Venner i barnehagen

[AnonymBruker]

Hei dere! Har en som nettopp har fylt fem. Fra barnehagen får vi høre at hun er en grei, omsorgsfull og inkluderende jente, som finner på mye artig og drar med seg de andre barna. Hun leker med alle. MEN de er også en trio på tre jenter på samme alder. To-og-to fungerer de veldig godt og leker godt sammen, men når de er alle tre (som de typisk er i bhg) er de to andre veldig tette og min faller litt utenfor. Det virker ikke som om min jente bryr seg så veldig, men jeg ser det klart og tydelig ved felles bhg-arrangement, bursdagsselskap osv. Min er også alltid den som "må" gå med noen andre i to-og-to-aktiviteter (feks sitte på bussen). 

Som sagt så virker ikke min jente plaget av dette, og jeg gjør selvfølgelig ingen big deal ut av det jeg heller. Men jeg kjenner på det selv, fordi jeg selv husker altfor godt hvordan det kunne føles å bli valgt sist i gymmen, ikke være noens førstevalg osv. PS: jeg hadde en veldig fin barndom selv altså, men denne type situasjoner sitter jo typisk litt i. 

Kan noen dele litt erfaringer med dette? Jeg vet hun bare er et barnehagebarn, jeg har null kontakt med mine venner fra barnehagen, og jeg vet jo at hun er et sosialt barn som bryr seg om de rundt seg. Kan jeg feks stole på at dette ikke plager henne når hun ikke viser noe tegn til det? Er det noe jeg kan gjøre (jeg kommer ikke til å ta det opp med foreldrene, siden hverken barnehagen eller andre har sagt noe om dette). Det er jo sikkert snakk om småting (som at de to andre jentene henvender seg mer til hverandre osv..), men mange småting kan jo fort bli mye. 

Setter stor pris på alle som vil dele sine erfaringer ❤️

Anonymkode: b9201...2e9

[lajlaj]

Det ordner seg. Barn lever i nuet. Så ikke legg dine gamle erfaringer inn i dette.

[Millimani]

Når jenta di ikke bryr seg trenger heller ikke du å gjøre det. Hun er bare 5 år, og det kan gå seg til etter hvert. Så lenge hun har venner, og det ikke virker som det plager henne å være litt utenfor, er det det viktigste. Jeg var også blant de siste som ble valgt i gymtimer og lagspill, men jeg var nok også kjent for å være en av klassens mest klønete jenter. Det kan gå seg til. Husk at hun snart begynner på skolen, og at det da er stor sjanse for å få en enda større omgangskrets med nye venner

[AnonymBruker]

Det går an å ta det opp med barnehagen, spørre hvordan de opplever det. De kan også sette inn enkle tiltak som kobler dattera di enten mer til én av disse jentene eller med noen andre hun kan gå overens med i barnehagen (f.eks det hun leker nest-mest med). I vennegrupper med tre/oddetall vil det ofte være en/noen som faller litt utafor. 

Det er først fra ca 5. klasse at barna faktisk finner sin gruppe venner, og blir mer etablert i den gruppa. Det blir ofte den vennegruppa som holder sammen til ungdomsskolen, og ofte videre også. Før den tid, er vennskap mer flyktige og mer overfladiske, og så kan det hende de blir enten nærmere knyttet rundt 5. klasse eller de finner andre venner som passer dem bedre. Mi eldste datter skiftet ut store deler av omgangskretsen ut mot slutten av 5. klasse, rett og slett fordi hun fant noen i klassen hun følte nærmere tilknytning til, enda vi alle var sikre på at hun allerede hadde funnet sine for alltid-venner, som hun var bestevenner med siden barnehagen. Det skjedde som en naturlig prosess, over tid. Så at din datter enda ikke har funnet "sin" gjeng, og kan havne litt utafor, betyr ikke at hun ikke vil knytte nære bånd til noen andre før/etter skolestart, og i hvert fall ila barneskolen. 

Du kan også veilede henne litt, ved å spørre hvem hun har lekt med i dag, og så f.eks koble henne litt ekstra til et annet barn "så koselig at du lekte med Eva i dag, det høres ut som dere har hatt det kjempefint sammen", eller et eller annet. Men å ha mindre fokus på de hun nå leker mest med. 

Nå begynner hun snart på skolen, og hun vil møte mange nye barn. Det ordner seg! 🙂 

Anonymkode: 376f4...830

[AnonymBruker]

Har dere noen andre hun kan kobles med? De blir jo mange flere jenter når de begynner på skolen, så kanskje prøve å bli kjent med noen andre også nå før skolen starter? 

Anonymkode: eae72...9d5

[AnonymBruker]

Takk for råd og oppløftende ord. Vi har et stort nettverk utenfor barnehagen også, men ingen som hun naturlig kommer til å starte på skolen med (vi vet vel egentlig ikke helt hvor vi kommer til å bo og dermed hvilke skole hun vil begynne på heller..). Jeg er nok mest redd for to ting: (1) at hun skal kjenne på det selv, være lei seg, synes at det er dumt og trist og (2) hvis det har noe med hennes evne til å knytte bånd til andre. Sistnevnte tror jeg jo egentlig ikke, siden vi opplever henne som veldig snill med andre (men vi er selvfølgelig ikke objektive) og barnehagen uoppfordret komplementerer hvordan hun håndterer sosiale situasjoner (sosialt robust, leker fint med alle, inkluderende osv.), men tenker jo litt på det likevel ettersom det i så tilfelle kanskje vil forplante seg til et problem på skolen også... 

Jeg skal uansett spørre ped.leder om hvordan de synes at det går, og hvordan de opplever at min håndterer situasjonene hvor de to andre gjerne holder tettere sammen. De har tidligere nevnt at tre er et vanskelig tall, men at det har gått helt fint og at det ikke er noen systematikk i hvem som leker med hvem osv. Jeg må jo bare stole på dem, men jeg ser jo også det jeg ser. 

Anonymkode: b9201...2e9