Mor som kjefter/ kritiserer hele tiden

[AnonymBruker]

Har et greit forhold til min mor, men hun kan si mye sårende til meg, og nekte be om unnskyldning, heller vri det til at jeg har gjort noe galt. 

Et eksempel, mitt søsken er musiker, og spiller ofte konserter på hjemstedet vårt. Både jeg og mitt søsken bor et stykke unna, så vi må overnatte når vi kommer. Foreldrene våre er skilt, far har demens, han bor hjemme enda, men det er veldig krevende å være hos han over tid da han er ekstremt negativ hele tiden og ingenting er bra nok. 

Mitt søsken skal bo hos mor, hen skal spille flere konserter på 1 uke, og mor har bestemt hen skal bo hos henne. Så jeg må bo hos far. Hyggelig det, men 5 dager vet jeg blir vanskelig. 

Jeg må være der de dagene for å ta han med på konsertene. 

I forkant har min mor sagt det er ikke aktuelt jeg sover der, klarer jeg ikke styre den sykelige sjalusien min kan jeg holde meg unna.. prøvde si det er vanskelig å være hos han 1 hel uke, da ble jeg møtt med at jeg var egoistisk, at jeg ikke unnet mitt søsken å få oppmerksomhet på konsertene. At jeg snakket om mine følelser bare viste hvor selvsentrert jeg er..

Dette stemmer ikke da jeg hele tiden gjør så godt jeg kan med å følge opp, og aldri sier noe på det. 

Jeg blir oppriktig lei meg, og veldig såret. Hun sier jeg er så vanskelig å snakke med, å forholde seg til.. får lyst å bare droppe alt, men så må jeg være med far. 

Hvordan takle sånne ting? Merker det påvirker meg veldig, jeg føler det er noe galt med meg, at de ikke vil ha meg der. 

Anonymkode: 4396f...687

[Lava Anne]

Hvis dette er et mønster, kan du kan finne en emosjonell avstand til din mor så hun ikke kan nå deg. Og du kan slutte å hige etter at hun skal behandle deg fint.

Det kan være en trist og vanskelig prosess, men den kan også redde selvfølelsen din. Jeg anbefaler deg også lese eller lytte til lydbok/artikler eller lignende om "din indre kritiker", siden primærpersoners stemme, også det dårlige dessverre, har en tendens til å bli deler av din egen stemme rettet mot deg selv.

Hvis du har råd kan du se om det er noe airbnb eller lignende og så kan du heller stikke innom faren din i stedet for å være der hele tiden.

[AnonymBruker]

Lava Anne skrev (3 minutter siden):

Hvis dette er et mønster, kan du kan finne en emosjonell avstand til din mor så hun ikke kan nå deg. Og du kan slutte å hige etter at hun skal behandle deg fint.

Det kan være en trist og vanskelig prosess, men den kan også redde selvfølelsen din. Jeg anbefaler deg også lese eller lytte til lydbok/artikler eller lignende om "din indre kritiker", siden primærpersoners stemme, også det dårlige dessverre, har en tendens til å bli deler av din egen stemme rettet mot deg selv.

Hvis du har råd kan du se om det er noe airbnb eller lignende og så kan du heller stikke innom faren din i stedet for å være der hele tiden.

Ts her. Tror jeg bare må det, finne en måte så det ikke går så inn på meg. 

Det er akkurat sånn det er! Ordene hennes.. det føles på en måte som en bekreftelse på de dårlige tingene jeg tenker om meg selv. At jeg er egoistisk, sjalu..

Tenkte på det, men jeg har egentlig ikke råd. Og ingen andre steder jeg kan sove desverre. Så jeg må nok bare innfinne meg med at det blir en vanskelig uke..

Anonymkode: 4396f...687

[AnonymBruker]

Når ingen av dem er greie med deg, hvorfor skal du gidde å være grei med dem? 

Anonymkode: 433af...1bc

[nordlending]

Reiser du dit (og tar deg fri?) kun for at faren deres skal få vært med på flere (like?) konserter med søskenet ditt? Hvis han er negativ til alt, er det viktig for han å dra på konsertene? Og må han virkelig på flere? 

[AnonymBruker]

Hun er skikkelig stygg med deg, fy fader. Ikke rart du får vondt inni deg. Må du dra hjem, kan det være et alternativ å droppe hele hjemturen?

Anonymkode: cf66d...3a2

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor du må være der en uke for å ta med far på konserter. Det kan vel musikersøskenet ordne på egen hånd? 

