9 åring som skal rømme etter dårlig atferd mot lillesøster

[AnonymBruker]

De siste 3-4 ukene har hun endret atferd og skal stikke av etter å ha vært delvis voldelig. Hun blir sinna når hun ikke får det som hun vil med lillesøster. Har handlet om penger, om at de leker utstilling med penger og lillesøster nekter å betale for å kjøpe noe. Hun rister da lillesøster på 5 og klemmer henne hardt, fikk merke sist. 

 

Etterpå ser jeg at hun får dårlig samvittighet, men ser ikke ut til å tåle å kjenne på den og deflekterer problemet over på oss (familien). Sier vi hater henne og at hun skal ut å finne ny familie. Fordi vi er litt streng og forteller henne at dette er uakseptabelt. Kler på seg og skal til å stikke av, noe jeg ikke lar henne gjøre, fordi sist hun gikk ut stakk hun ut og gjemte seg. Satt da ute og skalv i snøen. 

 

Jeg tror altså ikke at hun rømmer på ekte, men blir redd for henne, hun er meget sta og vet ikke om hun går inn igjen når hun fryser skikkelig.

 

Når det har gått en time, er hun blid igjen og sier hun vet at vi er glad i henne. Går å gir alle klem og så er det som om ingenting har skjedd.

 

Vi er på randen til å kontakte barnevern og skolen. På skolen er hun et englebarn, har venner og er opptatt av å være så snill som mulig. Hjemme har hun alltid hatt litt atferdsutfordringer med sinne men langt i fra slik som dette. Hun nekter for at noe har skjedd på skolen. Men jeg er urolig for at hun evt blir mobbet. 

 

Vi har forsøkt å prate med henne i etterkant om hvordan reagere når man blir sinna, tatt fra henne et par goder osv. Men er redd for å bli for streng, da særlig fordi dette kan være en reaksjon på noe vondt. Hun sier at hun bare blir så sinna og ikke klarer å styre selv men det klarte hun fint for noen mnd siden. Noen som har vært borti lignende?

Anonymkode: bbf32...e2e

[AnonymBruker]

Husker som barn at flere ville rømme når noe var vanskelig. Det ordnet seg av seg selv

Anonymkode: 8964c...1e9

[Gidavmeg]

Ta kontakt med helsesykepleier på skolen eller sosiallærer? 

[AnonymBruker]

Høres jo sunt ut at når hun har fått være i fred en time at hun kommer tilbake i godt humør, sier hun vet dere er glad i dere og gir dere en klem. Det er jo hennes måte å ordne opp på? Da kan man gå videre. 
 

jeg har 4 barn og ett bonusbarn. 

alle er forskjellige. Er du bekymret ville jeg snakket med lærer. 
 

når mine har hatt problemer med skolen har det som regel vært «kvalme og vondt i magen». Har snakket med lærer, og med god dialog der og med barnet, har vi funnet ut problemet og fått ordnet raskt opp i ting. 

 

har hun mobil, ville jeg gått igjennom den. Der har jeg også funnet ting på mine barns mobiler som har hatt rot i venninnekonflikter.  

Anonymkode: dc696...4e5

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

De siste 3-4 ukene har hun endret atferd og skal stikke av etter å ha vært delvis voldelig. Hun blir sinna når hun ikke får det som hun vil med lillesøster. Har handlet om penger, om at de leker utstilling med penger og lillesøster nekter å betale for å kjøpe noe. Hun rister da lillesøster på 5 og klemmer henne hardt, fikk merke sist. 

 

Etterpå ser jeg at hun får dårlig samvittighet, men ser ikke ut til å tåle å kjenne på den og deflekterer problemet over på oss (familien). Sier vi hater henne og at hun skal ut å finne ny familie. Fordi vi er litt streng og forteller henne at dette er uakseptabelt. Kler på seg og skal til å stikke av, noe jeg ikke lar henne gjøre, fordi sist hun gikk ut stakk hun ut og gjemte seg. Satt da ute og skalv i snøen. 

 

Jeg tror altså ikke at hun rømmer på ekte, men blir redd for henne, hun er meget sta og vet ikke om hun går inn igjen når hun fryser skikkelig.

 

Når det har gått en time, er hun blid igjen og sier hun vet at vi er glad i henne. Går å gir alle klem og så er det som om ingenting har skjedd.

