Kjæresten vil ikke sove over

[AnonymBruker]

Jeg er i et forhold med mann 40, relativt fersk forhold. Han er veldig omtenksom, tydelig forelsket, er investert i forholdet (har introdusert meg for venner og familie) og ting er bra. 

Men han vil ikke sove over hos meg. Jeg kan sove hos han, men ikke omvendt. Vi bor relativt nær hverandre.

Han kommer gjerne på besøk hos meg og ser ut til å trives. Jeg har like stor seng, det er rent her. 

Dette har blitt et problem fordi jeg føler meg dårlig behandlet når vi har en fin kveld hos meg med sex og kos etc, og han bare drar hjem etterpå. 

Jeg har tatt det opp med han, og sagt nettopp dette. Han sa da at han sover best hjemme. Og fortsatte som før. Jeg tror oppriktig han ikke vil såre meg, men han gjør jo det. 

Må selvsagt ta det opp igjen, men jeg er så sint og skuffet. Er det virkelig så mye å forvente at kjæresten skal ville sove med deg? 

Anonymkode: 6ccbc...9be

[AnonymBruker]

I helger eller hverdagen? Mulig han føler seg mer komfortabel med å våkne i eget hjem hvor han har alt tilgjengelig for en ny dag?

Anonymkode: 7de14...635

[AnonymBruker]

Gjelder mest hverdager og delvis helger, men han har sovet her et par helgedager i begynnelsen. 

Jeg føler meg bare dårlig behandlet av det. Litt sånn fjortis «tøm og røm». 

Anonymkode: 6ccbc...9be

[AnonymBruker]

Om du også sier at du sover best i egen seng, men blir for å tilbringe tid med - hva svarer han da?

Anonymkode: 8046c...fad

[AnonymBruker]

Hvordan er senga di i forhold til hans?

Har du veldig myk seng og han hard, så kan det ha å gjøre med dette?

Jeg har hard seng, og når jeg sover i veldig myk seng blir jeg veldig sliten i ryggen og sover dårlig.

Anonymkode: b45b6...e26

[AnonymBruker]

Kanskje han har en historikk med søvnproblemer, og tør ikke gjøre noe ut av søvnrutinen i frykt for å vekke insomniaen igjen. Det går kanskje an å spørre ham om hvorfor han ikke vil sove hos deg?

Anonymkode: b0c1f...740

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kanskje han har en historikk med søvnproblemer, og tør ikke gjøre noe ut av søvnrutinen i frykt for å vekke insomniaen igjen. Det går kanskje an å spørre ham om hvorfor han ikke vil sove hos deg?

Anonymkode: b0c1f...740

Som sagt har jeg spurt da jeg tok det opp med ham. Svaret jeg fikk, var at han sover best alene (og hjemme hos seg selv).

Anonymkode: 6ccbc...9be

[AnonymBruker]

Han trives vel best med å sove hjemme.

Personlig hadde jeg ikke tatt dette så tungt, men vært klar på at det føles som "tøm og røm" når han ikke kan være litt hos meg også.

Også får du tenke litt selv da, hvor mye skal dette overskygge det hyggelige, og er det mulig for deg å akseptere det på ett vis - eller er det ekstremt viktig at han er hos deg?

Anonymkode: 8e793...78c

[AnonymBruker]

Det er jo en vanesak. Men er vanskelig å bli vant til å sove hos deg hvis han aldri gjør det. Spør om det skal være sånn at han aldri skal sove hos deg, for det er du ikke helt keen på. 

Anonymkode: d1285...b47

[AnonymBruker]

Sært med voksne mennesker som ikke kan bryte rutiner. Er han autist?

Anonymkode: 329e8...b28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Som sagt har jeg spurt da jeg tok det opp med ham. Svaret jeg fikk, var at han sover best alene (og hjemme hos seg selv).

Anonymkode: 6ccbc...9be

Da får han være alene permanent, da. Og slutte med disse booty callene. 

Anonymkode: d03c8...a71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

 

Også får du tenke litt selv da, hvor mye skal dette overskygge det hyggelige, og er det mulig for deg å akseptere det på ett vis - eller er det ekstremt viktig at han er hos deg?

Anonymkode: 8e793...78c

Jeg klarer bare ikke å akseptere det. Føler meg så avvist og brukt. For meg er det viktig å sove sammen, det er et av høydepunktene med et forhold å våkne sammen og være nær hverandre over mange timer. 

