Dere som har vært sammen i mange år og har barn, hvordan er dynamikken mellom deg og partner?

[AnonymBruker]

Hvordan er dynamikken mellom dere i hverdagen? Gir dere hverandre mye positiv oppmerksomhet, tuller og ler sammen og er fysiske? Eller er fokuset på barna og dere «glemmer» hverandre litt oppi alt? Hvordan tror dere barna ser dere?

Jeg spør fordi jeg lurer på hva som er normalt. Er vokst opp med foreldre som ikke har vist hverandre så mye kjærlighet, som til tider har kranglet og ikke gått så godt overens. Men stort sett har de fremstått ganske «nøytrale» rundt hverandre (hverken krangling eller varme). 

Gjenkjenner nå litt dette i eget forhold. Vi krangler ikke, men viser heller ikke hverandre mye kjærlighet, ler omtrent aldri sammen og jeg føler vi innimellom knapt ser på hverandre i løpet av en dag.

Jeg, for min del, føler ikke at vi har et godt forhold, men så er jeg også vokst opp med tilsvarende, og lurer derfor på om det er normalt etter barn og mange år sammen? Har jeg kanskje litt høye forventninger til hvordan et forhold skal være? (Ironisk nok, med tanke på hva jeg har hatt som eksempler, men jeg er nok en liten romantiker også).

Anonymkode: 93e07...4f7

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 12 år, gift i 8, 3 barn.

Synes vi har et veldig godt forhold, krangler sjelden (og med årene har kranglene blitt mye mindre dramatiske enn de kunne være tidlig i forholdet). Klemmer og kysser hver dag, snakker alltid pent til og om hverandre. Tror barna ser at vi er glade i hverandre.

Anonymkode: d75bd...830

[Saima]

Vi er kjærlige og det å kysse/ta på hverandre er vanlig i hverdagen. Ungene er vante med det, men nå når de er kommet i tenårene så kommenterer de det innimellom med humoristisk tone. Jeg vet barna ser at vi elsker hverandre og at vi har det bra sammen og derfor unner de oss også om vi tar oss "avstikkere" innimellom bare vi to💗 For oss har det vært viktig å pleie forholdet selv om det har vært hektisk med to tette, det smitter videre på familiedynamikken positivt.

Vi tuller og ler, men ungene har også sett oss diskutere/være uenige. Egentlig hele følelsesregisteret og jeg tenker det er sunt så lenge det er innen "fornuftige" grenser.

[AnonymBruker]

Vi krangler en del og er lite varme og kjærlighet. 

Anonymkode: d40b7...9ad

[AnonymBruker]

Sammen i 14 år, gift. To barn. 

Her går det litt i perioder, vil jeg si, men ingen kjenner meg så godt som han, og vi har mye humor og varme mellom oss. Vi er mye kjærlig i perioder, og andre perioder ikke like mye, og det er helt greit for meg. Livet i 40-årene er preget av større barn og karriere. Vi snakker mye sammen da, og selv om vi krangler og er uenige, så tror jeg likevel nøkkelen til at vi får det til å fungere er kommunikasjon. Å leve i et ekteskap uten varme tror jeg ikke er sunt over tid, det er bare dette livet, og jeg ikke man i lengden gjør noen en tjeneste ved å bli. 

Anonymkode: cd221...c7b

[AnonymBruker]

Sammen i 9 år, tre barn.

Vi snakker og tuller mye sammen, generelt tuller vi mye i vår familie. Er kjærlige med hverandre hver dag, kysser og klemmer foran barna. Har relativt ofte sex. 

Men vi krangler også. Og kan diskutere og være sure på hverandre foran barna. Men ordner også opp så barna ser det ved å gi hverandre klemmer. 

Anonymkode: 18c11...306

[AnonymBruker]

Kan ikke svare så mye for meg selv da vi ikke har kommet så langt enda. Vært sammen i 10år, venter første barn, har det fortsatt veldig bra.
Jeg ville mer nevne dette med foreldre.. Vokste opp med foreldre i som oftest konflikt, bare rør (utroskap, svik etc), noe som preget meg en del jo eldre jeg ble. Samtidig var jeg mye hos mine besteforeldre som nå har vært sammen i 70+år, har 5 barn og utallige barnebarn, de var alltid kjærlige med hverandre og hadde det man kan se som det mest perfekte forholdet man kan tenke seg, så jeg er også veldig glad jeg var vitne til de for ellers hadde jeg hatt lite håp. Så jeg synes det er veldig viktig at barn vokser opp med foreldre som trives sammen og at det synes da det kan være ganske skadelig for barna sine fremtidige relasjoner å være vitne til kjipe forhold. Jeg pleide å be til Gud om at mine foreldre gikk fra hverandre da det var som regel et helvete mellom de, sier ikke at dere er der, men barn legger merke til ALT, og det vil være spesielt synlig om de er vitne til kjærlige foreldre i andre hjem via venner. 

Anonymkode: 36786...7f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.1.2025 den 9.04):

Hvordan er dynamikken mellom dere i hverdagen? Gir dere hverandre mye positiv oppmerksomhet, tuller og ler sammen og er fysiske? Eller er fokuset på barna og dere «glemmer» hverandre litt oppi alt? Hvordan tror dere barna ser dere?

