Hund i flokk

[AnonymBruker]

Har hunder som lever i flokk en rang seg mellom innen flokken?

Anonymkode: f35e8...b98

[AnonymBruker]

Ja, alle hunder har det.

Anonymkode: 96c09...054

[Tabris]

Ikke nødvendigvis. Villhunder (feral dogs) danner seg ofte løse sosiale grupper uten noen rangstruktur. Det finnes hunder som lever som en mer tradisjonell ulveflokk, men da av nødvendighet for å jakte på og skaffe seg mat. 

Hunder som lever sammen har et avklart dominansforhold seg i mellom (hvis det ikke er avklart vil det være mye krangel og konflikter). Men rang er det ikke gitt at de har behov for siden de får alle sine behov dekket av eier.

[Myrmica]

Mine to ser ikke ut til å ha det. Ei heller da jeg hadde tre.

De er vel forlikte og respekterer hverandre. De kan vise forsvar overfor liggeplass om de vil være i fred, eller mat om de er sultne eller har fått et tyggebein eller lignende. Men de utviser skjønn og respekt i like stor grad. Den som kommer først til ressursen får den som regel, og de bytter på hvem som får og hvem som gir seg, ut i fra situasjon og hvem som har "mest hevd", uten at det blir noe drama. Men de har ingen tydelig dynamikk på hvem som er "sjef" og ikke.  

[AnonymBruker]

Nei, som Tabris sier så er det mer snakk om løse, sosiale grupper. Dominansforhold mellom hunder kan variere fra individ til individ og handler om tilgang/rett på ressurser. 

Jeg har vært mye hos forskjellige oppdrettere (kennelpasser) som har alt fra 8 til 15 hunder i alle forskjellige aldere, hvor det nesten hvert år dør en eller to gamle, og nye hunder blir født og vokser opp i flokken. Det er ingen tydelig rang hundene i mellom. Noen har kanskje "førsterett" på en seng inne, men samme hund har ikke nødvendigvis førsterett på en leke eller mat ute. Forholdet mellom hundene er flytende, men alltid - ALLTID - uten store konflikter. 🙂

Anonymkode: 169a0...082

[Arx]

Jeg har mor og datter her, og det er tydelig at mor er sjefen, selv om datter nærmer seg 3 år.

[AnonymBruker]

Det jeg observerer, er at hunder ofte har noen ting som er viktige for dem. Og at andre hunder, som syns det er mindre viktig, da bare gir det fra seg uten konflikt. Hva som er viktig for hvem, hvem som gir og tar, varierer utfra situasjonen. 

Anonymkode: 788aa...541

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.1.2025 den 11.34):

Nei, som Tabris sier så er det mer snakk om løse, sosiale grupper. Dominansforhold mellom hunder kan variere fra individ til individ og handler om tilgang/rett på ressurser. 

Jeg har vært mye hos forskjellige oppdrettere (kennelpasser) som har alt fra 8 til 15 hunder i alle forskjellige aldere, hvor det nesten hvert år dør en eller to gamle, og nye hunder blir født og vokser opp i flokken. Det er ingen tydelig rang hundene i mellom. Noen har kanskje "førsterett" på en seng inne, men samme hund har ikke nødvendigvis førsterett på en leke eller mat ute. Forholdet mellom hundene er flytende, men alltid - ALLTID - uten store konflikter. 🙂

Anonymkode: 169a0...082

Min erfaring er at eldre hunder ofte er "skjefen" og setter på plass yngre hunder nesten helt uavhengig av størrelseforskjell mellom hundene. De merker nok lett ca alderen til andre hunder og har instingter om å respektere eldre. Har begge erfaringer med egne hunder hvor de har vært underlegene andre kjennte hunder som har vært eldre enn de, og når de er blitt eldre selv så har hunden vi hadde satt på plass unghunder på oppi 3 ganger sin egen størrelse.

Anonymkode: 6154e...78d

[AnonymBruker]

Nei. Dette er gammel "overtro" bygget på "forskning" av hunder i fangenskap.

Jeg har hatt en flokk/familie med hunder i over 25 år (aldri har hatt mindre enn 2 hunder), og en ser tydelig at det ikke er noen rang innen familien. De endrer på hvem som tar ansvar for hva og i hvilke situasjoner ettersom hvem som er best egnet til å gjøre det der og da.

Dette bekreftes av alle mine observasjoner av hunder jeg har gjort i like lang tid siden jeg har jobbet fulltid med hund i over 20 år.

Anonymkode: 7068a...3d9

[AnonymBruker]

Har sett lite til det blant våre hunder. Som flere her sier, hvem som «bestemmer» varierer hele tiden. Hos oss i dag ville kanskje et utrent øye trodd at den yngste hannhunden var «sjef» siden han jager de andre vekk fra leker og ressurser så fort han får muligheten. Men i realiteten lar de andre han gjøre det fordi de ikke er veldig interesserte i ressursene. I andre situasjoner vil en av de andre ta en «lederrolle», feks i møte med andre hunder. Dersom yngstemann blir for intens kan en av de andre korrigere han for å roe situasjonen, og så kan en tredje gå inn og invitere til lek. Det er helt tydelig at det ikke finnes noen sjef, men at det er et overordnet mål om stabil balanse og ro mellom medlemmene i flokken. 

Anonymkode: bb082...e76