I morgen har jeg time til abort, men jeg er så usikker

[AnonymBruker]

Vi gjorde det.. fy søren som jeg angrer.  Vi var midt i tykkeste småbarnståka og vi hadde heller ikke sovet på et år. Jeg viste jeg ville ha barnet, men vi var slitne at jeg litt motvillig utførte aborten. Det endte med at vi ble gravide på nytt 6 mnd senere og fikk vår tredjemann. Jeg elsker han over alt og kan ikke se for meg livet uten, men jeg tenker så ofte på den vi valgte bort. Dette er den tingen jeg vil gå i grava å angre på jeg gjorde. Jeg hadde også en abort i tenårene jeg overhodet ikke angrer på, så dette er noe annet.

Er du i det minste tvil så ikke gjør det. Det kommer til å ordne seg. For oss var overgangen fra 2-3 enklest fordi vi likevel er inni småbarnsbobla og vi «kunne»  det vi måtte gjøre. I tillegg tåler jeg bedre at minste gråter litt mens jeg fort må ordne noe med de største, med eldste så tæret det sånn på meg. 
Det kommer til å ordne seg og raskere enn du vet så sover alle på natta 💛

Anonymkode: 9c464...55a

[AnonymBruker]

Altså, 1 er som en og 2 er som 10. Men nr 3 merker man ikke, de sklir liksom bare inn og blir en i gjengen. Kjenner ingen med tre barn der det ikke har vært sånn. 

Synes nr 3 bare har vært kos og vi har en helt annen ro og trygghet i det vi gjør. Storesøsken er til stor hjelp. Synes frøkna gjorde trekløveret komplett!  ❤️😍

Jeg ville ikke valgt abort bare fordi du er sliten - dette kommer til å gå fint og det er lenge til termin. Da har du ikke en 1 og 3 åring, men antakelig 2 og 4? Og du får barn som er såpass tett i alder at de har litt samme behov og interesser - helt perfekt! 

Anonymkode: 21eab...957

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid da yngstemann var halvannet år. Jeg var utslitt av småunger og deprimert, vi hadde dårlig råd og et dårlig ekteskap. Ingen hjelp eller avlastning, foreldre på den andre siden av landet.

Hjertet mitt sa helt klart at jeg skulle beholde barnet. Jeg følte at jeg hadde tre barn i samme øyeblikk jeg så den positive graviditetstesten. Alt i meg ville beholde, men jeg valgte allikevel abort, fordi jeg var redd for at jeg ikke kom til å klare å ta meg av tre barn så utslitt som jeg var, og med en mann jeg ikke elsket. 

Så jeg tok abort, og det føltes som en stor sorg der og da. Det neste halvåret skjøv jeg alle følelsene fra meg, nektet å anerkjenne sorgen, fordi det var ikke plass til den, jeg orket ikke. 

Først et år senere tillot jeg meg å kjenne etter, og vet du hva? Da hadde sorgen gått over. Og senere har jeg aldri angret på at jeg tok abort, fordi jeg vet at det var det helt riktige valget i den situasjonen jeg var i. 

Lykke til med valget uansett hva du velger. Det er ikke en lett situasjon å stå i. 

Anonymkode: 9d333...6bf

[AnonymBruker]

I den situasjonen du beskriver, så tror jeg abort vil være det fornuftige. 

Lite profesjonelt av sykepleieren. 

Anonymkode: b749b...82e

[AnonymBruker]

En ting til - barnevernet har ikke ressurser til å gå inn forebyggende i alle familier med 2-3 barn der foreldrene er slitne. 

Anonymkode: b749b...82e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Altså, 1 er som en og 2 er som 10. Men nr 3 merker man ikke, de sklir liksom bare inn og blir en i gjengen. Kjenner ingen med tre barn der det ikke har vært sånn. 

