Er det pysete/egoistisk av meg å være sliten av mannens pendlerjobb?

[AnonymBruker]

Mannen pendler hver uke, mandag-torsdag. Noen ganger mandag-fredag. I denne perioden faller selvfølgelig alt med hus, barn og dyr på meg. Jeg er også i full jobb, og jobber noen ganger overtid. Jeg begynner å slite med en slik tilværelse, etter å ha hatt det slik i 7 år. Barna er i den aktive alderen, har masse treninger, stevner, det må jobbes dugnad, gås på foreldremøter både på skolen og i idretten, de må selvfølgelig ha mat, klær osv. Lekser, lesing på senga, aktiviteter hjemme. I tillegg til alt av husarbeid, snømåking, vedlikehold (lyspærer, tette sluk mv), bil på service, ta imot rørlegger/elektriker mv. Selvfølgelig ryker vaskemaskinen, krana eller noe annet som MÅ fikses straks, på mandag eller tirsdag. Da sitter jeg med det mutters alene. Logistikken i form av treninger, møter og dugnader er også oftest mellom mandag og torsdag (eller fredag). Jeg har begynt å bli deprimert av det hele, må ofte sove en halvtime når jeg kommer hjem, før kveldshelvete med kjøring, henting og alt det andre begynner. Føler ikke glede over noe som helst, og er konstant stresset.

I tillegg kommer dette med rutiner og vaner. Jeg blir vant til at mannen er mye borte, og har egne rutiner, som forstyrres når han kommer hjem. Jeg har også sluttet å savne ham helt, for slik følelsesmessig berg og dal-bane blir altfor slitsomt. Vi prater veldig lite i løpet av uka, da han jobber lange dager, og er ofte sliten/sover på kvelden. 

Er jeg egoistisk og pysete som blir deprimert og utslitt av slik tilværelse? Blir det feil av meg å spørre mannen om han kan vurdere annen type jobb? Jeg føler at jeg har begynt å miste følelsene for ham, sånn gradvis, grunnet det livet jeg har nå.

P.S. Vi har ingen besteforeldre, tanter, onkler eller nære venner å hjelpe meg.

Anonymkode: 3879b...063

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri giddet et liv med en partner som er mye borte på jobb. Både pga alt arbeid på hjemmebane faller på meg, men også fordi jeg føler at hverdagen sammen vil manglw. Kudos til de som gidder. 

Anonymkode: f04c0...c04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg hadde aldri giddet et liv med en partner som er mye borte på jobb. Både pga alt arbeid på hjemmebane faller på meg, men også fordi jeg føler at hverdagen sammen vil manglw. Kudos til de som gidder. 

Anonymkode: f04c0...c04

Jeg føler også det slik. At vi bare har helger sammen, der han gjerne vil hvile, mens vi andre ønsker å dra på tur, finne på noe og så videre. Han tar også knapt sin del av husarbeidet når han er hjemme. For eksempel, er det jeg som alltid lager middag og kveldsmat, også i helgene.

Anonymkode: 3879b...063

[mommyaka]

Når drar han på jobb og når kommer han hjem?

[AnonymBruker]

Det kan jo være at mannen din føler noe av det samme? Kanskje du skal prate med han. Det går gjerne an å organisere dette annerledes? Jeg pendlet i mange år, men så byttet jeg jobb. Det er en helt annen livskvalitet for både meg og familie. 

Snakk med mannen din. Snakk om hverdag, fremtid, hvordan han føler det osv. Ikke krangle, men snakk. Jeg tror du skal være så ærlig at du sier at dette påvirker hvordan parforholdet og følelsene dine for han og dere. 

Anonymkode: df172...0e4

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (2 minutter siden):

Når drar han på jobb og når kommer han hjem?

Drar søndag kveld eller tidlig mandag morgen, kommer tilbake sent torsdag kveld eller fredag midt på dagen.

Anonymkode: 3879b...063

[Druid]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er jeg egoistisk og pysete som blir deprimert og utslitt av slik tilværelse? Blir det feil av meg å spørre mannen om han kan vurdere annen type jobb? Jeg føler at jeg har begynt å miste følelsene for ham, sånn gradvis, grunnet det livet jeg har nå.

Nei, dette er velkjent utfordring med denne typen arbeidsliv. 

