Dere med adhd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg hadde garantert ikke vært ufør i dag hvis jeg hadde fått hjelp for 30 år siden. 

Anonymkode: ab534...c87

Uff..Hva var dine største plager?  Eller er. 

Anonymkode: 45381...d43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Uff..Hva var dine største plager?  Eller er. 

Anonymkode: 45381...d43

Veldig sammensatt av både ADHD-issues og misofoni - som er vanlig tilleggsproblem for nevrodivergent. 

Jeg var veldig god på å maskere, lærte meg det tidlig. Men det innvendige kaoset buldret jo konstant, og jeg fikk mer og mer problemer med konsentrasjon. Veldig "lat" og ville bare være hjemme etter jobb. Ville helst ikke være på jobb. Visste ikke da at det var fordi jeg var utslitt av alt fra tankekjør til sanseprosessering. 

Merket at jeg kunne måtte gå hjem fra jobb fordi jeg følte meg syk, og ble bedre med en gang jeg kom hjem. Trodde at jeg var lat og lite pliktoppfyllende, men det var rett og slett at jeg følte meg bedre fordi jeg kom meg unna f.eks ulyder som gjorde meg utslitt. I tillegg til at hodet selvsagt var i kaos og det var slitsomt å skulle klare å fokusere på alt jeg måtte i tillegg.

Jo eldre jeg ble jo mer problemer fikk jeg med følelsesregulering. Mye sinneutbrudd. Tror jeg fikk dopamin av konflikter, og oppspøkte det kanskje litt ubevisst. Men ble samtidig ekstremt sliten (og lei meg) av det. Man får ikke venner av sånt, og man blir sett på som en tulling. Man sliter allerede sosialt fordi man er "adhd-rar", jeg ble veldig mobbet og fryst ut pga det.
Det ble mer problemer med søvn. Overimpulsiv, null evne til konsekvenstenking.
År etter år med sånt, sliter en fullstendig i stykker. 

Blir bare veldig kort oppsummert dette, men hadde jeg fått hjelp da jeg yngre, så hadde nok livet mitt sett veldig annerledes ut i dag. Når den ekstreme utmattelsen først har satt seg, så er det vanskelig å reversere. 

Anonymkode: ab534...c87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Veldig sammensatt av både ADHD-issues og misofoni - som er vanlig tilleggsproblem for nevrodivergent. 

Jeg var veldig god på å maskere, lærte meg det tidlig. Men det innvendige kaoset buldret jo konstant, og jeg fikk mer og mer problemer med konsentrasjon. Veldig "lat" og ville bare være hjemme etter jobb. Ville helst ikke være på jobb. Visste ikke da at det var fordi jeg var utslitt av alt fra tankekjør til sanseprosessering. 

Merket at jeg kunne måtte gå hjem fra jobb fordi jeg følte meg syk, og ble bedre med en gang jeg kom hjem. Trodde at jeg var lat og lite pliktoppfyllende, men det var rett og slett at jeg følte meg bedre fordi jeg kom meg unna f.eks ulyder som gjorde meg utslitt. I tillegg til at hodet selvsagt var i kaos og det var slitsomt å skulle klare å fokusere på alt jeg måtte i tillegg.

Jo eldre jeg ble jo mer problemer fikk jeg med følelsesregulering. Mye sinneutbrudd. Tror jeg fikk dopamin av konflikter, og oppspøkte det kanskje litt ubevisst. Men ble samtidig ekstremt sliten (og lei meg) av det. Man får ikke venner av sånt, og man blir sett på som en tulling. Man sliter allerede sosialt fordi man er "adhd-rar", jeg ble veldig mobbet og fryst ut pga det.
Det ble mer problemer med søvn. Overimpulsiv, null evne til konsekvenstenking.
År etter år med sånt, sliter en fullstendig i stykker. 

Blir bare veldig kort oppsummert dette, men hadde jeg fått hjelp da jeg yngre, så hadde nok livet mitt sett veldig annerledes ut i dag. Når den ekstreme utmattelsen først har satt seg, så er det vanskelig å reversere. 

Anonymkode: ab534...c87

Veldig trist. Men ser du skal utredes for ADHD nå og håper at du blir bedre. 

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. 

