Ensom post partum

[AnonymBruker]

Jeg føler meg så alene. Fødte i oktober og i månedene før var familie så spente og sa og gjorde så mye for meg, jeg følte meg så sett av de i en sårbar situasjon som gravid så satte jeg veldig pris på det. Når lille ble født så kunne svigerfamilien si når vi kom inn døra ‘’åh så hyggelig å se deg lille …. , men dere to er liksom ikke like stas å se lenger nå som han er her’’. Altså jeg forstår selv at det er kjempe stas å møte sitt første oldebarnet og at vi er i andre rekke nå, men som en som har hatt mye barseltårer fordi jeg har følt meg mye alene i tiden etter så sårer det skikkelig at de skal tulle med at de ikke bryr seg om oss. 
Ingen er spesielt opptatt av hvordan det går med meg etter fødsel heller, de er mer opptatt av når samboer skal ut i perm og om han gleder seg. Jeg kunne like så godt blitt igjen hjemme og de hadde ikke merket at jeg ikke var der. Kan så klarte ikke det når jeg ammer, men tanken har slått meg. Elsker babyen min over alt på jord og elsker at familiene våre er så glade i han, men skulle ønske at noen tenke litt på meg også. Jeg er ny i mammagamet jeg også 🥹

Anonymkode: 8629d...0f9

[AnonymBruker]

Forstår deg så inderlig vel ❤️ Jeg kjente på samme ensomhet. Jeg var liksom ikke verdt noe lenger. Bare et matfat for babyen.

Synes du skal ta kontakt med hs i morgen og fortelle om disse følelsene. Jeg fikk raskt time hos en veldig hyggelig dame på hs som jeg gikk til ukentlige samtaler hos til baby var nesten 1 år. Jeg har grått og ledd så mye på det kontoret hennes! Hun så meg, hun forstod meg og hun hjalp meg igjennom! 

Er så viktig at du har minst en person som ser deg og som viser deg at du fortsatt er deg.

Ta deg selv på alvor. Jeg fikk fødselsdepresjon og det ønsker jeg ikke min verste fiende!

Anonymkode: b093c...eb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Forstår deg så inderlig vel ❤️ Jeg kjente på samme ensomhet. Jeg var liksom ikke verdt noe lenger. Bare et matfat for babyen.

Synes du skal ta kontakt med hs i morgen og fortelle om disse følelsene. Jeg fikk raskt time hos en veldig hyggelig dame på hs som jeg gikk til ukentlige samtaler hos til baby var nesten 1 år. Jeg har grått og ledd så mye på det kontoret hennes! Hun så meg, hun forstod meg og hun hjalp meg igjennom! 

Er så viktig at du har minst en person som ser deg og som viser deg at du fortsatt er deg.

Ta deg selv på alvor. Jeg fikk fødselsdepresjon og det ønsker jeg ikke min verste fiende!

Anonymkode: b093c...eb9

Takk for svar og forståelse, og jeg er lei meg for at du også hadde det sånn. Vi skal til HS denne uken, så kan ta det opp da. Føler meg jo ikke ulykkelig på noe sett og vis, og føler at hs stempler alle som viser følelser med fødselsdepresjon og det tror jeg ikke at jeg har, men samtidig om man går rundt og tenker mye på det her så kan det vel kanskje utvikle seg i feil retning ❤️

Anonymkode: 8629d...0f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Takk for svar og forståelse, og jeg er lei meg for at du også hadde det sånn. Vi skal til HS denne uken, så kan ta det opp da. Føler meg jo ikke ulykkelig på noe sett og vis, og føler at hs stempler alle som viser følelser med fødselsdepresjon og det tror jeg ikke at jeg har, men samtidig om man går rundt og tenker mye på det her så kan det vel kanskje utvikle seg i feil retning ❤️

Anonymkode: 8629d...0f9

Det tror jeg er en skummel misoppfatning mange sitter med. Jeg møtte utelukkende varme og forståelse på hs da jeg delte disse tankene. Ble veldig godt ivaretatt, de er jo der for å hjelpe! 

Lykke til ❤️

Anonymkode: b093c...eb9

[AnonymBruker]

Skjønner følelsen din TS! Jeg hørte de samme kommentarene som deg. I tillegg fikk jeg fødselsskader og slet veldig med å komme meg de første mnd. Det var veldig tungt da det var litt sånn "å stakkars baby, skal hun ikke på svømming og timer.." "du må gå mer tur med henne" osv. Da ungen var ett år sa jeg at jeg fikk skade og håper egentlig at de kommer på hva som ble sagt og at de føler seg dumme. 

MEN, det er ikke unormalt å føle seg alene i denne tiden. Som noen har nevt så hjelper det muligens å prate med jordmor! Jeg lot det bare gå, og har senere angret litt på at jeg faktisk lot meg selv bare føle på ensomheten.

 

Klem til deg 

Anonymkode: 1f0a0...a6c