Hold deg hjemme, og pass dine egne saker og så kan de ordne seg selv. 

Anonymkode: cb626...c9c

[AnonymBruker]

Er det mulig å alliere det med søskenet ditt her? At han/hun kan si at du også må få lov til å sove hos din mor? Er hun like stygg med søskenet?

Anonymkode: 9e81d...216

[hvaduikkeser]

Hvorfor må du i hele tatt dra dit? Hadde jeg aldri i verden orka hvis noen hadde behandlet meg sånn. 

[AnonymBruker]

nordlending skrev (7 timer siden):

Reiser du dit (og tar deg fri?) kun for at faren deres skal få vært med på flere (like?) konserter med søskenet ditt? Hvis han er negativ til alt, er det viktig for han å dra på konsertene? Og må han virkelig på flere? 

Ts her. Det er ulike konserter. Er liksom 1 uke hvor hen samler flere musikere og spiller mye forskjell. Han er negativ, men vet det betyr mye for han å gå på konsertene. Han er veldig klar over at det skjer, og ser frem til det. Så jeg må egentlig..

Anonymkode: 4396f...687

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hun er skikkelig stygg med deg, fy fader. Ikke rart du får vondt inni deg. Må du dra hjem, kan det være et alternativ å droppe hele hjemturen?

Anonymkode: cf66d...3a2

Ts her. Nei, det er vel ikke et alternativ.. hadde far vært frisk hadde jeg ikke gått på alle, men han må ha følge..

Anonymkode: 4396f...687

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Er det mulig å alliere det med søskenet ditt her? At han/hun kan si at du også må få lov til å sove hos din mor? Er hun like stygg med søskenet?

Anonymkode: 9e81d...216

Ts her. Har prøvd det, men da sier hen at det har hen ikke noe med. Og hen må hvile mellom konsertene, og det er slitsomt å være hos far da. Får lyst å si at det er like slitsomt for meg selv om jeg ikke er musiker! 

Nei hun er ikke det. Hun er veldig stolt, veldig glad i musikken hen spiller. Jeg prøver ikke føle så på det, men må innrømme jeg syns det er vanskelig. Hadde vært veldig hyggelig om søskenet mitt kunne sagt hen setter pris på at jeg gjør det. 

Anonymkode: 4396f...687

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Har et greit forhold til min mor, men hun kan si mye sårende til meg, og nekte be om unnskyldning, heller vri det til at jeg har gjort noe galt. 

Et eksempel, mitt søsken er musiker, og spiller ofte konserter på hjemstedet vårt. Både jeg og mitt søsken bor et stykke unna, så vi må overnatte når vi kommer. Foreldrene våre er skilt, far har demens, han bor hjemme enda, men det er veldig krevende å være hos han over tid da han er ekstremt negativ hele tiden og ingenting er bra nok. 

Mitt søsken skal bo hos mor, hen skal spille flere konserter på 1 uke, og mor har bestemt hen skal bo hos henne. Så jeg må bo hos far. Hyggelig det, men 5 dager vet jeg blir vanskelig. 

Jeg må være der de dagene for å ta han med på konsertene. 

I forkant har min mor sagt det er ikke aktuelt jeg sover der, klarer jeg ikke styre den sykelige sjalusien min kan jeg holde meg unna.. prøvde si det er vanskelig å være hos han 1 hel uke, da ble jeg møtt med at jeg var egoistisk, at jeg ikke unnet mitt søsken å få oppmerksomhet på konsertene. At jeg snakket om mine følelser bare viste hvor selvsentrert jeg er..

Dette stemmer ikke da jeg hele tiden gjør så godt jeg kan med å følge opp, og aldri sier noe på det. 

Jeg blir oppriktig lei meg, og veldig såret. Hun sier jeg er så vanskelig å snakke med, å forholde seg til.. får lyst å bare droppe alt, men så må jeg være med far. 

Hvordan takle sånne ting? Merker det påvirker meg veldig, jeg føler det er noe galt med meg, at de ikke vil ha meg der. 

Anonymkode: 4396f...687

Avstand.. moren din er narsissistisk og tråkker deg ned, du må distansere deg og ikke søke hennes kjærlighet og aksept. Det kommer ikke.. 

Anonymkode: 27ff2...f72

[Helene]

Min mor var sånn. Tråkket meg ned gjennom år. Så mistet hun en datter. Nå tror hun at hun er min beste venn. Sorry, å miste en betyr ikke at du blir en venn. 