Synes nr 3 bare har vært kos og vi har en helt annen ro og trygghet i det vi gjør. Storesøsken er til stor hjelp. Synes frøkna gjorde trekløveret komplett!  ❤️😍

Jeg ville ikke valgt abort bare fordi du er sliten - dette kommer til å gå fint og det er lenge til termin. Da har du ikke en 1 og 3 åring, men antakelig 2 og 4? Og du får barn som er såpass tett i alder at de har litt samme behov og interesser - helt perfekt! 

Anonymkode: 21eab...957

Jeg kjenner flere med 3 barn, og 3 kan velte lasset (og forholdet). Er man utslitt av søvnmangel fra før, så er det ikke en god ide å gå for en til. 

Anonymkode: b749b...82e

[AnonymBruker]

Har lest litt. Synes det er vilt med de som sier at man bare skal kjøre på og få barn når man er i tvil.Er man sliten så er det en veldig dårlig ide å få en til. Tenk på de du har og prioriter de ❤️ 

Anonymkode: b749b...82e

[AnonymBruker]

Har fire. Trodde det ble pes, og det ble det jo, men kjære mi ti, har aldri angret. Den siste var en villstyring, men har det største hjertet! Senk standarden, var vår løsning. Nå er han 10 og vi ville aldri vært foruten. 

Anonymkode: 2c54c...730

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest alle kommentarene her så er ikke sikker på om det er nevnt men har du tatt kontakt med Amathea? Her kan du snakke med helsepersonell om abort og graviditet. Om dine tanker og kanskje få noen gode råd. Det anbefaler jeg veldig, jeg var i en vanskelig situasjon selv en gang og da var de gode støttespillere.

Jeg ønsker deg lykke til med valget ditt, det må være et vanskelig valg❤️

Anonymkode: 041b4...7c9

[AnonymBruker]

Forstår jeg deg rett at dere ønsker dere tre barn? Hvis så, er det flere ting jeg tenker på. For det første, er det ikke sikkert du blir gravid når det passer bedre. For det andre er det ikke sikkert det blir lettere senere. Større aldersforskjell innebærer andre utfordringer. Vi valgte å vente med å få nr to i den tro at det skulle bli enklere. Det er fem år mellom barna. Det var greit at eldste var mer selvhjulpen da minsten kom. Men det var slitsomt å få en ny småbarnsfase når vi akkurat var ferdig med den. Det har også hele veien vært utfordrende at de to har veldig ulike behov. Det er nok på endel områder enklere med nærmere i alder.

Ønsker deg lykke til, samme hva du velger å gjøre❤️

Anonymkode: 148a3...177

[AnonymBruker]

Håper du beholder ❤️

Anonymkode: c5270...f87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi gjorde det.. fy søren som jeg angrer.  Vi var midt i tykkeste småbarnståka og vi hadde heller ikke sovet på et år. Jeg viste jeg ville ha barnet, men vi var slitne at jeg litt motvillig utførte aborten. Det endte med at vi ble gravide på nytt 6 mnd senere og fikk vår tredjemann. Jeg elsker han over alt og kan ikke se for meg livet uten, men jeg tenker så ofte på den vi valgte bort. Dette er den tingen jeg vil gå i grava å angre på jeg gjorde. Jeg hadde også en abort i tenårene jeg overhodet ikke angrer på, så dette er noe annet.

Er du i det minste tvil så ikke gjør det. Det kommer til å ordne seg. For oss var overgangen fra 2-3 enklest fordi vi likevel er inni småbarnsbobla og vi «kunne»  det vi måtte gjøre. I tillegg tåler jeg bedre at minste gråter litt mens jeg fort må ordne noe med de største, med eldste så tæret det sånn på meg. 
Det kommer til å ordne seg og raskere enn du vet så sover alle på natta 💛

Anonymkode: 9c464...55a

Dette var som å lese om meg selv. Jeg angrer dypt og tenker på dette nesten hver dag, selv om det nå er over 6 år siden… Det spiser meg opp innvendig.

