Er så dritt jævla lei av å jobbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Kan du jobbe redusert? Jeg er 28 og føler på dette allerede, har ikke NUBBSJANS til å stå i dette til pensjonsalder. Jeg begynte i kontorjobb for ett år siden og føler jeg visner sakte men sikkert. Spennende arbeidsoppgaver, men det har lite å si når jeg selger tiden min. Er ikke langt unna å ta et drastisk valg 🙂

Anonymkode: f171c...a5e

Dessverre er ikke dette vanlig i min bransje, spesielt ikke i det offentlige hvor jeg jobber nå. Hvis ikke hadde jeg definitivt gjort det! Misunner de som har 4 dagers arbeidsuke...

 

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jævla dårlig utgangspunkt for å trives i arbeidslivet, om du hater rutiner. 

Ta deg sammen, og skap deg selv om ikke en god jobbhverdag, så en okay arbeidshverdag. 

Anonymkode: 2751f...45c

Ja det er et jævla dårlig utgangspunkt. Jeg hater rutiner fordi de er meningsløse og kjedelige. Vi er levende mennesker, ikke roboter som kan programmeres til å repetere fjas i det uendelige.

"Ta deg sammen" er det boomere sier når de vil erte på seg yngre generasjoner og/eller ikke orker å anstrenge empatien sin for mye, så den kommenterer jeg ikke på.  

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Uføretrygd er svaret.

Anonymkode: 4b775...abc

Selvsagt ikke. Jeg har ingen interesse av å snylte på samfunnet. Jeg betaler skatt med glede og stemmer på venstrevridde partier som jobber for det felles beste, fordi jeg evner å tenke på andre enn meg selv.
 

Anonymkode: fd0ba...220

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg forstår deg! Tenkte faktisk akkurat på det når jeg sto opp i dag. Jeg er 42 og studerer. Er på siste semesteret nå og jeg gruer meg til å begynne å jobbe igjen! Ja jeg har hatt sommerjobber, så er ikke helt ute av jobbingen men akkurat det å skulle dra på jobb HVER dag og hele dager og være fornøyd med de 5 ukene ferie hvor man bruker 3 for å lande og å forberede som egentlig gir 2 uker med total avkobling. Nesten så jeg begynte å grine der jeg satt .Jeg skal gjøre alt jeg kan for å få en jobb som er fleksibel, og ikke man-fre. Jeg har ikke barn og har levd mitt liv så langt på farten. Har hatt noen korte perioder med A4- jobb så jeg vet hva det går på og jeg vil ikke tilbake! Faktisk så er skiftarbeid bedre og litt mindre uforutsigbart. Å ha fri forskjellige timer på døgnet, eller dager gjør livet litt mer «spennende». Å ha flere dager jobb på rad og flere dager fri hjelper også. Kanskje det skulle passe bedre for deg også? 

Anonymkode: 24b83...62a

Har du forslag til yrker med skiftarbeid? Mtp du tenker dette selv. Er det noe spesifikk utdanning (helst kort) man kan ta for å sikre dette?

Anonymkode: f171c...a5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Men da kan du vel bare jobbe redusert hvis det er mulig i ditt yrke. 

Anonymkode: c582e...fe0

Det gjør jeg. Hoppet av karusellen og reduserte utgiftene. 
Hadde en jobb som var veldig hard i 15 år. Tjente godt. Etter jeg sluttet gikk luften ut av meg. Er det dette som er livet? Leve hamsterjulet i 40 år, så pensjonist før du dauer noen år etterpå. 

Anonymkode: 28d0a...48f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

a det er et jævla dårlig utgangspunkt. Jeg hater rutiner fordi de er meningsløse og kjedelige. Vi er levende mennesker, ikke roboter som kan programmeres til å repetere fjas i det uendelige.

"Ta deg sammen" er det boomere sier når de vil erte på seg yngre generasjoner og/eller ikke orker å anstrenge empatien sin for mye, så den kommenterer jeg ikke på.

''Det er så tungt å jobbe'' er det yngre generasjoner sier når de vil erte på seg mennesker som har jobbet og slitt og/eller ikke orker å anstrenge empatien sin på mennesker som får julene i samfunnet til å gå rundt.