Anonymkode: 8132d...b2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg var veldig god på å maskere, lærte meg det tidlig. Men det innvendige kaoset buldret jo konstant, og jeg fikk mer og mer problemer med konsentrasjon. Veldig "lat" og ville bare være hjemme etter jobb. Ville helst ikke være på jobb. Visste ikke da at det var fordi jeg var utslitt av alt fra tankekjør til sanseprosessering. 

Merket at jeg kunne måtte gå hjem fra jobb fordi jeg følte meg syk, og ble bedre med en gang jeg kom hjem. Trodde at jeg var lat og lite pliktoppfyllende, men det var rett og slett at jeg følte meg bedre fordi jeg kom meg unna f.eks ulyder som gjorde meg utslitt. I tillegg til at hodet selvsagt var i kaos og det var slitsomt å skulle klare å fokusere på alt jeg måtte i tillegg.

Anonymkode: ab534...c87

Åhh, dette var som å lese om mine problemet! Skal utredes nå. Er 30 år nå og har prøvd å snakke med lege/psykolog/familieterapeut i 10 år!! Alle sier det samme: du er flink pike og du blir stresset, du må slutte å ha så høye krav til deg selv. Føler meg så misforstått! Hadde jeg vært "flink pike" så hadde jeg jo vært vellykket kanskje? Altså jeg har vært innom 3 forskjellige studier og hatt 6 forskjellige jobber som jeg har sluttet i etter 1 år. Endt opp med å jobbe i bedriften til pappa som "alt-mulig-dame". Jeg klarer ikke å holde meg til mine oppgaver og bare en kollega setter på musikk blir jeg helt satt ut og sur og vil dra hjem. Klarer ikke å se på tv fordi det blir for mange sanseinntrykk. Klarer ikke å svare på lange mailer. Tar ofte en uke før jeg tvinger meg selv til å gå gjennom mailen. Kan bruke 1 time på å svare på en mail. Har litt kontakt med kunder, så har jeg ansvar for å vaske og så jobber jeg litt i produksjonen i verkstedhallen. Altså jeg varierer alt. Noen ganger må pappa ta over jobbene mine eller jeg må tilkalle mamma og spør om hun kan komme å vaske fordi jeg ikke har klart det den uken.  Føler meg så lat, men greia er jo at jeg bare blir totalt utmattet av tankekjør og stress rundt hver enkelt oppgave. Min motivasjon for å gjennomføre er for å unngå angst eller sure kunder. KUN det. Har ikke en indre drive om å oppnå et spesielt mål for arbeidsdagen. Bare angsten skremmer meg til å gjennomføre. Mye halvgjort og uavsluttet. Sitter plutselig å tegner på jobb eller bare stirrer ut i luften mens jeg dagdrømmer. Så får jeg et innfall om å gå hjem. Pappa er heldigvis bestemt og sier at jeg må være der til klokken 15. Da blir jeg så oppgitt og kan gå i konflikt med han. Har barn, og jeg blir ekstremt overstimulert. Helt utmattet når dagen er slutt. Søvnvansker og så videre. Men legene har altså sagt at jeg er "flink pike" og må senke kravene. Ja hvordan? Jeg bryr meg jo slettes ikke om å oppnå noe. Jeg vil bare prøve å fungere i samfunnet og holde på en jobb. Jeg prøver å være en god mor. Men havner jo lett i konflikt med barnehagen og sier ofte ting som andre opplever som kritikk og krangling. Er veldig spontan økonomisk. Har også lett for å få hangups på diverse hobbyer og aktiviteter som jeg er superfokusert på, og så dropper jeg det etter en stund og gjenopptar det aldri. Kan melde meg opp som frivillig i div organisasjoner og så må jeg si fra etter en liten stund at jeg ikke klarer det likevel. Har problemer med depressive perioder og er så utmattet. Så plutselig er det nye innfall. Drikker ofte noen glass vin på kvelden for å roe ned. Og så neste mnd så kan jeg være bestemt på å bli avholds. Blir et surr av alt eller ingenting hele tiden. Jeg vil jo ikke være sånn. Håper jeg kan få hjelp nå 😞

Anonymkode: eceea...679

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Åhh, dette var som å lese om mine problemet! Skal utredes nå. Er 30 år nå og har prøvd å snakke med lege/psykolog/familieterapeut i 10 år!! Alle sier det samme: du er flink pike og du blir stresset, du må slutte å ha så høye krav til deg selv. Føler meg så misforstått! Hadde jeg vært "flink pike" så hadde jeg jo vært vellykket kanskje?

