Samarbeidsmøter på fvk

[AnonymBruker]

Jeg og barnefar prøver ut samarbeidsmøter på fvk. Planen er å, ja, samarbeide bedre. Jeg har 90 % omsorg/samvær, han 10%. Hans valg ang så lire samvær. Det eneste han gjør er å skylde på meg for alt jeg gjør feil. F. Eks. Barna må sykle selv i mørket til skolen eller til trening, at jeg drar på fest mens de er hjemme alene, at eldste får dra på hyttetur med venner, uten at han har samtykket, at ene barnet ringer når hun er alene lørdags morgen mens jeg tar meg en joggetur osv. 

Og hver eneste ga g, må jeg sitte og forsvare. De sykler til skolen slik som "alle"barn gjør, med refleksvest, lys på sykkelen, øvd på sykkelveien og overgangsfelt i god til før skolestart. At den ene festen jeg skulle på var en jobbmiddag som varte i 2 timer, og at barna hadde overnattingsbesøk, madrasser i stuen, godteri og filmkveld hvor både foreldre til besøket var informert, naboer var hjemme og informert og klar til å dra over om noe skulle skje, barna var informert om at (godt kjente) naboer stod klar . Osv. Han har klart sagt i fra at han ikke stoler på meg og mine avgjørelser, og jeg kan si hva som helst, men han hører ikke etter og fortsetter i samme negative spiral med anklager over dårlig omsorg. 

Jeg sa tilslutt at jeg ikke ønsker noen flere samarbeidsmøter. For hver gang er det bare angrep på meg, hvor jeg forsvarer og han spyr ut. Enden på visa, er at det er jeg som er den vrange og ikke ønsker samarbeid, og blir stilt i et dårlig lys. 

Jeg kunne sagt "en milion" negative sider om han og de få gangene han har barna, men jeg ønsker ikke å være like dårlig som han, og prøver å fokusere på at de generelt sett har det greit nok når de er hos han, og at hans oppdragelse skal jeg ikke legge meg opp i, så lenge ikke barna lider nød. 

Hva kan jeg gjøre for å vise at jeg ønsker et samarbeid(jeg skulle så veldig gjerne ønske at det kunne vært et minimum av samarbeid! Tenk så fint!)  uten å bli tråkket på, men fortsatt sette foten ned og ikke akseptere denne bombarderingen hele tiden. Noen som har vært i samme situasjon som kanskje fant en løsning? 

Anonymkode: 2b25a...34c

[AnonymBruker]

Slike personer er ikke ute etter å samarbeide, da er der ingen annen løsningen enn at de går ut av livet. Det ble løsningen her. Det var ikke bf som frivillig gikk ut av livet, men ungen som ble gammel nok til å ta det valget. 

Anonymkode: 2af53...da7

[AnonymBruker]

Drit i de møtene. Med så lite samvær kan han bare gi blaffen i å skulle bestemme. Hva er 10% egentlig? Minimalt. 

Bare ta alt skriftlig fremover. 

Anonymkode: 70dd2...58a

[AnonymBruker]

Hvorfor utsetter du deg selv for det der? Det er jo tydelig at det ikke fungerer og er bortkastet tid. Får du noe ut av det? Høres ut som du like greit kan droppe det og leve livet ditt med barna dine.

Anonymkode: bc91c...a0e

[AnonymBruker]

Tror heller ikke han er interessert i å samarbeide, og da er det begrenset hva du kan gjøre. Du må bare prøve å fortsette å gjenta ting rolig og saklig, og prøve å ikke ta det til deg. Megleren deres må jo merke dette etterhvert? Huff, så slitsomt å måtte forholde seg til dette, ønsker deg lykke til. 

Anonymkode: 85473...b76

[AnonymBruker]

Har du prøvd å sagt at hvis han er så misfornøyd, så kan han godt få være barnevakt innimellom heller enn å bare klage. Lite konstruktivt det der, har lite verdi. 

Anonymkode: 4158d...aab