 

Vi er på randen til å kontakte barnevern og skolen. På skolen er hun et englebarn, har venner og er opptatt av å være så snill som mulig. Hjemme har hun alltid hatt litt atferdsutfordringer med sinne men langt i fra slik som dette. Hun nekter for at noe har skjedd på skolen. Men jeg er urolig for at hun evt blir mobbet. 

 

Vi har forsøkt å prate med henne i etterkant om hvordan reagere når man blir sinna, tatt fra henne et par goder osv. Men er redd for å bli for streng, da særlig fordi dette kan være en reaksjon på noe vondt. Hun sier at hun bare blir så sinna og ikke klarer å styre selv men det klarte hun fint for noen mnd siden. Noen som har vært borti lignende?

Anonymkode: bbf32...e2e

Er det ikke rett og slett sjalusi dette da? På lillesøster?

[AnonymBruker]

Datteren min sa også at hun hadde så mange følelser og at hun ikke klarte å styre dem da hun var preteen. Hun ville jo ikke være sint og lei seg alltid, det skulle jo ikke så mye til å bikke lasset alltid. Er jo mye hormoner som svirrer rundt

Anonymkode: dc696...4e5

[AnonymBruker]

For å stille det helt åpenbare spørsmålet: har dere voksne modellert, eksemplifisert, diskutert, snakket om og øvd på å håndtere følelser? Eller er dere av de mange foreldre rundt forbi som tror barn lærer seg ting selv, på magisk-mystisk vis?

Uansett: barn kan presis 0 ting de ikke har lært. En del barn er fremmelige på ett eller flere områder. De vil lære seg ting ved å observere, etterligne, evaluere og så justere adferd. De fleste barn er ikke fremmelige på noe som helst, og kan absolutt ingenting de ikke blir utførlig lært. Er de så heldige å ha foreldre som lærer dem å sovne, leke selvstendig, håndtere motgang, risikoevaluere,å og selvregulere? Da blir de gode på det. Er de uheldige å ha foreldre som ikke lærer dem slikt? Da blir de voksne som ikke kan dette, og ikke forstår verdien av det.

Anonymkode: deb8d...bdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

De siste 3-4 ukene har hun endret atferd og skal stikke av etter å ha vært delvis voldelig. Hun blir sinna når hun ikke får det som hun vil med lillesøster. Har handlet om penger, om at de leker utstilling med penger og lillesøster nekter å betale for å kjøpe noe. Hun rister da lillesøster på 5 og klemmer henne hardt, fikk merke sist. 

 

Etterpå ser jeg at hun får dårlig samvittighet, men ser ikke ut til å tåle å kjenne på den og deflekterer problemet over på oss (familien). Sier vi hater henne og at hun skal ut å finne ny familie. Fordi vi er litt streng og forteller henne at dette er uakseptabelt. Kler på seg og skal til å stikke av, noe jeg ikke lar henne gjøre, fordi sist hun gikk ut stakk hun ut og gjemte seg. Satt da ute og skalv i snøen. 

 

Jeg tror altså ikke at hun rømmer på ekte, men blir redd for henne, hun er meget sta og vet ikke om hun går inn igjen når hun fryser skikkelig.

 

Når det har gått en time, er hun blid igjen og sier hun vet at vi er glad i henne. Går å gir alle klem og så er det som om ingenting har skjedd.

 

Vi er på randen til å kontakte barnevern og skolen. På skolen er hun et englebarn, har venner og er opptatt av å være så snill som mulig. Hjemme har hun alltid hatt litt atferdsutfordringer med sinne men langt i fra slik som dette. Hun nekter for at noe har skjedd på skolen. Men jeg er urolig for at hun evt blir mobbet. 

 

Vi har forsøkt å prate med henne i etterkant om hvordan reagere når man blir sinna, tatt fra henne et par goder osv. Men er redd for å bli for streng, da særlig fordi dette kan være en reaksjon på noe vondt. Hun sier at hun bare blir så sinna og ikke klarer å styre selv men det klarte hun fint for noen mnd siden. Noen som har vært borti lignende?

Anonymkode: bbf32...e2e

Kan dere spørre skolen/lærere om de vet noe ang hva som skjer? 

