Ufrivillig barnløs mann som er valgt bort. Sorg, savn og bitterhet.

[Ritter]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nei, det kan man ikke alene. Og det hadde ikke vært aktuelt uansett.

Det blir ikke det samme som å ha egne barn, i mine øyne. De fleste ønsker egne barn.

Anonymkode: 076ba...f20

Her mister du mye av min sympati.

Du mener at de som har adoptert barn ikke har "egne barn", at du ikke ville ansett et adoptert barn som ditt eget?

Kan love deg at de som går gjennom adopsjonsprosessen og får barn som de elsker over alt, absolutt ser på dem som egne barn. Trist at du har sånne holdninger.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Får vel neppe noen sympati her, men skriver likevel. Menn kan også føle sorg over barnløshet. Spesielt bittert er det å lese om alle de udugelige fedrene der ute. Når man selv ville vært en som tok ansvar for barnet.

Er blitt såpass voksen at jeg vet at toget har gått. Alle nevner den magiske alderen for menn å få barn innen. Den har jeg nådd. Snart.

Jeg er valgt bort av kvinner, men det er ikke hele forklaringen. Har aldri hatt attributtene som trengs for at kvinner skal være interessert, verken personlighetsmessig eller utseendemessig.

Jeg var så dum at jeg snoket på facebooken til min eneste ex nå nylig. Vi var sammen i 2012. Jeg visste at hun har en datter nå, og hun legger ut ganske mye av både bilder og videoer. Datteren var utrolig skjønn og sjarmerende. Ei virkelig nydelig jente. Tårene presset på når jeg tenkte på at jeg kunne hatt noe slikt. Selv om forholdet med denne dama aldri var den store kjærligheten.

Jeg kunne takle sorgen og savnet tidligere, men nå som alderen har innhentet meg og de fleste på min alder har fått barna de skal ha... Ja, da takler jeg det bare ikke lenger. Orker ikke tanken på å bli en sær, gammel einstøing. Det er som om samfunnet rundt meg bare briefer med hva de har oppnådd, og gnir det inn at det er noe jeg ikke kan få.

Det er en såpass stor påkjenning mentalt at jeg vet ikke helt hvor veien går videre.. Går det noen vei videre?

Anonymkode: 076ba...f20

Jeg føler med deg. Jeg er kvinne som også er valgt bort. Og nå er det for sent. Vi må bare gjøre det beste ut av det. Klem. 

Anonymkode: ce4c5...684

[AnonymBruker]

Ritter skrev (4 minutter siden):

Her mister du mye av min sympati.

Du mener at de som har adoptert barn ikke har "egne barn", at du ikke ville ansett et adoptert barn som ditt eget?

Kan love deg at de som går gjennom adopsjonsprosessen og får barn som de elsker over alt, absolutt ser på dem som egne barn. Trist at du har sånne holdninger.

 

Det er da en ærlig sak. 

Anonymkode: ce4c5...684

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Fikk denne mannen egne barn? TS ønsker egne barn.

Anonymkode: 57dfa...ad3

Vil ikke være en joy killer her. Men livet blir ikke alltid som man i utg. ønsket. Det er mye jeg har gjort i livet som ikke var tenkt og som jeg i utg. ikke "hadde øye for"., som jeg ikke trodde jeg kunne like etc. For å finne mening er man til en viss grad nødt til å være litt fleksibel. Har mye med det mentale å gjøre. Er kvinne på 35. Har alltid tenkt: egne barn eller ingen. Men har begynt å tøye litt på den tanken. Se på det som hjerne-yoga eller noe.

Anonymkode: 4ba91...a39

[Ritter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er da en ærlig sak. 

Anonymkode: ce4c5...684

Han kan mene det han vil, men han mister min sympati.

Det finnes masse mennesker som har adoptert barn, og disse barna er elsket og sett på som egne barn. Det er nedlatende og sårende å komme med slike kommentarer, og vitner om liten innsikt og dårlige holdninger.

[AnonymBruker]

Ritter skrev (Akkurat nå):

Han kan mene det han vil, men han mister min sympati.

Det finnes masse mennesker som har adoptert barn, og disse barna er elsket og sett på som egne barn. Det er nedlatende og sårende å komme med slike kommentarer, og vitner om liten innsikt og dårlige holdninger.

Det er jo en litt rar holdning. Jeg har aldri hatt lyst på barn overhode, verken egne, adopterte eller fosterbarn, men jeg har fortsatt masse sympati med TS.

Anonymkode: ff101...d3b

[AnonymBruker]

Hva er det med personligheten som stopper deg da mener du? 