Så TS, ikke ta abort om du er i tvil. Når du også har en mann som ønsker barnet kommer det til å gå bra ❤️

Anonymkode: d76a6...ff1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

FOR - hjertet	I MOT – hodet/rasjonelt
Får den komplette familien vi har sett for oss, alltid sett for oss tre barn	Våkennetter forlenget med muligens tre år
Sommertermin er fin	Veldig dårlig; trøtt, kvalm, bekkenløsning når gravid
Større familie, vi er få – ungene får flere å spille på	Vi har lite hjelp
Jeg er jo gravid, og er nysgjerrig på hvem som er i magen	Vi er nære ved å være veldig fri med de barna vi har
	Føler meg ikke like sikker denne gangen som med de andre?
	Økonomi
	Må bygge ut huset / gjøre om litt, men det er ok
	Ungene sover ikke natta gjennom nå, gjør de virkelig det om 9 måneder?
	Tid/ork
	Klarer man alle alene? Ikke jeg (mamma)
	Henger etter alle andre i vennegjengen, med minste barnet?
	Klarer vi å passe på tre barn i badeland/lekeland?
	Orker vi?
	Klarer vi å følge opp alle tre godt?
	Verdens fred og økonomi?
	Jeg synes det er slitsomt med de to barna vi har, samtidig vet jeg jo at de blir større, men jeg synes ikke det har blitt lettere enda å ta vare på eldste ennå

 

Barna er 3 år og 1 år

Anonymkode: 26369...888

Masse på mot-lista di kunne jo like godt vært på for-lista.

Hva om dere snart føler dere sikre? Hva om økonomien går fint, eller tilogmedmed blir bedre? Hva om ungene sover kjempegodt? Hva om dere har tid og krefter? Hva om dere klarer det helt fint? Hva om livet blir bedre?

Tror ikke verdens fred og økonomi tipper om dere får et barn til.

Jeg er ikke imot abort.  Jeg vet det provoserer mange, men jeg mener virkelig at voksne mennesker som frivillig har piv-sex burde være klar over at det kan resultere i en graviditet. Uansett om man bruker prevensjon.

 

Anonymkode: 97f8b...38a

[AnonymBruker]

Dett er vanskelig og tøft. Hva enn du velger, jeg sender deg en stor klem

Anonymkode: 4a76b...e74

[AnonymBruker]

Her fikk vi tre barn på fem år. Jeg gråt da jeg oppdaget at jeg var gravid med siste, for vi var så utslitte av lite søvn (barn nr to var krevende). Vi var likevel klare på at vi ville beholde. Det har vært strevsomt, men det har også gått veldig bra. 
 

Her tror jeg du bør ta følelsene dine på alvor. Lukk øynene, pust rolig og prøv forestille deg situasjonene i fremtiden:

I den ene situasjonen har du gjennomført aborten. Hva føler du? Er det litt lettelse i at det er overstått, valget er tatt og det ikke er noe mer å bekymre seg for? Eller ønsker du å løpe tilbake og endre på fortiden og angrer?

I den andre situasjonen har du valgt å beholde. Er det en lettelse og ro å finne i den avgjørelsen? En trygghet i at dette kan dere faktisk klare sammen hvis dere roer ned og ikke stresser? Eller føles dette feil? At du egentlig ikke ønsker dette barnet?

Jeg håper du velger det som er rett for deg! ❤️

Anonymkode: ed44d...3b8

[AnonymBruker]

Hver gang jeg skal ta tunge avgjørelser, så mediterer jeg meg gjennom dem.

Sett på rolig musikk, gjør noen pusteøvelser,lukk øynene også ser du for deg at du setter deg i bilen og drar til sykehuset for å utføre aborten. Lev deg inn i situasjonen, se for deg hva du sier til legen, at du tar medisinene, at du drar hjem og begynner å blø. Se for deg hva du føler og tenker etterpå. Så ser du for deg ukene etterpå, månedene og årene. Hvordan livet ditt er og hva dere gjør sammen som familie.

