Ufrivillig barnløs mann som er valgt bort. Sorg, savn og bitterhet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Får vel neppe noen sympati her, men skriver likevel. Menn kan også føle sorg over barnløshet. Spesielt bittert er det å lese om alle de udugelige fedrene der ute. Når man selv ville vært en som tok ansvar for barnet.

Er blitt såpass voksen at jeg vet at toget har gått. Alle nevner den magiske alderen for menn å få barn innen. Den har jeg nådd. Snart.

Jeg er valgt bort av kvinner, men det er ikke hele forklaringen. Har aldri hatt attributtene som trengs for at kvinner skal være interessert, verken personlighetsmessig eller utseendemessig.

Jeg var så dum at jeg snoket på facebooken til min eneste ex nå nylig. Vi var sammen i 2012. Jeg visste at hun har en datter nå, og hun legger ut ganske mye av både bilder og videoer. Datteren var utrolig skjønn og sjarmerende. Ei virkelig nydelig jente. Tårene presset på når jeg tenkte på at jeg kunne hatt noe slikt. Selv om forholdet med denne dama aldri var den store kjærligheten.

Jeg kunne takle sorgen og savnet tidligere, men nå som alderen har innhentet meg og de fleste på min alder har fått barna de skal ha... Ja, da takler jeg det bare ikke lenger. Orker ikke tanken på å bli en sær, gammel einstøing. Det er som om samfunnet rundt meg bare briefer med hva de har oppnådd, og gnir det inn at det er noe jeg ikke kan få.

Det er en såpass stor påkjenning mentalt at jeg vet ikke helt hvor veien går videre.. Går det noen vei videre?

Anonymkode: 076ba...f20

Jaaaa, selvfølgelig er det en vei videre, men du skal jo ikke gi opp. Skjønner at det er mentalt påkjennende, men du må slutte å sammenligne deg med andre. Ting snur så fort, om ti år er det du som sitter der med en toåring eller femåring og er forelsket i samboeren din. Da er det kanskje mange av de du sammenlignet med er single, forstår at de er i feil forhold, syke etc etc. Poenget mitt er at du vet ikke hva som skjer. Noen av dem vil være lykkelige og heldigvis er det mange av dem også, men det gjelder for deg også. Flott du har en eks. Flott du ser med kjærlighet på familielivet. Det at du vet hva du vil er bra, men dette er en styrke. Men du har en innstilling som ikke tjener deg på noen om helst måte. Du skriver:"Jeg er valgt bort av kvinner". Du vil jo ikke være med gruppen "kvinner".  Du vil jo bare finne én. Hun du kommuniserer godt med, hun som forstår hva du sier når du snakker og som du vil tilbringe tid med. Hun med de samme verdiene. Kanskje dere matcher på humor, jeg vet ikke hva dere kommer til å matche på, men du skal ikke gi opp. Du skal finne ut hva som er viktig for deg i en livsledsager og du skal søke det. Og så skal du jobbe med å like deg selv og forstå at det ikke handler om du har "attributter" kvinner avviser eller liker. Selvfølgelig vil du alltid finne bevis for noe om du leter etter grunner som støtter deg i at det ikke er noen vits for da slipper du å prøve. Men både personlighet og utseende kan man gjøre noe med. Kanskje du har noen interesser du kan spinne på? Og i første omgang skal du lete etter kvinnen du liker og som liker deg. Familielivet er en bonus.

Anonymkode: 72661...05c

[AnonymBruker]

Ritter skrev (7 timer siden):

Du synes det er en rar holdning at jeg mener han er nedlatende når han skriver at adopterte barn ikke er ens egne barn?

Vel, der er vi uenige. Jeg mener at han utviser fordommer og nedlatenhet mot en stor gruppe mennesker som har gått gjennom det trange nåløyet som det er å bli godkjent som adoptivforeldre, og som har barn som betraktes fullt ut som egne barn.

