Kunne du vært venninne med noen med høytfungerende autisme?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei. De med autisme som er ufør som jeg kjenner til, er slitsomme sosialt (og mere til, men trenger ikke å utdype)

Er man såpass preget at man er ufør, så er man ikke så høytfungerende som man selv tror. 

Anonymkode: 2ef5d...df6

Men som oftest så har man også flere andre diagnoser.

Anonymkode: 78aa8...a64

[AnonymBruker]

Ja, selvfølgelig. Cluet her er jo høytfungerende, de fleste av denne typen vet vel ikke at de er autister før de er voksne. Har allerede et par autister som venner, men de er i jobb og jeg ble kjent med dem gjennom jobb.

Det kleineste er folk som tror de er autister(selvdiagnostisert), og bruker dette som hele personligheten sin og som unnskyldning for alle frekke ting de gjør. Det er sikkert sånne folk som gir høytfungerende autister et dårlig rykte. Har bare gode erfaringer med faktiske autister. 

Anonymkode: 4e61e...613

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er venninne med en med høytfungerende autisme, hun er veldig hyggelig. Jeg merker jo at hun har autisme innimellom, men det går som regel fint. Det hjelper å vite diagnosen, for da vet jeg jo hva det er og hvorfor hun er slik hun er innimellom. 

Anonymkode: 8e619...eda

Kan jeg spørre hvordan du merker det?

ts

Anonymkode: 21107...857

[AnonymBruker]

Takk for (nesten) bare utelukkende positive svar! Da skal jeg ta sjansen og tørre å kaste meg ut i det, og om jeg er heldig, kanskje knytte noen vennskap.

Har i mange år tenkt at jeg er for kjedelig, tilbaketrukken og muligens litt rar(?) til at noen ønsker å være venn med meg. Nå skjønner jeg mer hvorfor jeg er som jeg er (nylig fått diagnosen), og prøver å overbevise meg selv om at mine positive kvaliteter kanskje kan overskygge det  negative.  

ts

Anonymkode: 21107...857

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei. De med autisme som er ufør som jeg kjenner til, er slitsomme sosialt (og mere til, men trenger ikke å utdype)

Er man såpass preget at man er ufør, så er man ikke så høytfungerende som man selv tror. 

Anonymkode: 2ef5d...df6

Enig! Så nei, hadde ikke orka et slikt vennskap. 

Anonymkode: bd219...c8e

[AnonymBruker]

Ja, absolutt.

Hvorfor skal du forresten være så veldig "normal" hele tiden? Det gjør ikke noe om du av og til er rar, hvem er ikke det...

 

Anonymkode: 2ef34...73c

[exictence]

Absolutt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nei. De med autisme som er ufør som jeg kjenner til, er slitsomme sosialt (og mere til, men trenger ikke å utdype)

Er man såpass preget at man er ufør, så er man ikke så høytfungerende som man selv tror. 

Anonymkode: 2ef5d...df6

Hvordan er de slitsomme sosiale?

Dette ble hos meg oppdaget i slutte av tjueårene, så jo, vil si jeg er ganske høytfungerende. Blir bare mye fortere tappet enn andre mennesker.

ts

Anonymkode: 21107...857

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kan jeg spørre hvordan du merker det?

ts

Anonymkode: 21107...857

Det jeg husker sånn akkurat nå; Hun er dårlig på å multitaske, blir veldig omstendelig i sine forklaringer og fortellinger, har lite ansiktsmimikk, dårlig på å sette seg inn i andres situasjon, blir lett overveldet.

Anonymkode: 8e619...eda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Også ufør, om det er av betydning.

Hvorfor/hvorfor ikke?

Og ja, siden autister også er like individuelle som mennesker ellers, kan jeg jo fortelle litt om meg:

Jeg er snill, pålitelig og til å stole på. Veldig familiekjær, og veldig lojal/trofast mot mine (også venner, men det har jeg ikke hatt så mye av de siste årene). Jeg er også ganske tillitsfull og åpen av meg, og veldig lite dømmende mot folk rundt meg. Vil si jeg er en god lytter/samtalepartner, til tross for litt mer anstrengelse enn andre kanskje.

Mine negative sider er at jeg kan være ganske tilbakeholden og beskjeden. Det er vanskelig for meg å «slippe meg løs» rundt mennesker. Jeg er altså ikke den som danser, synger og «skriker» høyest. Jeg kan også være skeptisk til å prøve nye ting, noe som nok bunner i at jeg kan være ganske usikker på meg selv..