Anonymkode: 73a74...25d

[AnonymBruker]

Jeg rømte hjemmefra sikkert fem ganger i måneden på den alderen, kan ikke huske at noen stoppet meg en eneste gang. Jeg gikk jo bare bort i gata og satt under et tre og forbannet den dumme familien min til jeg ble kald og sulten og savnet den dumme familien min. Og så gikk jeg hjem igjen. Kan du ikke bare la henne «rømme»? Det er jo deilig å bare få lov til å være sint/flau/trist og dramatisk pakke sekken og trampe ut mens man sukker høyt. Jeg følte meg i alle fall veldig viktig og spesiell. Også skjønte jeg jo fort at det ikke var så gøy å rømme, det var jo bare kaldt og kjedelig. 

Anonymkode: 2c375...bd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De siste 3-4 ukene har hun endret atferd og skal stikke av etter å ha vært delvis voldelig. Hun blir sinna når hun ikke får det som hun vil med lillesøster. Har handlet om penger, om at de leker utstilling med penger og lillesøster nekter å betale for å kjøpe noe. Hun rister da lillesøster på 5 og klemmer henne hardt, fikk merke sist. 

 

Etterpå ser jeg at hun får dårlig samvittighet, men ser ikke ut til å tåle å kjenne på den og deflekterer problemet over på oss (familien). Sier vi hater henne og at hun skal ut å finne ny familie. Fordi vi er litt streng og forteller henne at dette er uakseptabelt. Kler på seg og skal til å stikke av, noe jeg ikke lar henne gjøre, fordi sist hun gikk ut stakk hun ut og gjemte seg. Satt da ute og skalv i snøen. 

 

Jeg tror altså ikke at hun rømmer på ekte, men blir redd for henne, hun er meget sta og vet ikke om hun går inn igjen når hun fryser skikkelig.

 

Når det har gått en time, er hun blid igjen og sier hun vet at vi er glad i henne. Går å gir alle klem og så er det som om ingenting har skjedd.

 

Vi er på randen til å kontakte barnevern og skolen. På skolen er hun et englebarn, har venner og er opptatt av å være så snill som mulig. Hjemme har hun alltid hatt litt atferdsutfordringer med sinne men langt i fra slik som dette. Hun nekter for at noe har skjedd på skolen. Men jeg er urolig for at hun evt blir mobbet. 

 

Vi har forsøkt å prate med henne i etterkant om hvordan reagere når man blir sinna, tatt fra henne et par goder osv. Men er redd for å bli for streng, da særlig fordi dette kan være en reaksjon på noe vondt. Hun sier at hun bare blir så sinna og ikke klarer å styre selv men det klarte hun fint for noen mnd siden. Noen som har vært borti lignende?

Anonymkode: bbf32...e2e

For å si det enkelt:
Hun rømmer fordi hun er i reptildelen av hjernen. HJernen har 3 ulike deler. Rømming, trekke seg unna, slå, sparke etc. tilhører reptildelen av hjernen. Si stygge ting, skrike etc. er følelseshjernen. Tredje er hovedhjernen. Så når hun vil stikke av er det fordi hun har så mye skam og er i reptilhjernen. Det hjelper å få henne videre opp i følelseshjernen først, deretter opp i hovedhjernen. 

F.eks. "Jeg ser du ble veldig sint og frustrert på lillesøster" - for å få henne ut av reptildelen av hjernen. Når hun sier dere hater henne er det fordi dere blir sinte på henne og hun føler dere tar søsterens parti. Mens for henne er fortsatt søsteren urimelig.
 

Anonymkode: 85620...b5a

[AnonymBruker]

Gidavmeg skrev (34 minutter siden):

Ta kontakt med helsesykepleier på skolen eller sosiallærer? 

HVORFOR I ALLE DAGER!? Foreldre må ta pokker meg ta ansvar på hjemmebane!!

Anonymkode: 85620...b5a

[AnonymBruker]

Jeg vil at dere snur speilet, TS. 

Hvordan reagerer dere når dere er frustrerte? Sinte? 

Anonymkode: 85620...b5a

[Gidavmeg]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

HVORFOR I ALLE DAGER!? Foreldre må ta pokker meg ta ansvar på hjemmebane!!

Anonymkode: 85620...b5a

Selvsagt må de ta ansvar, men for meg høres det ut som de ikke makter det alene og trenger veiledning