Jeg skulle ønske jeg klarte å akseptere det. Ender opp med å ligge våken og være et emosjonelt kaos når han går. Det er jo irrasjonelt, men jeg har aldri vært borti noen som ikke ville sove sammen. Trodde det var en naturlig del av det være glad i noen, å sove sammen. 

Anonymkode: 6ccbc...9be

[exictence]

Da ville jeg sagt: "Det teller jo mye at man sover godt. Kan jeg gjøre noen endringer her sånn t du kan sove godt hos meg, så kan det bli en ene her også. Det er så deilig å sove sammen og våkne opp sammen."

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg klarer bare ikke å akseptere det. Føler meg så avvist og brukt. For meg er det viktig å sove sammen, det er et av høydepunktene med et forhold å våkne sammen og være nær hverandre over mange timer. 

Jeg skulle ønske jeg klarte å akseptere det. Ender opp med å ligge våken og være et emosjonelt kaos når han går. Det er jo irrasjonelt, men jeg har aldri vært borti noen som ikke ville sove sammen. Trodde det var en naturlig del av det være glad i noen, å sove sammen. 

Anonymkode: 6ccbc...9be

Men da gjør du det slutt da.

Anonymkode: 8e793...78c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jeg er i et forhold med mann 40, relativt fersk forhold. Han er veldig omtenksom, tydelig forelsket, er investert i forholdet (har introdusert meg for venner og familie) og ting er bra. 

Men han vil ikke sove over hos meg. Jeg kan sove hos han, men ikke omvendt. Vi bor relativt nær hverandre.

Han kommer gjerne på besøk hos meg og ser ut til å trives. Jeg har like stor seng, det er rent her. 

Dette har blitt et problem fordi jeg føler meg dårlig behandlet når vi har en fin kveld hos meg med sex og kos etc, og han bare drar hjem etterpå. 

Jeg har tatt det opp med han, og sagt nettopp dette. Han sa da at han sover best hjemme. Og fortsatte som før. Jeg tror oppriktig han ikke vil såre meg, men han gjør jo det. 

Må selvsagt ta det opp igjen, men jeg er så sint og skuffet. Er det virkelig så mye å forvente at kjæresten skal ville sove med deg? 

Anonymkode: 6ccbc...9be

Huff, han må faktisk sove over hos deg også. Men jeg tipper han kanskje er litt lik meg, jeg lukter mitt hjem, er ganske hjemmekjær. Har det liksom mine ting her og syns det er stress å pakke bagen. Har det meste jeg trenger hjemme hos kjæresten, men må likevel pakke med noe for hver gang.  Før var vi alltid hos meg fordi han bodde trangt, det var perfekt for meg 😅. Kjæresten syns det er viktig at vi er hos han også, så jeg drar dit og han vet ikke at jeg syns det er litt stress. 

Mitt tips er å kjøpe inn det du vet han trenger, såper han liker i dusjen, tannbørste osv. rydd ut en skuff å si han kan få legge fra seg rene t-skjorter og boksere der. Så sier du bare vennlig og tydelig at det du liker å sove sammen hjemme hos han, men at du også har et behov for å være litt hjemme hos deg selv. Så dere må kunne sove hos deg også!

Anonymkode: f5d25...d80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Huff, han må faktisk sove over hos deg også. Men jeg tipper han kanskje er litt lik meg, jeg lukter mitt hjem, er ganske hjemmekjær. Har det liksom mine ting her og syns det er stress å pakke bagen. Har det meste jeg trenger hjemme hos kjæresten, men må likevel pakke med noe for hver gang.  Før var vi alltid hos meg fordi han bodde trangt, det var perfekt for meg 😅. Kjæresten syns det er viktig at vi er hos han også, så jeg drar dit og han vet ikke at jeg syns det er litt stress. 

Mitt tips er å kjøpe inn det du vet han trenger, såper han liker i dusjen, tannbørste osv. rydd ut en skuff å si han kan få legge fra seg rene t-skjorter og boksere der. Så sier du bare vennlig og tydelig at det du liker å sove sammen hjemme hos han, men at du også har et behov for å være litt hjemme hos deg selv. Så dere må kunne sove hos deg også!