Jeg spør fordi jeg lurer på hva som er normalt. Er vokst opp med foreldre som ikke har vist hverandre så mye kjærlighet, som til tider har kranglet og ikke gått så godt overens. Men stort sett har de fremstått ganske «nøytrale» rundt hverandre (hverken krangling eller varme). 

Gjenkjenner nå litt dette i eget forhold. Vi krangler ikke, men viser heller ikke hverandre mye kjærlighet, ler omtrent aldri sammen og jeg føler vi innimellom knapt ser på hverandre i løpet av en dag.

Jeg, for min del, føler ikke at vi har et godt forhold, men så er jeg også vokst opp med tilsvarende, og lurer derfor på om det er normalt etter barn og mange år sammen? Har jeg kanskje litt høye forventninger til hvordan et forhold skal være? (Ironisk nok, med tanke på hva jeg har hatt som eksempler, men jeg er nok en liten romantiker også).

Anonymkode: 93e07...4f7

Vi er først og fremst foreldre så fokuset er på barna. Vi kysser egentlig ikke utover sånn små nuss når en av oss drar på morgenen eller kommer hjem. Jeg vil betegne oss som samarbeidspartnere, men han er min bestevenn

Anonymkode: a5a55...ee1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi er først og fremst foreldre så fokuset er på barna. Vi kysser egentlig ikke utover sånn små nuss når en av oss drar på morgenen eller kommer hjem. Jeg vil betegne oss som samarbeidspartnere, men han er min bestevenn

Anonymkode: a5a55...ee1

Glemte å legge til, sex hver 2. til 3. mnd

Anonymkode: a5a55...ee1

[AnonymBruker]

Jeg er litt usikker på hva du får av svar, og hva som sånn sett er normalt. 
Jeg har vokst opp med foreldre som ga hverandre en klem i ny og ne, men også vold mellom de to. 
Jeg ønsker litt mer i et forhold enn dette, så jeg tar mye på mannen min, legger meg i fanget hans, kysser han, holder hender osv. 

Han er nok ikke like god på nærkontakt det er ikke hans kjærlighet språk. Så han lager mat, sørger for at jeg har det bra, tenner opp i peisen, kan plutselig komme med en varm te, kakao å sette på favoritt film/serie. 
Vi krangler sjeldent, men jeg er nok også veldig følelsesmenneske så ikke bestandig lett for han heller om jeg får et lite utbrudd. 
Synes vi har det veldig fint sammen, vi er litt uenig om barneoppdragelse. Vi kommer oss gjennom det også. 
Tre barn, sammen i 20 år  

Anonymkode: 51106...917

[AnonymBruker]

Jeg er ikke sånn kjempe flink med kroppskontakt. Men mannen min elsker å vise det. Klemmer meg når jeg er på kjøkkenet. Stryker meg på rumpa. Gir meg kyss. Vi kliner ikke foran ungene nei. Men vi kan å ha dårlig dager. Stresset tar oss og lunta kan være litt kort. Jeg er oppvokst med mye krangling. Så jeg hadde ikke lyst til at mine barn skulle oppleve det. Men dessverre så er den sirkelen vanskeligere å bryte enn jeg var klar over. Så litt kjefting har det vært fra min side. Vi har vært sammen i snart 25 år. Og barna har nettopp flytta ut fra oss. Det hverdag stresset er borte. Så vi krangler aldri. Kan ha noen diskusjoner ja. Men mest meg der å. Mye klemming og kyssing enda å. Sex er i berg og dalbane. Jeg begynner vel i overgangsalder trur jeg, så det er litt mye som skjer i kroppen kjenner jeg. 

Anonymkode: 8d229...289

[AnonymBruker]

Mye nuss og klem og småklyping generelt, går selvfølgelig litt opp og ned. Slik var mine foreldre også, og er det fremdeles selv om de nærmer seg 80. 

Anonymkode: 0563a...11b

[Lillemyoghufsa]

 I har vært sammen i 20 og forlovet i 15 og har tre barn.

 

vi ler og koser oss sammen, legger av tid på kvelden til kjærestetid når barna er i seng. 
 

under småbarnstiden med lite søvn, lite rutiner etc kranglet vi mer men nå har ting stabilisert seg slik vi var før vi fikk tre små på rappen. 
 

god kommunikasjon, samarbeid og ikke minst gi rom til egentid er mine beste tips

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 18 år. Gift i 12. Jeg synes vi har blitt flinkere å være omsorgsfulle med hverandre. Vi bruker tid sammen, har prosjekter...og vi er glade i hverandre. Vi har fire barn, men ingen felles. Og kun ett igjen hjemme. Pga fraværende far så ser hun nok mannen min og stefar som mer far. Han har alltid vært der for henne. Og meg..

Vi gir hverandre kjærtegn, har romantiske helger og erter litt, ler mye..