Anonymkode: 21107...857

Ja, absolutt! Du virker som en person jeg kan komme overens med. 

Anonymkode: 7f6e7...ecb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Også ufør, om det er av betydning.

Hvorfor/hvorfor ikke?

Og ja, siden autister også er like individuelle som mennesker ellers, kan jeg jo fortelle litt om meg:

Jeg er snill, pålitelig og til å stole på. Veldig familiekjær, og veldig lojal/trofast mot mine (også venner, men det har jeg ikke hatt så mye av de siste årene). Jeg er også ganske tillitsfull og åpen av meg, og veldig lite dømmende mot folk rundt meg. Vil si jeg er en god lytter/samtalepartner, til tross for litt mer anstrengelse enn andre kanskje.

Mine negative sider er at jeg kan være ganske tilbakeholden og beskjeden. Det er vanskelig for meg å «slippe meg løs» rundt mennesker. Jeg er altså ikke den som danser, synger og «skriker» høyest. Jeg kan også være skeptisk til å prøve nye ting, noe som nok bunner i at jeg kan være ganske usikker på meg selv..

Anonymkode: 21107...857

Håper det, siden jeg selv er høytfungerende autist😬 Med adhd!

Mitt problem er at jeg lett får nye venner, men klarer ikke å holde på de. Er ikke så god på å ta kontakt, og glemmer rett og slett at de eksisterer.. Hadde en kjæreste, glemte ham i lange perioder.. stakkars mann. 

Men finn venner som fortjener deg! Noen du kan være deg selv sammen med:)

Anonymkode: b3a2d...3ce

[AnonymBruker]

Sarkastisk og mørk humor er det som kjennetegner sjargongen i min vennegjeng, så det er en forutsetning at du behersker dét. Og det gjør de fleste autister dessverre ikke.

Anonymkode: a4afa...72c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nei. De med autisme som er ufør som jeg kjenner til, er slitsomme sosialt (og mere til, men trenger ikke å utdype)

Er man såpass preget at man er ufør, så er man ikke så høytfungerende som man selv tror. 

Anonymkode: 2ef5d...df6

Du forstår vel at mange med autisme er ufør fordi de ikke har inntekstsevne? Ikke nødvendigvis for at de ikke kan jobbe.

Jeg har ikke autisme, men en annen utviklingsforstyrrelse. Kunne fint ha vært i jobb, fordi jeg har en viss restarbeidsevne. Men ikke inntekstevne. 

Anonymkode: 7d718...5c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Også ufør, om det er av betydning.

Hvorfor/hvorfor ikke?

Og ja, siden autister også er like individuelle som mennesker ellers, kan jeg jo fortelle litt om meg:

Jeg er snill, pålitelig og til å stole på. Veldig familiekjær, og veldig lojal/trofast mot mine (også venner, men det har jeg ikke hatt så mye av de siste årene). Jeg er også ganske tillitsfull og åpen av meg, og veldig lite dømmende mot folk rundt meg. Vil si jeg er en god lytter/samtalepartner, til tross for litt mer anstrengelse enn andre kanskje.

Mine negative sider er at jeg kan være ganske tilbakeholden og beskjeden. Det er vanskelig for meg å «slippe meg løs» rundt mennesker. Jeg er altså ikke den som danser, synger og «skriker» høyest. Jeg kan også være skeptisk til å prøve nye ting, noe som nok bunner i at jeg kan være ganske usikker på meg selv..

Anonymkode: 21107...857

Min søster er slik og jeg sliter med å ha henne nær. Jeg har ingenting i mot autisme, er for at ufør er riktig for mange så det går ikke på det. 

Personlighetene våre passer veldig dårlig sammen og det har lett for å utvikle seg til en krangel. Der jeg ler så får hun fullstendig fnatt og blir sint. Det er vanskelig å få til noe humor rundt henne, de gangene jeg klarer det så er ting ganske hyggelig. 

Hun sliter med veldig mange flere ting enn høyt fungerende autisme, så det kan være de andre tingene som gjør det verre. 

Jeg ønsker henne alt godt i livet, jeg prøver alt jeg kan å være den sterke og støttende, men det sliter på meg. Så jeg tar ofte pauser og pausene har blitt lengre. Kanskje det hadde vært lettere om det kun var autisme. 

Anonymkode: bd432...1dd

[AnonymBruker]

Det er nok mange som er det uten å vite det.

 

Anonymkode: cca50...847

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Hvordan er de slitsomme sosiale?