Så gjør du det samme, men du ser for deg det motsatte. At du drar til sykehuset, men ombestemmer deg og drar hjem. 

Opplever at man ofte kommer i nærmere kontakt med følelser og underbevisstheten når man mediterer. Man kan plutselig oppdage tanker og følelser man ikke har kjent på før. Eller får et annet perspektiv på ting.

Vet at mange tenker på meditasjon som noe mystisk og rart, men det er egentlig bare at man setter seg ned og tenker litt mer åpent og dypere enn man pleier å gjøre.

Anonymkode: ed8e1...a5e

[AnonymBruker]

Merlin skrev (3 timer siden):

Ikke gjør det !  Du vil angre resten av livet og tenke på barnet du ikke fikk ved alle anledninger.  Hilsen en som hadde blitt abortert om jeg var unnfanget senere, og er veldig takknemlig for livet.

Jeg har hatt to aborter og har aldri angret. Det har gjort meg takknemlig for at vi har den muligheten. Det er for meg ikke folk før det er folk, så derfor har jeg ikke romantisert hva som kunne bli. Det er der folk gjør feil. 

Anonymkode: 692d9...870

[AnonymBruker]

Tre småbarn tett etter hverandre blir også store og selvstendige samtidig. Klart det er strevsomt med barn, men det blir fort lettere med tida. Siden du spør, så er mitt svar: Ikke finn på å ta abort! Tenk på hjertet som allerede banker der inne ❤️ Hilsen firebarnsmamma

Anonymkode: ae0d0...142

[AllahBallah]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg ble gravid da yngstemann var halvannet år. Jeg var utslitt av småunger og deprimert, vi hadde dårlig råd og et dårlig ekteskap. Ingen hjelp eller avlastning, foreldre på den andre siden av landet.

Hjertet mitt sa helt klart at jeg skulle beholde barnet. Jeg følte at jeg hadde tre barn i samme øyeblikk jeg så den positive graviditetstesten. Alt i meg ville beholde, men jeg valgte allikevel abort, fordi jeg var redd for at jeg ikke kom til å klare å ta meg av tre barn så utslitt som jeg var, og med en mann jeg ikke elsket. 

Så jeg tok abort, og det føltes som en stor sorg der og da. Det neste halvåret skjøv jeg alle følelsene fra meg, nektet å anerkjenne sorgen, fordi det var ikke plass til den, jeg orket ikke. 

Først et år senere tillot jeg meg å kjenne etter, og vet du hva? Da hadde sorgen gått over. Og senere har jeg aldri angret på at jeg tok abort, fordi jeg vet at det var det helt riktige valget i den situasjonen jeg var i. 

Lykke til med valget uansett hva du velger. Det er ikke en lett situasjon å stå i. 

Anonymkode: 9d333...6bf

Og hadde du beholdt ville det vært sårt å tenke tilbake på at du virkelig vurderte at denne skjønne hjerteknuseren ikke skulle få leve.

[AnonymBruker]

Ts jeg har barn det er jobb det er strev her og der men kjærligheten det gir i enden av dagen overgår det du aner ikke om dette barnet kommer til å bli lett eller vanskelig.  Jeg dkulle ønske jeg kunne få 3.... Det er stor forskjell på personlighet og hvor lett og vanskeligt det blir pga det. Det kan være du får et barn som er mer en velsignelse enn en burde i livet. Du aner ikke.  Dette greier du❤️ jeg har en familie som opofordret meg til å ta abort derfor trodde jeg at det var det jeg ville. Hadde bare 1 støttet meg hadde jeg garantert beholdt barnet fordi det var egentlig det jeg ville. Ikke hør på det overfladiske.

Anonymkode: e4b20...5e8