trodde vi hadde det samme ønske om å skape en familie sammen. Han har alltid sagt han vil ha barn, men jeg har fått det samme svaret de siste 3 årene fra han; jeg vil ha barn , men vet ikke når. Tiden min renner ut og  det forholde seg til det svaret har vært ekstremt tungt.  Jeg ser de fine kvalitetene i han så har holdt ut i håpet om at han kanskje skulle bli klar, jeg vet det er en typisk kvinnefelle jeg har gått i desverre. Nå gikk vi inn i vårt 5 år sammen og svarer var fortsatt vet ikke. Det er tøft og tungt og gi slipp  på noen som har mange fine kvaliteter og tvilen kommer deretter. Samtidig kan jeg ikke gå flere år til å ikke vite når han blir klar da det går utover psyken min. Ville egentlig bare lufte litt tanker å høre noen gode råd i en trist hverdag. 

Anonymkode: 800d8...cbd

Selv om det gjør vondt betyr det ikke at avgjørelsen er feil. Sender gode tanker ❣️

Anonymkode: c210c...9c8