Dette ble hos meg oppdaget i slutte av tjueårene, så jo, vil si jeg er ganske høytfungerende. Blir bare mye fortere tappet enn andre mennesker.

ts

Anonymkode: 21107...857

Min søster ringer når hun vet st jeg er midt oppi noe som krever mye av meg. Blant annet å ha alle barna inne en hel dag pga været. Helt greit å ringe i blant, men når hun skal prate så SKAL hun prate. Så da ringes det gjerne 10 ganger eller mer. Når jeg likevel ikke tar den så får jeg sms "ring meg så fort du kan." Jeg tror jo da at nå har det skjedd noe med noen i familien og kaster fra meg alt jeg har i hendene. Ringer henne opp og spør hva som skjer og hun svarer "Nei, jeg ville bare skravle litt. Hvordan går det?" 

Slik opplever alle det. Samme om hun har fått en ide, men hun trenger hjelp av to andre så ringes de ned. Om de ikke svarer som hun ønsker prøver hun å bli bestemt, men ender opp med å kjefte. 

Når man prøver å forklare en alvorlig sak til henne så går det ikke inn. 

Hun ønsker en ny kjæreste, jeg får høre hvem hun har i siktet og forklarer henne hvorfor det ikke vil gå. Da svarer hun bestemt at hun er hans nye drømmedame. Selv uten å ha pratet noe særlig med han.

Når hun har sett for seg en sak, hvordan noen velger å leve livet sitt eller lignende, så er det sånn. Hun er ikke åpen for at det er ikke slik hun tror. "Jeg har ikke sett det du forklarer, jeg har egentlig ikke sett noe, men jeg tror det er sånn og da er det sånn." Blant annet etter noen i familien døde var hun overbevist om at det kun var hun som sørget. For hun hadde ikke sett at andre sørget så hun var sint på alle for at familienedlemmet var så glemt. Men det var jo absolutt ikke sånn, så må man jobbe hardt i en samtale for å få henne til å forstå mer. 

Det er enkelte temaer jeg ikke ønsker å prate om, dette har jeg vært veldig tydelig på. Desverre må jeg gjenta meg selv hver gang vi prater sammen. Hun vil prate om det, så da blir det sånn.

En periode ønsket jeg ikke besøk av noen, da var hun på døren hver eneste dag. Jeg ringte henne å sa ifra at nå ønsker jeg ikke besøk fremover. Hun mente at det forsto hun, jeg svarte at jeg ønsker heller ikke besøk av deg for jeg har ikke overskudd nå. Det var ok sa hun, 15 timer senere sto hun på døren igjen. Har flere ganger forsøkt å sende henne avgårde der og da, men hun nekter og da kommer sinnet hennes frem.

Joda, empati har hun, men ikke forståelse. Hun er god på mange måter og helt utrolig med de svakere eller dyrene. Når hun har bestemt seg for noe har hun en sterk indre drivkraft og får det gjort. Hun kan ha humor enkelte dager. Men resten gjør det så vanskelig. 

Anonymkode: bd432...1dd

[AnonymBruker]

Ja, null problem! Jeg er autist selv, så mitt problem er at jeg har kun energi til å vedlikeholde ett vennskap, det krever for mye å holde kontakt med flere samtidig. Så min ene venninne sliter like mye som meg, vi står i lik familiesituasjon, like plager og ellers mye likt, som da gjør det lettere å relatere. Hun er også autist, slik at vi begge snakker veldig direkte og tåler hverandres greier siden vi er sånn selv. 

Anonymkode: 09a4b...a73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Sarkastisk og mørk humor er det som kjennetegner sjargongen i min vennegjeng, så det er en forutsetning at du behersker dét. Og det gjør de fleste autister dessverre ikke.

Anonymkode: a4afa...72c

Da er jeg og de 

 

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Min søster ringer når hun vet st jeg er midt oppi noe som krever mye av meg. Blant annet å ha alle barna inne en hel dag pga været. Helt greit å ringe i blant, men når hun skal prate så SKAL hun prate. Så da ringes det gjerne 10 ganger eller mer. Når jeg likevel ikke tar den så får jeg sms "ring meg så fort du kan." Jeg tror jo da at nå har det skjedd noe med noen i familien og kaster fra meg alt jeg har i hendene. Ringer henne opp og spør hva som skjer og hun svarer "Nei, jeg ville bare skravle litt. Hvordan går det?" 

Slik opplever alle det. Samme om hun har fått en ide, men hun trenger hjelp av to andre så ringes de ned. Om de ikke svarer som hun ønsker prøver hun å bli bestemt, men ender opp med å kjefte. 

