Jeg tørr ikke gjøre jobben min.

[AnonymBruker]

Jeg har vært sykmeldt en periode pga utmattelse og jobber kun noen prosent nå. Før jeg ble sykmeldt gjorde jeg en del feil pga konsentrasjonsvansker og dette stopper meg nå fra å tørre å snakke med kundene på jobb. Jeg tar kun saksbehandling nå,da jeg føler at der har jeg en viss kontroll. Jobben min består også av å snakke med folk, men jeg klarer det bare ikke. Jeg tørr ikke si dette til lederen min. Hva skal jeg gjøre? Før jeg ble sykmeldt ble jeg kritisert av en kollega som mente at jeg pga feil ikke er god nok i jobben. Må jeg slutte og finne meg noe annet? 

Anonymkode: daf4e...094

[AnonymBruker]

Snakk med legen din. 

Gjerne med lederen også hvis vedkommende er noenlunde dyktig i å lede.

Anonymkode: e88fb...32b

[AnonymBruker]

Det spørs om ikke denne kollegaen din har rett altså. Men snakk med lederen din. 

Anonymkode: 9afe1...b1d

[DrueSmoothie]

Du er nødt til å snakke med lederen din om dette ,og vær helt åpen og ærlig. De aller fleste ledere er mer opptatt av å finne en løsning og vil kanskje også kunne tilrettelegge litt en periode for å hjelpe deg tilbake der du var  

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det spørs om ikke denne kollegaen din har rett altså. Men snakk med lederen din. 

Anonymkode: 9afe1...b1d

Ts: Så du mener at når man gjør feil pga sykdom så er man ikke skikket til jobben? Jeg oppdaget selv feilene og rettet opp i de. Dette er ikke sykdom som er evigvarende. Det er symptomer på en sykdom jeg behandles for og vil bli frisk av over tid. 

Anonymkode: daf4e...094

[Fjugur]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ts: Så du mener at når man gjør feil pga sykdom så er man ikke skikket til jobben? Jeg oppdaget selv feilene og rettet opp i de. Dette er ikke sykdom som er evigvarende. Det er symptomer på en sykdom jeg behandles for og vil bli frisk av over tid. 

Anonymkode: daf4e...094

Da tok hun/han jo ikke feil. Nettopp derfor må du snakke med lederen din (og legen din) og dere må finne en måte du kan komme deg gjennom denne perioden på til du blir frisk, med bl.a. enklere oppgaver en periode el.lign.

[AnonymBruker]

Du sier at du ikke tør å si det til lederen din. Jeg vil først og fremst oppfordre deg til å gjøre det likevel.

Selv har jeg vært en tulling på jobb siden jeg startet i mai i fjor. Først pga. IVF og så pga. graviditet. En gorilla kunne gjort en bedre jobb. Jeg lot det skure å gå for lenge, uten at hverken jeg eller leder sa noe. Jeg fikk mer og mer angst, for jeg ville ikke få høre at de også synes jeg hadde gjort en dårlig jobb. Tenkte det ville knuse meg.

Rett før perm nå fikk jeg en slags oppsummering av alt det rare jeg har gjort, av min leder, og det var enda verre enn jeg har innsett. Men vet du hva? Det var befriende! Nå trenger jeg ikke å spekulere i hva de tenker. Jeg fikk delt hvor mye jeg skammer meg over det, og sammen fant vi ut hva jeg må jobbe med (personlig) når jeg kommer tilbake. Ingen sure miner. Det føles trygt.

Det er SÅ mye bedre å adressere det tidlig. Kanskje har kollegaen din rett akkurat nå, men det betyr ikke at du for alltid er dårlig egnet til kundekontakt. Kanskje er saksbehandling riktig for deg i noen måneder før du smått prøver deg på kunder igjen. Tilrettelegging er viktig, og om du har en god leder vil de være klar over at ingen presterer likt hver dag, hver uke, hver måned over tid. Det er hver sin tur til å trenge noe ekstra.

Jeg håper du tar motet til deg og snakker med leder om hvordan det er for deg. Og istedet for å være fornærmet eller redd for denne kollegaen, vær nysgjerrig på hva de mener. Du merker det fort om det er ondsinnet eller godt ment.

Anonymkode: 0d0f9...e8b

[AnonymBruker]

Snakk med lederen din, det kan jo godt være at vedkommende mener at det kan tilrettelegges bedre for deg og at du for eksempel bare kan jobbe med saksbehandling til du føler deg bedre. Var selv i samme situasjon, der jeg gruet meg til kundekontakt fordi jeg var så sliten i hodet at jeg ikke klarte å svare på det kundene lurte på. Med tilrettelegging så gjør jeg fortsatt en like god jobb som kollegaene mine.

Anonymkode: 65a0f...e30

[Snublefot62]

Jeg prøver å forstå omfanget her. Men er det sånn å forstå at du har blitt utbrent og så vært langvarig sykemeldt som følge av dette?

Husk at når kroppen er utbrent så krever det mye å komme tilbake til "normale" oppgaver igjen. Kanskje en heller aldri gjør det. Men for de aller aller fleste så tar det vesentlig mye lengre tid enn en tror. Og begynner en for tidlig på jobb igjen vil veldig mange ofte oppleve det du beskriver med usikkerhet, dårlig selvtillit, trøtthet, manglende konsentrasjon osv.

Ganske enkelt fordi en ikke er klar selv om en kanskje tror det.

Veien til å bli utbrent går gjerne over noen år. Samtidig forventer vi at kroppen vår skal bli god igjen på noen måneder. Det henger ikke alltid helt sammen?

Utfordringen med å begynne for tidlig på jobb igjen, og gjerne kombinert med for høy stillingsprosent, er at man havner fort utpå med dårlig samvittighet for kvalitet og mengde jobb en klarer å gjøre, lover gjerne for mye, leverer for lite, stresser med spennet mellom disse to og så ender en opp med å bli minst like dårlig igjen (eller verre), og har plutselig ikke så mye sykemeldingsperiode igjen å bruke. Så stresser man over det i tillegg og gjør det bare vondt verre.

Jeg var selv 100% sykemeldt ett halvt år før jeg brukte det siste halve året på å gå fra 0% til 100%. Det var for meg alt for kort tid/alt for raskt og endte opp med at jeg ble sykemeldt igjen allerede etter et halvt år. Heldigvis hadde jeg en ny sykemeldingsperiode igjen som jeg kunne bruke men samtidig var og arbeidsgiver tydelig på at dette måtte bli bedre.

Heldigvis hadde jeg et godt samarbeid med både fastlege og sjefen, og var veldig åpen og ærlig - og det var det veldig god hjelp i når det omhandlet å komme tilbake og faktisk fungere. Og en del av dette var faktisk å være såpass åpen og ærlig at hodet fungerer ikke 100% men kroppen gjør kanskje det - hvordan kan jeg yte X antall prosent for arbeidsgiver så jeg bidrog og de fikk valuta for pengene.

Hadde jeg ikke gjort dette hadde nok samarbeidet vært dårligere og viljen for å strekke seg (i begge leirer) vært vesentlig dårligere.

Så mitt råd er å faktisk snakke med sjefen din om dette. Men mest av alt kanskje legen?