Anonymkode: ab32b...19a

[AnonymBruker]

Ritter skrev (1 minutt siden):

Han kan mene det han vil, men han mister min sympati.

Det finnes masse mennesker som har adoptert barn, og disse barna er elsket og sett på som egne barn. Det er nedlatende og sårende å komme med slike kommentarer, og vitner om liten innsikt og dårlige holdninger.

Det tror jeg ikke.

Jeg har nemlig tenkt nøyaktig det samme. Det handler ikke om at man nødvendigvis mener at ikke-biologiske barn ikke er egne barn, formelt sett, men om at man selv ønsker egne biologiske barn og at denne tanken er sterk. Men jeg har aldri tenkt at andre som adopterer eller er fosterhjem ikke har "egne barn". Er mer et personlig ønske enn en generell mening.

Anonymkode: 4ba91...a39

[Ritter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er jo en litt rar holdning. Jeg har aldri hatt lyst på barn overhode, verken egne, adopterte eller fosterbarn, men jeg har fortsatt masse sympati med TS.

Anonymkode: ff101...d3b

Du synes det er en rar holdning at jeg mener han er nedlatende når han skriver at adopterte barn ikke er ens egne barn?

Vel, der er vi uenige. Jeg mener at han utviser fordommer og nedlatenhet mot en stor gruppe mennesker som har gått gjennom det trange nåløyet som det er å bli godkjent som adoptivforeldre, og som har barn som betraktes fullt ut som egne barn.

Han kan fint skrive at han ikke ønsker verken fosterbarn eller å adoptere barn, men jeg synes det viser stor fordomsfullhet å skrive på den måten han gjør. Da mister jeg også sympatien for ham.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Seriøst? Faen for en syting!

Anonymkode: 13f37...b58

Sier du mens du syter selv. Ditt bidrag øker nok kvaliteten på tråden og forumet betraktelig, Deres høyhet.

Anonymkode: 4fb6e...a3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ikke meg du siterer, men vi er mange i tråden som vet at det ikke er mulig å bli fosterhjem uten en partner. Kanskje i unntaksvis enkelte tilfeller der det er en ungdom som skal i fosterhjem til en forelder av en klassekamerat. Da blir det noe helt annet. Slik du tenker på fosterhjem så aldri i verden om de godkjenner enslige. Mindreårige asylsøkere kan også unntaksvis komme i fosterhjem hos enslige 

Anonymkode: 04e2d...1aa

Jøss, merkelig at jeg har en bekjent som ble fosterfar for en nyfødt gutt for noen år siden, og han er fortsatt fosterfar. Ikke bare er han enslig, han er til og med homofil

Anonymkode: eba1c...14b

[AnonymBruker]

Er du villig til å bli bonus pappa? Er jo mange damer som blir single som har barn fra før av, og som ønsker ny partner. Og noen av disse kan jo være åpne for å få flere barn, og særlig om du bidrar med å dra lasset og være en familie med henne if barna hun har fra før.

Anonymkode: d3807...599

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så stort fokus på fosterhjem i denne tråden? TS har sagt at det ikke er aktuelt så slutt å fokuser på det.

TS, det er kun du selv som kan gjøre noe med dette. Toget har på ingen måte gått. Det er vanskelig å være i en sånn situasjon men du er den som kan ordne det. Du må slutte å tenke så negativt om deg selv. Jeg tror psykolog kan være en plass å begynne og kom deg ut av huset og delta på ting! Hva med en turgruppe eller frivillig i røde kors?

Anonymkode: 39070...2e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

En kan ikke bli fosterhjem uten partner.

Anonymkode: 4fc7f...c80

Helt feil. Enslige kan være fosterforeldre. Man kan også adoptere alene.

Det finnes så mange barn i landet vårt som trenger et trygt hjem, TS. For vår familie har det vært en fantastisk opplevelse. Kan dette være en mulighet for deg?

Anonymkode: f8232...ff6

[Perle]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Får vel neppe noen sympati her, men skriver likevel. Menn kan også føle sorg over barnløshet. Spesielt bittert er det å lese om alle de udugelige fedrene der ute. Når man selv ville vært en som tok ansvar for barnet.

Er blitt såpass voksen at jeg vet at toget har gått. Alle nevner den magiske alderen for menn å få barn innen. Den har jeg nådd. Snart.

Jeg er valgt bort av kvinner, men det er ikke hele forklaringen. Har aldri hatt attributtene som trengs for at kvinner skal være interessert, verken personlighetsmessig eller utseendemessig.