Han kan fint skrive at han ikke ønsker verken fosterbarn eller å adoptere barn, men jeg synes det viser stor fordomsfullhet å skrive på den måten han gjør. Da mister jeg også sympatien for ham.

Ja, jeg gjør det. Du kan ikke uttale deg om at han ER nedlatende og fordomsfull på grunnlag av noe så smått.

Jeg vet det er en betent debatt. Men det betyr ikke at man er nødt til å lese hverandre i verste mening på grunnlag av ett ord.

Anonymkode: 4ba91...a39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Du tror ikke ei dame fra filippinene heller vil ha en hvit mann på 180cm enn en asiatisk mann på 160cm selv om hun ikke er fattig?

Anonymkode: 6babc...f88

Hvorfor skulle hun det? De fleste finner seg partner innenfor samme etniske grupper, og hva som regnes som attraktivt vil være variere med kultur. De fleste thai/filippinere jeg kjenner har gått for andre asiater når ekteskapet ryker og de har fast opphold.

Anonymkode: 5dd20...ecf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Men fosterbarnet kan ta skade av det. Det er mye verre synes jeg enn at TS tar skade.

Folk bør slutte å snakke om fosterbarn som noens trøstepremie. Fosterbarn trenger ekstremt ressurssterke mennesker som har et bra liv i utgangspunktet. Ikke folk som er i sorg, savn og bitterhet over å bli valgt bort og så skal det være fosterbarnets oppgave å gjøre livet deres levelig igjen.

Jeg håper for guds skyld TS hadde blitt valgt bort av de som godkjenner fosterforeldre også.

Anonymkode: fc418...87a

Ja, det hadde jeg nok! Mange som har ressurser til å være foreldre til normale barn ville ikke vært kapable til å være fosterforeldre. Jeg er en av dem. Det har jeg selvinnsikt på.

Jeg skrev også tidligere i tråden at det kreves mennesker med store ressurser. Jeg tror ikke folk vet hva et fosterhjem er. Forveksler de det med å adoptere? 

Anonymkode: 076ba...f20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Ingen nevner den magiske alderen for menn å få barn før. Det toget går ikke før i 80-års alderen. 

Anonymkode: 7b963...b12

SKal man ikke oppdra og delta aktivt i barnas liv, da? 

Galskap å få barn for menn når de er gamle. Like mye galskap som for kvinner. 

Anonymkode: 61cc6...90f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Får vel neppe noen sympati her, men skriver likevel. Menn kan også føle sorg over barnløshet. Spesielt bittert er det å lese om alle de udugelige fedrene der ute. Når man selv ville vært en som tok ansvar for barnet.

Er blitt såpass voksen at jeg vet at toget har gått. Alle nevner den magiske alderen for menn å få barn innen. Den har jeg nådd. Snart.

Jeg er valgt bort av kvinner, men det er ikke hele forklaringen. Har aldri hatt attributtene som trengs for at kvinner skal være interessert, verken personlighetsmessig eller utseendemessig.

Jeg var så dum at jeg snoket på facebooken til min eneste ex nå nylig. Vi var sammen i 2012. Jeg visste at hun har en datter nå, og hun legger ut ganske mye av både bilder og videoer. Datteren var utrolig skjønn og sjarmerende. Ei virkelig nydelig jente. Tårene presset på når jeg tenkte på at jeg kunne hatt noe slikt. Selv om forholdet med denne dama aldri var den store kjærligheten.

Jeg kunne takle sorgen og savnet tidligere, men nå som alderen har innhentet meg og de fleste på min alder har fått barna de skal ha... Ja, da takler jeg det bare ikke lenger. Orker ikke tanken på å bli en sær, gammel einstøing. Det er som om samfunnet rundt meg bare briefer med hva de har oppnådd, og gnir det inn at det er noe jeg ikke kan få.

Det er en såpass stor påkjenning mentalt at jeg vet ikke helt hvor veien går videre.. Går det noen vei videre?

Anonymkode: 076ba...f20

Kan du ikke dra til Asia? Der er de pene i tillegg. Sur norsk drager er ikke å foretrekke. 