Når man prøver å forklare en alvorlig sak til henne så går det ikke inn. 

Hun ønsker en ny kjæreste, jeg får høre hvem hun har i siktet og forklarer henne hvorfor det ikke vil gå. Da svarer hun bestemt at hun er hans nye drømmedame. Selv uten å ha pratet noe særlig med han.

Når hun har sett for seg en sak, hvordan noen velger å leve livet sitt eller lignende, så er det sånn. Hun er ikke åpen for at det er ikke slik hun tror. "Jeg har ikke sett det du forklarer, jeg har egentlig ikke sett noe, men jeg tror det er sånn og da er det sånn." Blant annet etter noen i familien døde var hun overbevist om at det kun var hun som sørget. For hun hadde ikke sett at andre sørget så hun var sint på alle for at familienedlemmet var så glemt. Men det var jo absolutt ikke sånn, så må man jobbe hardt i en samtale for å få henne til å forstå mer. 

Det er enkelte temaer jeg ikke ønsker å prate om, dette har jeg vært veldig tydelig på. Desverre må jeg gjenta meg selv hver gang vi prater sammen. Hun vil prate om det, så da blir det sånn.

En periode ønsket jeg ikke besøk av noen, da var hun på døren hver eneste dag. Jeg ringte henne å sa ifra at nå ønsker jeg ikke besøk fremover. Hun mente at det forsto hun, jeg svarte at jeg ønsker heller ikke besøk av deg for jeg har ikke overskudd nå. Det var ok sa hun, 15 timer senere sto hun på døren igjen. Har flere ganger forsøkt å sende henne avgårde der og da, men hun nekter og da kommer sinnet hennes frem.

Joda, empati har hun, men ikke forståelse. Hun er god på mange måter og helt utrolig med de svakere eller dyrene. Når hun har bestemt seg for noe har hun en sterk indre drivkraft og får det gjort. Hun kan ha humor enkelte dager. Men resten gjør det så vanskelig. 

Anonymkode: bd432...1dd

Hun høres vanvittig slitsom ut. Enten er hun ikke høytfungerende, ellers har hun tilleggproblematikk/diagnose, for det du beskriver er ikke noe jeg forbinder med høytfungerende. Jeg hadde nok blitt smågal av å noe sånt hengende over skuldrene som har null respekt for deres utfordringer og følelser og turer på med skylapper og ikke evner å bry seg om andres grenser.  Jeg har selv autisme, men jeg har i allefall evnen til å maskere og har lagt i ganske mye innsats for å lese rommet, lære meg å  fungere og forstå omgivelsene. Det har  lønnet seg.  Jeg bruker mye tid på å planlegge livet og hverdagen, strukturere, ikke overtenke, etc....Jeg er ganske sikker på at plagsom og invaderende ikke er ord folk forbinder meg med. Autisme er ingen unnskyldning for å oppføre seg rævva mot sine aller nærmeste. Og gudskjelov er ikke alle oss Forrest Gump og Mr Bean 

Anonymkode: 79f8d...e3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da er jeg og de 

 

Hun høres vanvittig slitsom ut. Enten er hun ikke høytfungerende, ellers har hun tilleggproblematikk/diagnose, for det du beskriver er ikke noe jeg forbinder med høytfungerende. Jeg hadde nok blitt smågal av å noe sånt hengende over skuldrene som har null respekt for deres utfordringer og følelser og turer på med skylapper og ikke evner å bry seg om andres grenser.  Jeg har selv autisme, men jeg har i allefall evnen til å maskere og har lagt i ganske mye innsats for å lese rommet, lære meg å  fungere og forstå omgivelsene. Det har  lønnet seg.  Jeg bruker mye tid på å planlegge livet og hverdagen, strukturere, ikke overtenke, etc....Jeg er ganske sikker på at plagsom og invaderende ikke er ord folk forbinder meg med. Autisme er ingen unnskyldning for å oppføre seg rævva mot sine aller nærmeste. Og gudskjelov er ikke alle oss Forrest Gump og Mr Bean 

Anonymkode: 79f8d...e3e

Ufullstendig kommentarer over. Skulle skrive at da er jeg og vennene mine unntaket, for vi har ganske så drøyt humor med  masse sarkasme og flere lag. 

Anonymkode: 79f8d...e3e

[Sirah]

Så klart kunne jeg det! Jeg har to venninner med autismediagnose (og uføre) og de er kjempefine mennesker begge to  Jeg har hatt kjempespennende diskusjoner med begge to siden vi ser litt forskjellig på livet og vi har lært mye av hverandre.