Anonymkode: eceea...679

Kjenner meg igjen i mye av innlegget ditt når det kommer til symptomer. Men jeg kjenner meg også igjen dette med å bli misforstått av leger og psykologer. Til meg har de også sagt "du har så høye krav til deg selv". Selv om jeg ikke har spesielt høye krav, jeg ønsker kun å "fungere som alle andre". 

Selv følte jeg også at legene og psykologene ville ha i pose og sekk. På den ene siden snakket de om hvor flink jeg var og at jeg hadde alt for høye krav til meg selv. Og på den andre siden så snakket de om at "du må bare akseptere at du ikke klarer det alle andre klarer". Mens jeg måtte presse på og si at jeg ønsker å prøve ADHD-medisiner for å se om jeg klarer disse tingene alle andre klarer.  Det virket ikke som om legene og psykologene hadde noe ordentlig forståelse eller sympati for situasjonen. 

Men det er velig naturlig å ville ønske å se om medisiner kan hjelpe når man sliter enormt med livet. Jeg er 100 prosent sikker på at legene og psykologene dine hadde ville testet ut medisiner om de var i samme situasjon som deg. 

Anonymkode: 8132d...b2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Kjenner meg igjen i mye av innlegget ditt når det kommer til symptomer. Men jeg kjenner meg også igjen dette med å bli misforstått av leger og psykologer. Til meg har de også sagt "du har så høye krav til deg selv". Selv om jeg ikke har spesielt høye krav, jeg ønsker kun å "fungere som alle andre". 

Selv følte jeg også at legene og psykologene ville ha i pose og sekk. På den ene siden snakket de om hvor flink jeg var og at jeg hadde alt for høye krav til meg selv. Og på den andre siden så snakket de om at "du må bare akseptere at du ikke klarer det alle andre klarer". Mens jeg måtte presse på og si at jeg ønsker å prøve ADHD-medisiner for å se om jeg klarer disse tingene alle andre klarer.  Det virket ikke som om legene og psykologene hadde noe ordentlig forståelse eller sympati for situasjonen. 

Men det er velig naturlig å ville ønske å se om medisiner kan hjelpe når man sliter enormt med livet. Jeg er 100 prosent sikker på at legene og psykologene dine hadde ville testet ut medisiner om de var i samme situasjon som deg. 

Anonymkode: 8132d...b2c

Huff, ja dette gjør ting veldig vanskelig... man blir liksom ikke sett på riktig måte og jeg føler også at mange leger bare vil normalisere alt jeg går gjennom... jeg skal prøve å presse på nå, og håper virkelig du har rett! 