Anonymkode: 59e5e...2cc

[AnonymBruker]

Ritter skrev (9 timer siden):

Her mister du mye av min sympati.

Du mener at de som har adoptert barn ikke har "egne barn", at du ikke ville ansett et adoptert barn som ditt eget?

Kan love deg at de som går gjennom adopsjonsprosessen og får barn som de elsker over alt, absolutt ser på dem som egne barn. Trist at du har sånne holdninger.

 

Jeg trenger vel ikke føle det samme som alle som adopterer? Hvis de som adopterer ser på barna som deres egne- fint for dem! Jeg kan ikke styre det.

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er da en ærlig sak. 

Anonymkode: ce4c5...684

Jepp, det er det.

Ritter skrev (9 timer siden):

Han kan mene det han vil, men han mister min sympati.

Det finnes masse mennesker som har adoptert barn, og disse barna er elsket og sett på som egne barn. Det er nedlatende og sårende å komme med slike kommentarer, og vitner om liten innsikt og dårlige holdninger.

Hvor nærtagende er det mulig å bli? Jeg skal mene det samme som alle adoptivforeldre slik at de ikke blir såret?

Ser ikke ned på de som adopterer. Det er deres valg. Men det er ikke for meg.

Jeg mener det er helt naturlig å føle en nærmere tilknytning til et barn som er en del av deg. Uten at jeg skal anklages for dårlig innsikt og holdninger av den grunn.

Det er du som ikke tåler at mennesker har en annen innfallsvinkel enn deg.

Anonymkode: 076ba...f20

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg ts, i at du må få lov til å kjenne på det savnet, og at adopsjon og fosterbarn ikke er det samme som å få egne barn. Ingen bør få fosterbarn som erstatning for et eget biologisk barn. Med fosterbarn er det ofte samvær med biologiske foreldre, mulighet for at barnet skal tilbake til foreldrene senere, og gjerne mye som skal følges opp. Og adopsjon i dag har blitt veldig vanskelig. Det er også usikkert hva som er lov fremover. Selv om det kanskje er lov for enslige menn på papiret, betyr ikke det at du ville fått gjennomført prosessen. 

Jeg synes det er rart at menn får så lite sympati når de er ufrivillig barnløse. Jeg er kvinne med barn selv, men jeg klarer jo å forstå at det ikke er noe kjekt å være i den situasjonen.

Anonymkode: ec48a...757

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er helt enig med deg ts, i at du må få lov til å kjenne på det savnet, og at adopsjon og fosterbarn ikke er det samme som å få egne barn. Ingen bør få fosterbarn som erstatning for et eget biologisk barn. Med fosterbarn er det ofte samvær med biologiske foreldre, mulighet for at barnet skal tilbake til foreldrene senere, og gjerne mye som skal følges opp. Og adopsjon i dag har blitt veldig vanskelig. Det er også usikkert hva som er lov fremover. Selv om det kanskje er lov for enslige menn på papiret, betyr ikke det at du ville fått gjennomført prosessen. 

Jeg synes det er rart at menn får så lite sympati når de er ufrivillig barnløse. Jeg er kvinne med barn selv, men jeg klarer jo å forstå at det ikke er noe kjekt å være i den situasjonen.

Anonymkode: ec48a...757

Han har fått masse sympati i tråden.

Anonymkode: 4ba91...a39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Han har fått masse sympati i tråden.

Anonymkode: 4ba91...a39

Har ikke lest hele tråden, så bra å høre det. Men ser også svar om at det er bare å få fosterbarn eller adoptere, og uten å ha prøvd det har han ingenting å klage på. Er de svarene jeg synes er rare. Og jeg har inntrykk av at kvinner får mer sympati enn menn.

Anonymkode: ec48a...757

[Uanonym bruker]

Tja, kvinner HAR jo et tidspunkt der det faktisk er for seint, da, det har ikke menn. Selv om fruktbarheten faller med alderen for menn, kan de i utgangspunktet bli fedre hele livet. Sånn sett er du jo heldigere enn en kvinne i samme situasjon, TS. Det kan jo fortsatt ordne seg for deg i framtida.