[Tuppeluri]

I dette tilfellet virker det som søskenet ditt er the golden child og du er the scapegoat.

The golden child kommer unna med alt, og foreldrene er gjerne super stolt av det uansett hva de driver med, blir som et favorittbarn, mens the scapegoat får skylda for alt som går galt og er regel rett det sorte fåret i familien. 
Virker som søskenet ditt vet dette selv og nyter godt av det..

Jeg er the scapegoat selv, og kjenner meg veldig igjen i det du skriver oppover her. 
Å det eneste tipset jeg har er at du bør heller være mer på avstand. Om det er så uhyre viktig at faren din er med på konsertene så får faktisk mammaen din ta han med. 

Ikke ha noe dårlig samvittighet. Du er ikke BPA'en til faren din, og du er heller ikke tjenern til mora di. Jeg hadde heller ikke giddi å støttet søskenet mitt på konserter når ikke hen gidder å støtte deg.

[AnonymBruker]

Tuppeluri skrev (27 minutter siden):

I dette tilfellet virker det som søskenet ditt er the golden child og du er the scapegoat.

The golden child kommer unna med alt, og foreldrene er gjerne super stolt av det uansett hva de driver med, blir som et favorittbarn, mens the scapegoat får skylda for alt som går galt og er regel rett det sorte fåret i familien. 
Virker som søskenet ditt vet dette selv og nyter godt av det..

Jeg er the scapegoat selv, og kjenner meg veldig igjen i det du skriver oppover her. 
Å det eneste tipset jeg har er at du bør heller være mer på avstand. Om det er så uhyre viktig at faren din er med på konsertene så får faktisk mammaen din ta han med. 

Ikke ha noe dårlig samvittighet. Du er ikke BPA'en til faren din, og du er heller ikke tjenern til mora di. Jeg hadde heller ikke giddi å støttet søskenet mitt på konserter når ikke hen gidder å støtte deg.

Noe av det stemmer nok. Men jeg vet søskenet mitt ikke liker det. Og hen støtter meg jo. Men akkurat det her med konserter er vanskelig, da hen er jo der de skal spille et god stund før oss andre. 

Foreldrene mine er skilt, så mor vil ikke ta han med hver gang. Hun har gjort det noen ganger, men vet hun foretrekker ikke gjøre det. Jeg liker jo å støtte hen, føler jeg gjør det jeg kan, derfor det føles så urettferdig når sånne ting blir sagt.. at jeg er selvsentrert..

 

Anonymkode: 4396f...687

[nordlending]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Noe av det stemmer nok. Men jeg vet søskenet mitt ikke liker det. Og hen støtter meg jo. Men akkurat det her med konserter er vanskelig, da hen er jo der de skal spille et god stund før oss andre. 

Foreldrene mine er skilt, så mor vil ikke ta han med hver gang. Hun har gjort det noen ganger, men vet hun foretrekker ikke gjøre det. Jeg liker jo å støtte hen, føler jeg gjør det jeg kan, derfor det føles så urettferdig når sånne ting blir sagt.. at jeg er selvsentrert..

 

Anonymkode: 4396f...687

Hadde hun hjulpet til hvis du ble syk og ikke kunne reise? Eller om det ble krise på jobb? 

[AnonymBruker]

nordlending skrev (2 minutter siden):

Hadde hun hjulpet til hvis du ble syk og ikke kunne reise? Eller om det ble krise på jobb? 

Ts her. Det tror og håper jeg. Eller denne gangen vet jeg ikke, hun hadde kanskje sagt han ikke trenger være på den konserten da det er fler.. 

Hun har tatt han med før, men forventer at jeg gjør det. Greit nok det, de er skilt så hun har ikke noe ansvar for han sånn sett. Hadde det vært en viktig konsert og jeg ikke kunne, tror jeg jo hun ville gjort det.

Anonymkode: 4396f...687

[AnonymBruker]

Er det andre slektninger som kan følge ham? Naboer? Gamle venner og kolleger? At de tar en kveld hver? 

Anonymkode: 433af...1bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det andre slektninger som kan følge ham? Naboer? Gamle venner og kolleger? At de tar en kveld hver? 

Anonymkode: 433af...1bc

Ts her. Nei, ikke egentlig. Vi er en liten slekt og han har egentlig ingen venner som jeg kan spørre om det. 

Anonymkode: 4396f...687