Anonymkode: eceea...679

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Åhh, dette var som å lese om mine problemet! Skal utredes nå. Er 30 år nå og har prøvd å snakke med lege/psykolog/familieterapeut i 10 år!! Alle sier det samme: du er flink pike og du blir stresset, du må slutte å ha så høye krav til deg selv. Føler meg så misforstått! Hadde jeg vært "flink pike" så hadde jeg jo vært vellykket kanskje? Altså jeg har vært innom 3 forskjellige studier og hatt 6 forskjellige jobber som jeg har sluttet i etter 1 år. Endt opp med å jobbe i bedriften til pappa som "alt-mulig-dame". Jeg klarer ikke å holde meg til mine oppgaver og bare en kollega setter på musikk blir jeg helt satt ut og sur og vil dra hjem. Klarer ikke å se på tv fordi det blir for mange sanseinntrykk. Klarer ikke å svare på lange mailer. Tar ofte en uke før jeg tvinger meg selv til å gå gjennom mailen. Kan bruke 1 time på å svare på en mail. Har litt kontakt med kunder, så har jeg ansvar for å vaske og så jobber jeg litt i produksjonen i verkstedhallen. Altså jeg varierer alt. Noen ganger må pappa ta over jobbene mine eller jeg må tilkalle mamma og spør om hun kan komme å vaske fordi jeg ikke har klart det den uken.  Føler meg så lat, men greia er jo at jeg bare blir totalt utmattet av tankekjør og stress rundt hver enkelt oppgave. Min motivasjon for å gjennomføre er for å unngå angst eller sure kunder. KUN det. Har ikke en indre drive om å oppnå et spesielt mål for arbeidsdagen. Bare angsten skremmer meg til å gjennomføre. Mye halvgjort og uavsluttet. Sitter plutselig å tegner på jobb eller bare stirrer ut i luften mens jeg dagdrømmer. Så får jeg et innfall om å gå hjem. Pappa er heldigvis bestemt og sier at jeg må være der til klokken 15. Da blir jeg så oppgitt og kan gå i konflikt med han. Har barn, og jeg blir ekstremt overstimulert. Helt utmattet når dagen er slutt. Søvnvansker og så videre. Men legene har altså sagt at jeg er "flink pike" og må senke kravene. Ja hvordan? Jeg bryr meg jo slettes ikke om å oppnå noe. Jeg vil bare prøve å fungere i samfunnet og holde på en jobb. Jeg prøver å være en god mor. Men havner jo lett i konflikt med barnehagen og sier ofte ting som andre opplever som kritikk og krangling. Er veldig spontan økonomisk. Har også lett for å få hangups på diverse hobbyer og aktiviteter som jeg er superfokusert på, og så dropper jeg det etter en stund og gjenopptar det aldri. Kan melde meg opp som frivillig i div organisasjoner og så må jeg si fra etter en liten stund at jeg ikke klarer det likevel. Har problemer med depressive perioder og er så utmattet. Så plutselig er det nye innfall. Drikker ofte noen glass vin på kvelden for å roe ned. Og så neste mnd så kan jeg være bestemt på å bli avholds. Blir et surr av alt eller ingenting hele tiden. Jeg vil jo ikke være sånn. Håper jeg kan få hjelp nå 😞

Anonymkode: eceea...679

Det er dessverre mange som ikke blir "sett", hvor symptomer og utfordringer blir avfeid som helt andre ting. 

Jeg klarer ikke lese hele posten din fordi du ikke har avsnitt, men jeg håper du får hjelp. Anbefaler å skrive opp utfordringene dine i helhet og legge det frem for fastlegen. Mange blir avvist hos DPS på ren automatikk, men så må man prøve igjen. 

Dessverre er DPS overrarbeidet og prioriterer de mest størst funksjonsfall/de som yngre. Men bare prøv, igjen og igjen. I verste fall, gå privat.

Anonymkode: ab534...c87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er dessverre mange som ikke blir "sett", hvor symptomer og utfordringer blir avfeid som helt andre ting. 

Jeg klarer ikke lese hele posten din fordi du ikke har avsnitt, men jeg håper du får hjelp. Anbefaler å skrive opp utfordringene dine i helhet og legge det frem for fastlegen. Mange blir avvist hos DPS på ren automatikk, men så må man prøve igjen. 

Dessverre er DPS overrarbeidet og prioriterer de mest størst funksjonsfall/de som yngre. Men bare prøv, igjen og igjen. I verste fall, gå privat.

Anonymkode: ab534...c87

Haha, ja det ble et skikkelig langt innlegg med mye frustrasjon! Skjønner at det ble mye å lese uten avsnitt. Håper virkelig at det endelig kan bli tatt på alvor selvom det sikkert krever en del av meg.

Anonymkode: eceea...679

[Gjest Cartman]

Noen ganger har jeg tenkt at jeg enten har en form for adhd eller asperger. Jeg har følgende:

Eksplosivt sinne

Kan være intens, men ikke alltid

Rotete og uorganisert

Veldig lite fleksibel. Kompromissløs.

Klarer aldri å slå av hjernen( bruker melatonin for å hjelpe med søvn)

Sover med ørepropper fordi jeg ikke klarer å stenge ute lyder. Får jeg ikke sove kommer eksplosivt sinne pga stress. 

Kan bli overveldet

Liker ikke sterkt lys

Liker ikke mas 

Liker ikke å måtte gjenta meg selv

Kjeder meg fort og har store problemer med å fokusere på kjedelige oppgaver.