Det er klart det er trist ikke å få noe man ønsker seg høyt. Men det virker jo litt som om du har bestemt deg for at det aldri kommer til å skje? Det er lett å synes synd på seg selv når man føler man ikke har lyktes på et eller flere områder i livet. Men det er en dårlig oppskrift på å lykkes seinere. En mann som mener han er "valgt bort av kvinner" og derfor ikke har det livet han ønsker seg, framstår som bitter, og det gjør deg mindre attraktiv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

(Noen) menn kan få barn når de er 80. Al Pacino og et par andre har vel faktisk gjort det. Men jeg tror ikke at det er så veldig lurt, og du skal nok være en litt spesiell mann for å finne en kvinne som ønsker barn sammen med deg når du er 80.

Anonymkode: ee586...354

Men det er virkelig ikke sånn at «alle nevner den magiske alderen for menn å få barn innen». Jeg kjenner mange småbarnsfedre i 50-årene, og de er ikke spesielle på en flekk (annet enn for sin kone sikkert). 

Anonymkode: 7b963...b12

[AnonymBruker]

Selv med en mann teknisk sett kan få barn langt inn i alderdommen, så er vel ikke det hele poenget her. Ts , og mange andre som har denne sorgen, ønsker seg vel familielivet nå mens han er ung, har venner med jevnaldrende barn, oppleve barnebarn, osv. 

Anonymkode: 72bbd...153

[AnonymBruker]

Jeg er 15 år yngre enn min mann. Vi fikk barn da han var 42 og og 46 ☺️

Hvis dette virkelig er et brennende ønske, så er dette også det du må bruke som motivasjon for å endre det som ikke fungerer i livet for å oppnå det du ønsker.

masse lykke til ❤️

Anonymkode: 0cfd9...ce8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

En kan ikke bli fosterhjem uten partner.

Anonymkode: 4fc7f...c80

Selvfølgelig kan man det. 

Jeg jobber med barnevern og kjenner flere barn og unge som bor hos enslige fosterforeldre. 

Det er mest vanlig for lite større barn og mest vanlig om fosterforelderen har spesiell kompetanse, men ingen av delene er en absolutt. 

Anonymkode: 79747...3b7

[AnonymBruker]

Ritter skrev (12 timer siden):

Her mister du mye av min sympati.

Du mener at de som har adoptert barn ikke har "egne barn", at du ikke ville ansett et adoptert barn som ditt eget?

Kan love deg at de som går gjennom adopsjonsprosessen og får barn som de elsker over alt, absolutt ser på dem som egne barn. Trist at du har sånne holdninger.

 

Det var jo ikke det TS skrev. At adopterte barn nærmest er annenrangs barn som betyr mindre for foreldrene. Han skriver bare at han ønsker egne barn - i denne konteksten burde det være åpenbart at det han mener med Det er at han ønsker å møte en kvinne han får biologiske barn med. Det får da være måte på vrang lesing. 

Anonymkode: e0ff0...1aa

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Får vel neppe noen sympati her, men skriver likevel. Menn kan også føle sorg over barnløshet. Spesielt bittert er det å lese om alle de udugelige fedrene der ute. Når man selv ville vært en som tok ansvar for barnet.

Er blitt såpass voksen at jeg vet at toget har gått. Alle nevner den magiske alderen for menn å få barn innen. Den har jeg nådd. Snart.

Jeg er valgt bort av kvinner, men det er ikke hele forklaringen. Har aldri hatt attributtene som trengs for at kvinner skal være interessert, verken personlighetsmessig eller utseendemessig.