Anonymkode: 68729...d7b

[AnonymBruker]

Vi sier god natt og god morgen til hverandre hver dag der i dobbeltsenga, sier hade når vi går og hallo når vi kommer hjem, gjerne "har du sovet godt?", og "hvordan var det på jobben i dag?" I dag morres fikk jeg et lett hade-kyss da han gikk, det er ikke hver dag, men ofte nok. Vi leier ganske ofte når vi er ute og går. Vi har sex 1-2 ganger i uka. Vi gir hverandre komplimenter. Vi sier unnskyld etterpå når vi er gretne og irriterte. Vi lager mat, kaffe og te til hverandre og gjør hverandre tjenester. Vi sier "jeg elsker deg" relativt ofte (og mener det!). Jeg vil si dynamikken er veldig god. Alt dette (unntatt sex) gjør vi med barna også. 
Både mine foreldre og mine svigerforeldre hadde/har det slik (unntatt sex, det vet ingen ting om!). 

Anonymkode: 2d04e...863

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi sier god natt og god morgen til hverandre hver dag der i dobbeltsenga, sier hade når vi går og hallo når vi kommer hjem, gjerne "har du sovet godt?", og "hvordan var det på jobben i dag?" I dag morres fikk jeg et lett hade-kyss da han gikk, det er ikke hver dag, men ofte nok. Vi leier ganske ofte når vi er ute og går. Vi har sex 1-2 ganger i uka. Vi gir hverandre komplimenter. Vi sier unnskyld etterpå når vi er gretne og irriterte. Vi lager mat, kaffe og te til hverandre og gjør hverandre tjenester. Vi sier "jeg elsker deg" relativt ofte (og mener det!). Jeg vil si dynamikken er veldig god. Alt dette (unntatt sex) gjør vi med barna også. 
Både mine foreldre og mine svigerforeldre hadde/har det slik (unntatt sex, det vet ingen ting om!). 

Anonymkode: 2d04e...863

Glemte å skrive: vi er i 50-årene og har vært sammen i 25 år. Vi har to store tenåringer. 

Anonymkode: 2d04e...863

[AnonymBruker]

vært sammen i 23 år, har to tenåringer. 

Vi har mye humor sammen, kysser og "klår" til vanlig. Ungene ser at vi koser oss sammen. Tøyser litt med ungene innimellom slik at de blir småflau over foreldrene sine som ikke klarer å holde fingra av fatet -  men de bare ler av det selv. 

Vi ler veldig mye sammen, og har det generelt gøy i hverdagen. 

De ser at vi prioriterer tid sammen - og dropper venninneturer/kompisturer , men reiser på turer sammen vi to. Han er jo min beste venn, og jeg elsker å tilbringe tid sammen.

Vi kysser alltid hverandre når en av oss skal dra hjemmefra, og ønsker hverandre en god dag. 

Saima skrev (På 13.1.2025 den 9.12):

Vi er kjærlige og det å kysse/ta på hverandre er vanlig i hverdagen. Ungene er vante med det, men nå når de er kommet i tenårene så kommenterer de det innimellom med humoristisk tone. Jeg vet barna ser at vi elsker hverandre og at vi har det bra sammen og derfor unner de oss også om vi tar oss "avstikkere" innimellom bare vi to💗 For oss har det vært viktig å pleie forholdet selv om det har vært hektisk med to tette, det smitter videre på familiedynamikken positivt.

Vi tuller og ler, men ungene har også sett oss diskutere/være uenige. Egentlig hele følelsesregisteret og jeg tenker det er sunt så lenge det er innen "fornuftige" grenser.

Akkurat slik er det hos oss også.

Anonymkode: 426ae...13b

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 10 år og gift i snart 7. Har ett barn på 2 år.

Vi koser mye og kysser daglig. Vi prøver ha sex i alle fall et par ganger i uka. Hver dag etter barnet har lagt seg snakker vi og ser på litt tv og bruker litt tid sammen. Vi er bestevenner og hverandres største støttespillere.

Vi har bare blitt mer forelsket etter å ha fått barn, for vi ser hvor mye den andre gjør og stiller opp.

Anonymkode: 3a219...408

[tussi84]

Blir et par kyss hver dag og noen dager også berøring, men vi har altfor sjeldent sex fordi stort sett ender 4 åringen opp med å sove mellom oss i senga. Vi krangler sjeldent og samarbeider bra i hverdagen vedr unger og økonomi, men jeg gjør mesteparten av logistikk og husarbeid. Vi er altfor sjeldent sammen på kvelden, da vi har veldig ulike interesser. Han sitter å gamer i flere timer på kontor rom, mens jeg ser på tv i stua. Å se noe sammen med som feks en film nytter ikke. Han må bare trykke på den j.. tlf mens han ser film, for han må ha noe å fikle med! Føler meg en del ensom i dette forholdet, men jeg føler meg også trygg hvis jeg skal si det sånn. Ellers en god tone mellom oss der vi spøker med hverandre.

Vi har forresten to barn. En baby på 8 mnd og den eldste er 4. Vi har vært sammen I 12 år.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva som er normalt, men jeg trenger mer.

Jeg ler jo med vennene mine og har god tone med dem. Hvorfor er det ok å ikke ha det med en kjæreste?

Anonymkode: 48b8c...f8e