Jeg var så dum at jeg snoket på facebooken til min eneste ex nå nylig. Vi var sammen i 2012. Jeg visste at hun har en datter nå, og hun legger ut ganske mye av både bilder og videoer. Datteren var utrolig skjønn og sjarmerende. Ei virkelig nydelig jente. Tårene presset på når jeg tenkte på at jeg kunne hatt noe slikt. Selv om forholdet med denne dama aldri var den store kjærligheten.

Jeg kunne takle sorgen og savnet tidligere, men nå som alderen har innhentet meg og de fleste på min alder har fått barna de skal ha... Ja, da takler jeg det bare ikke lenger. Orker ikke tanken på å bli en sær, gammel einstøing. Det er som om samfunnet rundt meg bare briefer med hva de har oppnådd, og gnir det inn at det er noe jeg ikke kan få.

Det er en såpass stor påkjenning mentalt at jeg vet ikke helt hvor veien går videre.. Går det noen vei videre?

Anonymkode: 076ba...f20

Her har du problemet ditt uthevet; Selvmedlidende, passiv-agressiv, sår bitter og tiltakslös.

Du må rett og slett sjerpe deg og endre på instillingen din. Klarer du ikkee dette på egenhånd får du ta ansvar og oppsöke teerapi.  Verden skylder deg ikke noe, vi har alle vårt.

Du er en frisk ung mann på 39 år. Det ENESTE som står i veien for det du vil ha er ditt eget hode. 

K/40

 

 

 

Endret 16. januar av Perle

[AnonymBruker]

Jeg har aldri forstått dette med "å bli valgt bort", jeg har sett det noen ganger her på forumet, primært fra menn. Som om menn på et tidspunkt stod linet opp på rekke, også gikk kvinner (kollektivt, som gruppe) forbi hver mann og så ble han enten valgt, eller ikke.

Det er jo ikke sånn det er, selvsagt er det alltid sånn at noen er mer attraktive enn andre (enten det er hvem de er som person eller hvordan de ser ut), men at man ikke har kjæreste eller barn betyr ikke at man er valgt bort av alle verdens kvinner (eller menn). Man har (selvsagt) ikke møtt alle, og hver eneste dag er en mulighet til å møte nye mennesker.

At man kan være skuffet over at livet ikke ble som man ønsket eller planla er helt ok, uansett om det gjelder forhold eller andre ting. Det er klart at det er lov å kjenne på det. Jeg vil derimot anbefale å fokusere på både selv-utvikling og å møte folk mens man driver med aktiviteter man liker, plutselig en dag er hun (eller han) der. Man behøver bare den ene som man har god kjemi med, hva resten driver med er uinteressant.

Anonymkode: 57a55...c2e

[AnonymBruker]

Denne mannen skaffet seg barn i USA ved hjelp av surrogati og eggdonasjon:

https://www.nrk.no/direkte/xl/heterofile-orjan-betalte-1_4-millioner-for-a-bli-pappa-alene-med-surrogat-i-usa-1.15989608

Anonymkode: aa6b4...769

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er jo litt urimelig da, all den tid du sitter på et forum der kvinner beskriver sine preferanser hele tiden (med mindre du tenker de aller er menn undercover da). Men klart, å se på seg selv om et offer er ganske lite produktivt i denne situasjonen. Som en annen påpeker på forrige siden, TS burde fokusere på å bli den beste versjonen av seg selv, og da er det faktisk nyttig å vite hva kvinner preferanser er. Tror vi alle kjenner upopulære menn som tenker at løsningen er å bygge muskler, for eksempel.

Anonymkode: ff101...d3b

Jeg ser ikke så veldig ofte kvinner beskrive sine preferanser her, men jeg ser ofte menn som beskriver kvinners preferanser. 

Kvinner har jo selvsagt ulik smak. Mannen som bygger musklene sine intenst finner jo da noen som liker det - og kudos til han som gjør noe med situasjonen og ikke bare skylder på andre. 

Anonymkode: dca83...02d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

En kan ikke bli fosterhjem uten partner.

Anonymkode: 4fc7f...c80

Jo det kan man, det står til og med på bufdir sine sider 🙄

Anonymkode: 431be...df6

[AnonymBruker]

Du er ikke for gammel! Min mann var i midten av 40-årene da han ble far og jeg var den andre kjæresten han hadde. Du må bare finne den rette for deg og det er fortsatt tid igjen. Begynn med å tenke ut hva du liker å drive med og oppsøk foreninger/treffsteder for andre med samme interesse og så må du tørre/øve deg på å ta kontakt med kvinner. Ikke tenk dating i første omgang, bare tenk at det er hyggelig å bli kjent med flere. Plutselig introduserer noen deg for en singel venninne eller du kommer i prat med en hyggelig dame og så er det gjort. 😊 Lykke til! 

Anonymkode: 3d419...d2c