Jeg var så dum at jeg snoket på facebooken til min eneste ex nå nylig. Vi var sammen i 2012. Jeg visste at hun har en datter nå, og hun legger ut ganske mye av både bilder og videoer. Datteren var utrolig skjønn og sjarmerende. Ei virkelig nydelig jente. Tårene presset på når jeg tenkte på at jeg kunne hatt noe slikt. Selv om forholdet med denne dama aldri var den store kjærligheten.

Jeg kunne takle sorgen og savnet tidligere, men nå som alderen har innhentet meg og de fleste på min alder har fått barna de skal ha... Ja, da takler jeg det bare ikke lenger. Orker ikke tanken på å bli en sær, gammel einstøing. Det er som om samfunnet rundt meg bare briefer med hva de har oppnådd, og gnir det inn at det er noe jeg ikke kan få.

Det er en såpass stor påkjenning mentalt at jeg vet ikke helt hvor veien går videre.. Går det noen vei videre?

Anonymkode: 076ba...f20

Det er vel egentlig ikke sympati du trenger . Da det hverken er konstruktivt eller utviklende  . Men du trenger kanskje å høre at du virker både klok , reflektert og omsorgsfull . Jeg tror du trenger å få gi omsorg til noen , bety noe for noen, noe større enn deg selv . Hva med å melde deg som støttekontakt for noen som trenger , være avlastningshjem , få en hund , katt , hobby , el større nettverk . Sikker på at du kommer til å møte noen , når du snur om på tankegangen din om at det er for sent 🫶

[AnonymBruker]

Jeg synes det er for tidlig å gi opp tanken om både kjærlighet og barn når du bare er 39. Jeg kjenner flere menn over 40 som har fått barn. En kollega av meg var singel og barnløs som 40-åring. Nå er han 50 og gift trebarnsfar. Ting kan snu veldig fort. 

Ufrivillig barnløshet er vondt, jeg har selv vært der. Men det er fremdeles håp. Du har fremdeles noen år til på deg - ikke gi opp ❤️

Anonymkode: 30378...67a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Får vel neppe noen sympati her, men skriver likevel. Menn kan også føle sorg over barnløshet. Spesielt bittert er det å lese om alle de udugelige fedrene der ute. Når man selv ville vært en som tok ansvar for barnet.

Er blitt såpass voksen at jeg vet at toget har gått. Alle nevner den magiske alderen for menn å få barn innen. Den har jeg nådd. Snart.

Jeg er valgt bort av kvinner, men det er ikke hele forklaringen. Har aldri hatt attributtene som trengs for at kvinner skal være interessert, verken personlighetsmessig eller utseendemessig.

Jeg var så dum at jeg snoket på facebooken til min eneste ex nå nylig. Vi var sammen i 2012. Jeg visste at hun har en datter nå, og hun legger ut ganske mye av både bilder og videoer. Datteren var utrolig skjønn og sjarmerende. Ei virkelig nydelig jente. Tårene presset på når jeg tenkte på at jeg kunne hatt noe slikt. Selv om forholdet med denne dama aldri var den store kjærligheten.

Jeg kunne takle sorgen og savnet tidligere, men nå som alderen har innhentet meg og de fleste på min alder har fått barna de skal ha... Ja, da takler jeg det bare ikke lenger. Orker ikke tanken på å bli en sær, gammel einstøing. Det er som om samfunnet rundt meg bare briefer med hva de har oppnådd, og gnir det inn at det er noe jeg ikke kan få.

Det er en såpass stor påkjenning mentalt at jeg vet ikke helt hvor veien går videre.. Går det noen vei videre?

Anonymkode: 076ba...f20

Litt ute av kontekst, men ang følelsene du sitter med så anbefaler jeg deg å sjekke ut Healthy Gamer /Dr.K på you tube!!

Han har MASSE bra!!

Anonymkode: 75f69...39f

[AnonymBruker]

https://youtu.be/B_5N_aDu3u0?si=I_ygVD7gVdEvPLDk

Link til ett Dr.K intervju over..

 

Link til youtube kanalen hans her;

https://youtube.com/@healthygamergg?si=CFpI0mtqpmVLmeta

Anonymkode: 75f69...39f