Og dette er en balansering av et parforhold , så dette er helt greit å ta opp. Det er i hans interesse også.

[AnonymBruker]

Hadde aldri orket det. Nesten bedre å være alene enn at det kommer ien inn og forstyrrer rytmen uten å bidra noe særlig.

Hadde bedt ham bytte jobb, eller fortsatt alene.

Anonymkode: 50d6a...142

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg føler også det slik. At vi bare har helger sammen, der han gjerne vil hvile, mens vi andre ønsker å dra på tur, finne på noe og så videre. Han tar også knapt sin del av husarbeidet når han er hjemme. For eksempel, er det jeg som alltid lager middag og kveldsmat, også i helgene.

Anonymkode: 3879b...063

Høres typisk ut. En mann som bor på brakkehotell hele uka, og kommer hjem til hjemmehotell før han drar tilbake til brakkehotellet igjen. Samtidig har han familie med kone, barn, dyr og et hverdags/helgeliv å skli inn i når han da kommer hjem for å hvile etter en slitsom uke med 12 timers skift samtidig som han bor på beakkehotell (og derfor gjør lite utenom å gå på jobb der også (altså minimalt med husarbeid, følge opp barn, middag, hus og hjem og alt som følger med av hverdagslige forpliktelser.) Helt uaktuelt for min del. 

Anonymkode: f04c0...c04

[SPOCA]

Nei, det er verken pysete eller egoistisk. Dette høres jo faktisk verre ut enn de som har sin partner borte i lengre perioder, men som i hvert fall har lengre friperioder. Du får jo ingen avlastning eller en å dele oppgaver med. Dette er for meg faktisk grunnlag for å revurdere forholdet.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor han har giddet å skaffe seg familie, hus, barn og det som hører med, når han uansett bare lever for jobben? Han burde i det minste bidra i helgene, det skulle bare mangle. Han kan virkelig forvente at du skal gjøre alt mandag til torsdag (eventuelt fredag), spesielt ikke når du også er i full jobb. 

Jeg synes derimot han er skikkelig egoistisk som ikke ser dette helt av seg selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hadde aldri orket det. Nesten bedre å være alene enn at det kommer ien inn og forstyrrer rytmen uten å bidra noe særlig.

Hadde bedt ham bytte jobb, eller fortsatt alene.

Anonymkode: 50d6a...142

Ja enig. Og på denne måten ville ts fått avlastning annenhver helg i det minste ved at mannen ble tvunget til å jobbe for da skal han ha barna hos seg. 

Anonymkode: f04c0...c04

[Blueturtle]

Regner med at lønnen er betraktelig større enn det han kan få i en 8-16 jobb, og at den økte inntekten også kommer deg til gode?

Et sånt opplegg er greit for en periode for å spare opp penger men ikke permanent. Skjønner deg veldig godt, ikke rart du er utslitt.

Ta en prat med mannen nå i helgen, han går jo blant annet glipp av barnas oppvekst for å nevne noe.

[AnonymBruker]

Blueturtle skrev (2 minutter siden):

Regner med at lønnen er betraktelig større enn det han kan få i en 8-16 jobb, og at den økte inntekten også kommer deg til gode?

Et sånt opplegg er greit for en periode for å spare opp penger men ikke permanent. Skjønner deg veldig godt, ikke rart du er utslitt.

Ta en prat med mannen nå i helgen, han går jo blant annet glipp av barnas oppvekst for å nevne noe.

Han har gjennomsnittlig lønn. Ikke dårlig, men gjennomsnittlig (ca. 650 000 kroner per år). Jeg tjener 100 000 mer.

Anonymkode: 3879b...063

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han har gjennomsnittlig lønn. Ikke dårlig, men gjennomsnittlig (ca. 650 000 kroner per år). Jeg tjener 100 000 mer.

Anonymkode: 3879b...063

Da er der jo bare å bytte med en gang. Han tjener jo ingenting ekstra på en så elendig løsning. De jeg kjenner som jobber slik har iallfall bikket millionen som kompensasjon for at de aldri er hjemme. Han mister jo livet sitt pga jobb for 650.000 i året. Galskap. 

Anonymkode: f04c0...c04

[AnonymBruker]

Kan ikke du heller jobbe redusert, eller endre din egen jobb? Hva med å legge lista litt lavere? Kan barna komme seg på aktivitet på egenhånd? Trappe ned på fritidsaktiviteter og/eller husarbeid? Er huser strøkent? 