Anonymkode: 2751f...45c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

''Det er så tungt å jobbe'' er det yngre generasjoner sier når de vil erte på seg mennesker som har jobbet og slitt og/eller ikke orker å anstrenge empatien sin på mennesker som får julene i samfunnet til å gå rundt.

Anonymkode: 2751f...45c

Jeg har jobbet og slitt siden jeg var 13, jeg klager så mye jeg vil, helt uten dårlig samvittighet.   

 

 

 

Anonymkode: fd0ba...220

[AnonymBruker]

Du har valget om å omskolere deg og skaffe deg en helt annen type jobb. Turnusjobb, offshorejobb, jobbe på fiskebåt osv. Jobber som ikke er så rutinepreget og som krever noe helt annet og gir deg også fritid på en helt annen måte.

Jeg for min del bytter jobb ca hvert 4 år. Da får jeg bedre lønn, bli kjent med nye folk, noen ganger litt andre arbeidsoppgaver, utvikler meg innen faget, lærer nye ERP-systemer og nye måter å gjøre ting på osv. Det holder ting mer spennende for meg. Men så er jeg også glad i rutiner og forutsigbarhet.

Anonymkode: fd864...68b

[AnonymBruker]

Bli uføre

Anonymkode: 689e8...a9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg er 44 år, fikk min første jobb som 13-åring og har jobbet mer eller mindre kontinuerlig siden det (ved siden av skole og studier, selvsagt) - og jeg har alltid mislikt det intenst. Jeg har mastergrad og jobber i det offentlige nå, men jeg har alltid følt det slik. Jeg hater å stå opp tidlig, hater rutiner, hater å gjøre meningsløse ting bare fordi noen ber meg om det, hater hvor underbemannet og underfinansiert offentlig sektor har blitt, hater at jeg ikke kan bruke det lille som eventuelt er igjen av mine "beste år" på gjøre noe mer meningsfult... Når jeg kommer hjem fra jobb er jeg bare sliten og orker ikke gjøre stort annet enn nødvendige hverdagsting som trening, lage middag, osv.

Da folk spurte meg om hva jeg ville jobbe som da jeg var liten kunne jeg aldri komme opp med et svar fordi jeg ikke visste hva jeg ville jobbe med. Kunne aldri komme på en jobb som ikke hørtes kjip ut. Og slik er det fremdeles. Konseptet "drømmejobb" er helt fremmed for meg, for i et drømmescenario bruker man vel ikke mesteparten av livet sitt på å jobbe...

Det er ikke slik at jeg er deprimert og misliker livet generelt. Jeg har massevis av hobbier og venner og slikt, jeg koser meg i helgene og har ting jeg brenner for. Men jeg har ikke lyst til å jobbe med hobbiene mine, for hvis jeg kjenner meg selv rett hadde gleden ved hobbien blitt ødelagt så fort den ble "tvungen" og jobbrelatert.


Jeg vet ikke helt hva jeg vil med alt dette, jeg vet jo at jeg må jobbe for å få betalt disse jævla regningene, men jeg måtte bare ventilere hodet... litt 🫠 

(Og nå kan alle Kvinneguidens mannetroll få slippe til, og kalle meg lat og bortskjemt :D)

 

 

 

Anonymkode: fd0ba...220

Midtlivskrise. 
 

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hva er det med "Uføretrygd er svaret"? Skal alle som ikke vil/orker å jobbe få seg uføretrygd? 

Hva med at folk heller finner seg en jobb de kan stå i? 

Håper dette med uføretrygd blir mye strengere, for dette går faktisk ikke lenger!

Anonymkode: e14b0...d2d

Hallo, tror du virkelig at det bare er å bli ufør fordi man er lei? Bruk hjernen. 

Anonymkode: a3974...d8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Bli uføre

Anonymkode: 689e8...a9d

Betaler Høyre og FRP folk for å trolle om uføre på kvinneguiden? 

Anonymkode: a3974...d8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Les hele innlegget før du kommenterer?