Anonymkode: f5d25...d80

*liker, ikke lukter 😂

Anonymkode: f5d25...d80

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er i et forhold med mann 40, relativt fersk forhold. Han er veldig omtenksom, tydelig forelsket, er investert i forholdet (har introdusert meg for venner og familie) og ting er bra. 

Men han vil ikke sove over hos meg. Jeg kan sove hos han, men ikke omvendt. Vi bor relativt nær hverandre.

Han kommer gjerne på besøk hos meg og ser ut til å trives. Jeg har like stor seng, det er rent her. 

Dette har blitt et problem fordi jeg føler meg dårlig behandlet når vi har en fin kveld hos meg med sex og kos etc, og han bare drar hjem etterpå. 

Jeg har tatt det opp med han, og sagt nettopp dette. Han sa da at han sover best hjemme. Og fortsatte som før. Jeg tror oppriktig han ikke vil såre meg, men han gjør jo det. 

Må selvsagt ta det opp igjen, men jeg er så sint og skuffet. Er det virkelig så mye å forvente at kjæresten skal ville sove med deg? 

Anonymkode: 6ccbc...9be

Dette kan jo bli et problem dersom dere flytter sammen. Da må jo du flytte til han og siden han er så vanedyr så vil han sikkert ikke flytte i en annen bolig sammen med deg heller

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Huff, han må faktisk sove over hos deg også. Men jeg tipper han kanskje er litt lik meg, jeg lukter mitt hjem, er ganske hjemmekjær. Har det liksom mine ting her og syns det er stress å pakke bagen. Har det meste jeg trenger hjemme hos kjæresten, men må likevel pakke med noe for hver gang.  Før var vi alltid hos meg fordi han bodde trangt, det var perfekt for meg 😅. Kjæresten syns det er viktig at vi er hos han også, så jeg drar dit og han vet ikke at jeg syns det er litt stress. 

Mitt tips er å kjøpe inn det du vet han trenger, såper han liker i dusjen, tannbørste osv. rydd ut en skuff å si han kan få legge fra seg rene t-skjorter og boksere der. Så sier du bare vennlig og tydelig at det du liker å sove sammen hjemme hos han, men at du også har et behov for å være litt hjemme hos deg selv. Så dere må kunne sove hos deg også!

Anonymkode: f5d25...d80

Enig og tenk om ts og var likedan som han og bare ville sove hjemme hos seg selv. Hadde ikke funka så godt

[Flintis]

Bli med hjem til han.

[AnonymBruker]

Jeg synes du er litt vel overdramatisk her.

Jeg er en sånn insomnia-type som har elendig søvnkvalitet sammen med noen andre. Jeg kan ikke overnatte på en hverdag, da er jeg helt ødelagt på jobb. Jeg kan dele seng i helg, men selv om det er litt kos å kose hele natta og vekke han for sex når jeg kjeder meg ihjel, så er det også litt tortur å ikke få sove, og man blir jo litt ødelagt.

Det er også hundre ganger verre for meg å sove i andres seng enn hjemme. Sånn er det bare, jeg har vitenskapen på min side også, samsoving er ikke for alle og for noen av oss er det jo direkte helseskadelig. Og på insomnia så hjelper det gjerne med egen seng og rutiner.

Insomnia eller ikke: Jeg hadde en kjæreste et par år som bodde i gangavstand, heldigvis var vi helt like på sånne ting, så vi var hos hverandre og stakk hjem på kvelden på hverdagene uten at noen tenkte over det. Det er jo bare praktisk, det er der man har tannbørsten og trusene.

Så altså - jeg synes alle her er litt overdramatisk. Husk at tanker og følelser ikke er fakta. Ja, du føler det på en (jævla overdreven) måte og det kan ingen ta fra deg, men prøv og ikke sitt her og haus det opp og hank inn argumenter for at du liksom har "rett" i at det er tøm og røm. Dere er forskjellige, det lønner seg mer å se hans måte å tenke og være på enn å være så opptatt av "buhu, meg meg meg". Man kan elske hverandre like høyt og intenst og likevel være helt forskjellige på alt fra hvor mange meldinger man sender, hvor mye gaver man gir, hvor mye man vil være med hverandre, hvor mye sex man vil ha, hvor ofte man sover sammen... så kan ene føle at den andre ikke elsker like høyt fordi de ikke har skrevet en dikt, noe en selv liker å gjøre. Men så er man bare forskjellige. 

Anonymkode: d18f4...e77