Hvor lenge skal han ha denne jobben? Var du klar over hva de innebar å leve med mann som jobber slik da han startet i jobben? Trives han i jobben sin? Er det mulighet for forfremmelse og bedre arbeidstid framover? Fire barn er ganske mye å skulle ivareta alene dag ut og dag inn, var det planlagt med fire barn samtidig som far hadde pendlerjobb? Tenkte dere på utfordringene på forhånd? Har du fortalt han hvor sliten du blir? Har han snakket med deg om at han også er sliten, og hvordan han synes det fungerer med at han er så mye borte fra familien? 

 

Anonymkode: 22251...1d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Da er der jo bare å bytte med en gang. Han tjener jo ingenting ekstra på en så elendig løsning. De jeg kjenner som jobber slik har iallfall bikket millionen som kompensasjon for at de aldri er hjemme. Han mister jo livet sitt pga jobb for 650.000 i året. Galskap. 

Anonymkode: f04c0...c04

Det er helt vanlig for folk i hans yrke og lignende yrker - elektrikere, rørleggere, snekkere osv. Dessverre.

Anonymkode: 3879b...063

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kan ikke du heller jobbe redusert, eller endre din egen jobb? Hva med å legge lista litt lavere? Kan barna komme seg på aktivitet på egenhånd? Trappe ned på fritidsaktiviteter og/eller husarbeid? Er huser strøkent? 

Hvor lenge skal han ha denne jobben? Var du klar over hva de innebar å leve med mann som jobber slik da han startet i jobben? Trives han i jobben sin? Er det mulighet for forfremmelse og bedre arbeidstid framover? Fire barn er ganske mye å skulle ivareta alene dag ut og dag inn, var det planlagt med fire barn samtidig som far hadde pendlerjobb? Tenkte dere på utfordringene på forhånd? Har du fortalt han hvor sliten du blir? Har han snakket med deg om at han også er sliten, og hvordan han synes det fungerer med at han er så mye borte fra familien? 

 

Anonymkode: 22251...1d7

Nei, altså, jeg ofrer ikke min karriere for at en mann skal kunne ha en bestemt jobb. Huset flyter. Barna går på én aktivitet hver, men de er i den alderen da man har mange treninger, kamper osv. De kan ikke komme seg på aktivitet på egen hånd, da det er 20 km til aktiviteten, og ingen kollektiv transport. 

Mannen har denne jobben fast. Det er den jobben han kommer til å ha fremover i uoverskuelig fremtid, hvis han ikke skifter jobb. Ingen mulighet til forfremmelse, eventuelt samme arbeidstid hvis han blir arbeidsleder. To av barna er mine fra før, og vi fikk tvillinger sammen. 

Han er mye sliten, sover mye når han er hjemme. Han liker jobben sin, og har jobbet som rørlegger hele livet - ser seg ikke i noe annet yrke enn det. 

Anonymkode: 3879b...063

[Druid]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han er mye sliten, sover mye når han er hjemme. Han liker jobben sin, og har jobbet som rørlegger hele livet - ser seg ikke i noe annet yrke enn det. 

Altså, det må være mulig å få en rørlegger jobb som ikke er ukependling.  Og det er noe rart når en ukependlerjobb er så dårlig betalt ; det er neppe noe å tape på å ta en lokal jobb.

[AnonymBruker]

Druid skrev (1 minutt siden):

Altså, det må være mulig å få en rørlegger jobb som ikke er ukependling.  Og det er noe rart når en ukependlerjobb er så dårlig betalt ; det er neppe noe å tape på å ta en lokal jobb.

Enig. 

Anonymkode: f04c0...c04

[AnonymBruker]

Det hadde jeg ikke orka. Faktisk ikke. En ting er en mann som jobber 2-4 i Nordsjøen, han kan i allefall gi ekstra bidrag i lange perioder når han er hjemme, men din gjør jo ikke det en gang. Mannen min hadde reisejobb før vi fikk barn, så ekstremt glad for at han fikk vanlig jobb før ungene kom. Vi hadde klart oss om vi måtte, men da måtte barna hatt mye lengre dager i bhg, og jeg hadde blittt utslitt. 

Anonymkode: 368ca...0e8