 

En slik jobb finnes ikke. Jobb er pr definisjon dritt. Det er tvunget aktivitet. Ting som er gøy eller interessant slutter å være det så fort de plasseres i en jobbkontekst.

Anonymkode: fd0ba...220

Tullprat. Jeg har skapt min egen arbeidsplass der jeg faktisk kan gjøre ting jeg liker, og ha full kontroll over min egen timeplan. Dere er så fastkjørt i A4-bobla at dere ikke evner å se muligheter.

Anonymkode: 57c13...e5c

[AnonymBruker]

Hvis du ikke har barn står du rimelig fri til å leve slik du vil. Da setter du dine egne begrensninger . Hva med å selge/leie ut leiligheten din, ta deg vikar jobber her og der feks i helse, så jobber du 6 mnd i året ,  6 mnd lever du på stranda i Thailand feks. Du må tåle og leve litt i usikkerheten , det er hva friheten "koster". 

Anonymkode: 75817...668

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Har du forslag til yrker med skiftarbeid? Mtp du tenker dette selv. Er det noe spesifikk utdanning (helst kort) man kan ta for å sikre dette?

Anonymkode: f171c...a5e

Selv har jeg valgt å bli ingeniør og der finnes det A4- jobber men også mange med skift. Det finnes jo en drøss med arbeid som har skift også uten utdanning. 

Anonymkode: 24b83...62a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

 

Anonymkode: 2751f...45c

 

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Det gjør jeg. Hoppet av karusellen og reduserte utgiftene. 
Hadde en jobb som var veldig hard i 15 år. Tjente godt. Etter jeg sluttet gikk luften ut av meg. Er det dette som er livet? Leve hamsterjulet i 40 år, så pensjonist før du dauer noen år etterpå. 

Anonymkode: 28d0a...48f

Man må jo ha en større mening med livet utenfor jobb og økonomi. Man får ikke mer mening med livet av å ikke jobbe og PRØVE å nyte livet maks, da skal man se at det også fort blir meningsløst det også.  Min mening med livet er å leve for andre enn meg jeg kunne ikke nyte livet skikkelig før jeg sluttet å fokusere på hva jeg vil hele tiden. Da jeg ikke jobbet og fikk mer enn nok i ufør en liten periode uten å være syk hadde jeg all tid til å gjøre det jeg ville og det ble tilslutt meningsløst og fikk ikke glede i det lengre jeg satt ikke pris på fritia mi. 

Anonymkode: c582e...fe0

[AnonymBruker]

Som om jeg skulle skrevet det selv, TS.

Jeg er også en av dem som aldri klarte å svare på "hva vil du bli når du blir stor?". Jeg ville ikke bli noe som helst. Og det vil jeg fremdeles ikke, i en alder av 38. Drømmen den gang, som nå, er å være arbeidsledig.

Jeg hater rutiner og forutsigbarhet. Hater å stå opp tidlig. Hater at folk skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.

Nå jobber jeg for en tidlig pensjon, og jeg skal ta med alle pengene ut av landet.

Anonymkode: 975b9...835

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Les hele innlegget før du kommenterer?

 

En slik jobb finnes ikke. Jobb er pr definisjon dritt. Det er tvunget aktivitet. Ting som er gøy eller interessant slutter å være det så fort de plasseres i en jobbkontekst.

Anonymkode: fd0ba...220

100% enig.

Anonymkode: 975b9...835

[Hanne67]

Har du mulighet til å jobbe 80% f.eks?

Du skriver at å jobbe med noe relatert til en av hobbyene dine vil ødelegge de, men jeg tror det heller kan være veien å gå. Da jobber du med noe du interesserer deg for.

Jeg hadde en jobb med mye ansvar, men valgte å bytte til en uten særlig ansvar i det hele tatt, og det hjalp veldig. Det er også en mulighet, - sliter mindre på kropp og psyke.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Du har valget om å omskolere deg og skaffe deg en helt annen type jobb. Turnusjobb, offshorejobb, jobbe på fiskebåt osv. Jobber som ikke er så rutinepreget og som krever noe helt annet og gir deg også fritid på en helt annen måte.