Noe underliggende angst

 

Alt ovenfor klarer jeg å holde i sjakk siden jeg er godt voksen. Jeg har aldri blitt utredet

[AnonymBruker]

Cartman skrev (2 minutter siden):

Noen ganger har jeg tenkt at jeg enten har en form for adhd eller asperger. Jeg har følgende:

Eksplosivt sinne

Kan være intens, men ikke alltid

Rotete og uorganisert

Veldig lite fleksibel. Kompromissløs.

Klarer aldri å slå av hjernen( bruker melatonin for å hjelpe med søvn)

Sover med ørepropper fordi jeg ikke klarer å stenge ute lyder. Får jeg ikke sove kommer eksplosivt sinne pga stress. 

Kan bli overveldet

Liker ikke sterkt lys

Liker ikke mas 

Liker ikke å måtte gjenta meg selv

Kjeder meg fort og har store problemer med å fokusere på kjedelige oppgaver.

Noe underliggende angst

 

Alt ovenfor klarer jeg å holde i sjakk siden jeg er godt voksen. Jeg har aldri blitt utredet

En med ADHD klarer ikke å holde ting i sjakk "fordi man er voksen". 

Anonymkode: ab534...c87

[Gjest Cartman]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

En med ADHD klarer ikke å holde ting i sjakk "fordi man er voksen". 

Anonymkode: ab534...c87

Jeg vil ikke forklare mer. Poenget er at jeg har de samme utfordringene, men har bygd er hverdagslig rutine som forebygger en god del av problemene. Det er jeg veldig glad for. 20 årene var bare kaos og slit. 

[AnonymBruker]

Cartman skrev (2 minutter siden):

Jeg vil ikke forklare mer. Poenget er at jeg har de samme utfordringene, men har bygd er hverdagslig rutine som forebygger en god del av problemene. Det er jeg veldig glad for. 20 årene var bare kaos og slit. 

Ok. Hvis du har vesentlige utfordringer så må du jo vurdere selv om du får utredning eller ikke. Men med mindre du har så funksjonssvikt at du ikke klarer å være jobb eller ta deg av barn, så må mest sannsynlig gå privat for utredning. 

Anonymkode: ab534...c87

[AnonymBruker]

Cartman skrev (2 timer siden):

Noen ganger har jeg tenkt at jeg enten har en form for adhd eller asperger. Jeg har følgende:

Eksplosivt sinne

Kan være intens, men ikke alltid

Rotete og uorganisert

Veldig lite fleksibel. Kompromissløs.

Klarer aldri å slå av hjernen( bruker melatonin for å hjelpe med søvn)

Sover med ørepropper fordi jeg ikke klarer å stenge ute lyder. Får jeg ikke sove kommer eksplosivt sinne pga stress. 

Kan bli overveldet

Liker ikke sterkt lys

Liker ikke mas 

Liker ikke å måtte gjenta meg selv

Kjeder meg fort og har store problemer med å fokusere på kjedelige oppgaver.

Noe underliggende angst

 

Alt ovenfor klarer jeg å holde i sjakk siden jeg er godt voksen. Jeg har aldri blitt utredet

 

Cartman skrev (2 timer siden):

Jeg vil ikke forklare mer. Poenget er at jeg har de samme utfordringene, men har bygd er hverdagslig rutine som forebygger en god del av problemene. Det er jeg veldig glad for. 20 årene var bare kaos og slit. 

Nærmest definisjonen på ADHD er at man ikke klarer impulskontrollen som er forventet å klare for en på samme alder. Så om "man klarer å holde alt i sjakk fordi man er voksen" så har man neppe ADHD.  Men det kommer selvsagt også an på hvor mye energi du må bruke for å holde alt i sjakk. Om du lever et miserabelt liv fordi du bruker så mye energi på å holde symptomene i sjakk så har du kanskje ADHD. Kan også være at du har asperger om du bruker enormt med energi på å holde symptomene i sjakk. 

Men tror det er viktig å huske på at det er svært vanlig å ha ADHD-symptomer. Det er  kun når man sliter alvorlig med disse symptomene man kvalifiserer til ADHD-diagnosen. 

Anonymkode: 8132d...b2c