Jeg for min del bytter jobb ca hvert 4 år. Da får jeg bedre lønn, bli kjent med nye folk, noen ganger litt andre arbeidsoppgaver, utvikler meg innen faget, lærer nye ERP-systemer og nye måter å gjøre ting på osv. Det holder ting mer spennende for meg. Men så er jeg også glad i rutiner og forutsigbarhet.

Anonymkode: fd864...68b

Har tenkt tanken, og titter på ulike muligheter! Interessante forslag du kommer med, jeg skal sjekke de ut!
 

 

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Tullprat. Jeg har skapt min egen arbeidsplass der jeg faktisk kan gjøre ting jeg liker, og ha full kontroll over min egen timeplan. Dere er så fastkjørt i A4-bobla at dere ikke evner å se muligheter.

Anonymkode: 57c13...e5c

Poenget mitt er at "ting jeg liker" blir til "ting jeg ikke liker" så fort jeg opplever at jeg må gjøre de. Så fort økonomi og tvang/press er involvert, er det jo ikke en hobby lenger men en plikt. Og da er det ikke noe gøy lenger.

Jeg foretrekker å holde jobb og hobby adskilt, jeg har allerede "ødelagt" et par fagfelt som jeg trodde jeg var interessert i, men som jeg endte opp med å mislike intenst etter å ha jobbet med de.



Å skape sin egen arbeidsplass høres stressende ut, da jobber man vel fort enda mer enn 8 timer per dag, og mister sikkerheten ved å være ansatt i en stor bedrift/det offentlige. Poenget er å jobbe mindre, ikke mer...

 

 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvis du ikke har barn står du rimelig fri til å leve slik du vil. Da setter du dine egne begrensninger . Hva med å selge/leie ut leiligheten din, ta deg vikar jobber her og der feks i helse, så jobber du 6 mnd i året ,  6 mnd lever du på stranda i Thailand feks. Du må tåle og leve litt i usikkerheten , det er hva friheten "koster". 

Anonymkode: 75817...668

Jeg har samboer og dyr og en hage med masse fine platner som jeg ikke ønsker å reise i fra for lenge (de gir meg mye glede ❤️ ), hvis ikke hadde jeg nok satset på noe slikt. Det høres herlig ut!

 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

 

Man må jo ha en større mening med livet utenfor jobb og økonomi. Man får ikke mer mening med livet av å ikke jobbe og PRØVE å nyte livet maks, da skal man se at det også fort blir meningsløst det også.  Min mening med livet er å leve for andre enn meg jeg kunne ikke nyte livet skikkelig før jeg sluttet å fokusere på hva jeg vil hele tiden. Da jeg ikke jobbet og fikk mer enn nok i ufør en liten periode uten å være syk hadde jeg all tid til å gjøre det jeg ville og det ble tilslutt meningsløst og fikk ikke glede i det lengre jeg satt ikke pris på fritia mi. 

Anonymkode: c582e...fe0

Jeg har massevis av ting som gir meg glede og mening. Men når jobben tar 8+ timer hver dag blir det begrenset tid og energi igjen til annet på hverdagene. Men det er sant at man setter desto mer pris på fritiden, når fredagen kommer er jeg så glad at jeg nesten kan grine... Dessverre går hele søndagen med til å grue seg til mandagen, så den eneste dagen som egentlig føles bra er lørdag.

Kan du utdype hva du mener med å leve for andre, hva konkret gjør du?

 

Anonymkode: fd0ba...220

[AnonymBruker]

Hanne67 skrev (12 minutter siden):

Har du mulighet til å jobbe 80% f.eks?

Du skriver at å jobbe med noe relatert til en av hobbyene dine vil ødelegge de, men jeg tror det heller kan være veien å gå. Da jobber du med noe du interesserer deg for.

Jeg hadde en jobb med mye ansvar, men valgte å bytte til en uten særlig ansvar i det hele tatt, og det hjalp veldig. Det er også en mulighet, - sliter mindre på kropp og psyke.

Nei dessverre, i mitt fagfelt er redusert stilling mer eller mindre inteteksisterende.

Jeg jobber i en rådgiverstilling i det offentlige, så jeg har ikke lederansvar el., men jeg har så mange saker at jeg aldri kommer ajour. Jeg må løpe etter tidsfrister og unnskylde meg ovenfor sure innbyggere hver dag, hele dagen. Stresset gjør meg mindre effektiv, noe som igjen gjør meg mer stresset, osv... Jeg har byttet jobb flere ganger, men det er det samme overalt. Underbemanning og enorme saksmengder.
I det private har man i tillegg oppdragsgivere og sjefer som konstant henger over deg og passer på at du bruker hvert eneste minutt til å gjøre de enda litt rikere, så det er ikke noe bedre der.

 

Den eneste måten jeg kunne jobbet med en hobby på hadde vært om jeg var min egen sjef, så jeg slapp følelsen av "tvang". Men selv da er jeg redd presset om å tjene nok penger til å få betalt regningene hadde ødelagt inspirasjonen og gleden ved hobbien.

Men dette er noe jeg grubler mye på! Kanskje jeg en dag finner en løsning.



 

Anonymkode: fd0ba...220

[Evot_i_skogen]

Livet er tungt og enkelte ting må bare gjøres. Som dette med å tjene til livets opphold. Gresset er sjeldent grønnere på den andre siden av gjerdet. 

Jeg mener at mange av slike holdninger er et innstillingsproblem i ditt eget hode. Du leter etter lykke/tilfredsstillelse andre steder og vil nok aldri egentlig bli fornøyd uansett hvor "fri" du blir fra forpliktelser. Men skal jobbe for å leve, ikke leve for å jobbe. Gjør din plikt og krev din rett osv. Hvis alle som ikke liker å jobbe bare lot være, hvor tror du samfunnet hadde vært da? Uføretrygd, gratis utdanning, barnehager osv hadde vært en utopi som ikke hadde vært mulig noe mer. 

Det sagt, man kan fint finne en indre lykke selv om alt i livet ikke er som man skulle ønske. Det handler mye om hvilke tanker du kverner rundt på og hva du knytter til dem. Hvis du hver dag tenker at livet og jobben er dritt, ja da blir livet og jobben dritt. Vi er alle vår egen lykkes smed, men det kommer innenfra. 

Du sier du ikke liker rutiner, men all forskning tyder på at vi mennesker egentlig elsker rutiner. Og hvis du spør en person med lang fremkommen kreft om hva de helst ville ønske, så svarer de fleste at de helst skulle ønske de var tilbake i hverdagslivet. Men det er sjeldent man ser hva man har før det er for sent. 

Hvis du virkelig tror at du sakte dør innvendig så hopp ut i det! Gjør noe annet! Det finnes alltid muligheter. Selg alt og bli en omreisende backpacker og gjør strøjobber underveis for å tjene til livets opphold. Sett deg på skolebenken igjen og studer f-eks sykepleier. Deretter blir du en del av røde kors og reiser til utsatte steder (tror de på Gaza gjerne hadde tatt imot en rutinepreget hverdag igjen). Når du står midt i en katastrofe så tenker du neppe at livet er så kjedelig noe mer. Bli en reiseinfluenser. Ta dykkerlappen og start opp en liten dykkerskole i Thailand. Livet er fullt av uendelige muligheter. 

Men når jeg leser mellom linjene så tolker jeg det dit hen at du helst skulle vært rik og bare loffet rundt uten en eneste plikt eller noe ansvar.. Tror du virkelig det hadde gjort deg lykkelig?  I så fall så finnes det bare et par muligheter igjen. Bruk alt du har av penger de neste årene på skrapelodd og tipping, kanskje du treffer jackpoten eller gift deg inn i en rik familie. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tullprat. Jeg har skapt min egen arbeidsplass der jeg faktisk kan gjøre ting jeg liker, og ha full kontroll over min egen timeplan. Dere er så fastkjørt i A4-bobla at dere ikke evner å se muligheter.

Anonymkode: 57c13...e5c

Veldig sjelden dette stemmer i virkeligheten.

Anonymkode: f37d3...19e