Hvordan finne troen på seg selv når ingen heier på deg?

[AnonymBruker]

Og ingen egentlig ønsker at du lykkes? Jeg har dessverre opplevd at uansett hva jeg prøver å gjøre, så er det flere folk rundt meg som nesten forskutterer at jeg mislykkes, er negativt innstilt til initiativene mine, og ønsker ikke å hjelpe hvis jeg ber om det (med råd, kanskje å være litt "mentor" og dele erfaring/kompetanse, og så videre). Jeg har innsett at jeg må klare meg selv uansett hva jeg ønsker å oppnå, og at ingen kommer til å heie på meg eller støtte meg i det jeg gjør. Det er for så vidt helt greit, selv om slik "soloopplegg" selvfølgelig vil ta lenger tid og være mer knotete enn hvis man får litt råd, hjelp og gode ønsker fra andre.

Det jeg sliter mest med, er å finne selvtilliten og troen på meg selv. Jeg utsetter gjerne ting, prokrastinerer og finner unnskyldninger fordi jeg har fryktelig lite tro på meg selv. Når mange nok rundt meg sier at jeg ikke vil lykkes eller viser det, så gjør det noe med meg. Selv om jeg har lyktes flere ganger tidligere, også helt for egen maskin. Har dere noen gode råd til meg? Jeg har tenkt at 2025 blir året der jeg faktisk får større tro på meg selv og fullfører det jeg har startet, med suksess.

Anonymkode: c9b84...0a1

[AnonymBruker]

1. Slutt å henvende deg til folk som bare vil bryte deg ned.

2. Finn folk som bygger deg opp, oppsøk de som ønsker deg bedre

3. Ønsk deg selv bedre. Kom deg opp og ut av dette, gå fremover selv om det føles som å gå mot en storm. 

Anonymkode: 5dd0e...384

[AnonymBruker]

1. Ikke skyld på andre, ta ansvaret selv.

2. Ikke fortelle om vidløftige planer. Begynn i det små, legg sten på sten og vent med å si noe til resultatene er der.

3. Du trenger ikke noen som «heier» på deg. 

Anonymkode: 0045e...33a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

1. Slutt å henvende deg til folk som bare vil bryte deg ned.

2. Finn folk som bygger deg opp, oppsøk de som ønsker deg bedre

3. Ønsk deg selv bedre. Kom deg opp og ut av dette, gå fremover selv om det føles som å gå mot en storm. 

Anonymkode: 5dd0e...384

Takk. Nummer 1 har jeg allerede gjennomført i ganske stor grad. Nummer 2 har jeg mislyktes med i stor grad, og ønsker ikke å åpne meg for flere mennesker i håp om at de faktisk vil bygge meg opp. Sjansen for at de også vil bryte meg ned, er litt for stor.

Nummer 3 sliter jeg med, men forstår at det må jeg bare gjennomføre. Positiv tenkning, skryte om seg selv til seg selv foran speilet titt og ofte, visualisere suksess, lage planer og gjennomføre dem, og bare fortsette uansett hva som skjer rundt meg. 

 

TS

Anonymkode: c9b84...0a1

[AnonymBruker]

Det spørs jo litt hva det er snakk om at du skal gjøre. Er det noe hvor du kan melde deg inn i noen form for organisasjon/klubb/Facebook-gruppe eller lignende, slik at du har flere i samme situasjon som kan heie på hverandre?

Anonymkode: 59eef...168

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

1. Ikke skyld på andre, ta ansvaret selv.

2. Ikke fortelle om vidløftige planer. Begynn i det små, legg sten på sten og vent med å si noe til resultatene er der.

3. Du trenger ikke noen som «heier» på deg. 

Anonymkode: 0045e...33a

Jeg har aldri skyldt på andre. Men jeg ser at andre mennesker får både hjelp, støtte, lykkeønskninger og lignende når de begynner med noe. Jeg har faktisk tatt ansvar for meg selv mesteparten av livet, siden situasjonen var slik hele tiden. Kommer heller ikke til å fortelle noen om noe som helst, men jobbe i det stille. 

Anonymkode: c9b84...0a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk. Nummer 1 har jeg allerede gjennomført i ganske stor grad. Nummer 2 har jeg mislyktes med i stor grad, og ønsker ikke å åpne meg for flere mennesker i håp om at de faktisk vil bygge meg opp. Sjansen for at de også vil bryte meg ned, er litt for stor.

Nummer 3 sliter jeg med, men forstår at det må jeg bare gjennomføre. Positiv tenkning, skryte om seg selv til seg selv foran speilet titt og ofte, visualisere suksess, lage planer og gjennomføre dem, og bare fortsette uansett hva som skjer rundt meg. 

 

TS

Anonymkode: c9b84...0a1

Hvis du finner deg selv mer, grounder deg selv, stoler på deg selv, vil ikke andres mening og tanke ha så stor betydning og du vil ikke trenge like mye støtte og bekreftelse

Anonymkode: 5dd0e...384

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

1. Ikke skyld på andre, ta ansvaret selv.

2. Ikke fortelle om vidløftige planer. Begynn i det små, legg sten på sten og vent med å si noe til resultatene er der.

3. Du trenger ikke noen som «heier» på deg. 

Anonymkode: 0045e...33a

Folk flest trenger i hvert fall én person i livet som "heier" på en. 

Anonymkode: 89b11...ce6

[AnonymBruker]

Kjenne følelsen. Jeg har sluttet å ha forventinger til andre og jeg har aldri fått støtte, positiv tilbakemelding eller at mine foreldre heier på meg. Har seff fått høre når de har vært skuffet over meg og når jeg har tatt feil valg i livet. Jeg har også tatt et steg tilbake fra en del venner. Det er få som er igjen i livet mitt og jeg har skjønnt at jeg må gi meg den kjærligheten, omtanken + heie på meg selv. Jeg har barn som jeg har 50% av tiden som holder meg oppe + jeg har startet med å gjøre ting aleine. 

Anonymkode: 4a5e3...0e2

[AnonymBruker]

Finn deg en støttegruppe. Og øv i speilet med å si at dette får du til. For jeg er bra nok akkurat som jeg er. Si dette hver morgen og hver kveld tre ganger. Så skal du se at ting endrer seg. 

Anonymkode: de0a2...420

[RoryGilmore]

Jeg tenker at de fleste mennesker er mer opptatt av seg selv og sitt. Man er i stor grad nødt til å finne sin egen lykke her i verden. 

Hva tenker du selv kan hjelpe deg videre med å finne troen på deg selv? 

Kan det være at folk ikke heier på deg fordi du ikke har troen på deg selv? 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det spørs jo litt hva det er snakk om at du skal gjøre. Er det noe hvor du kan melde deg inn i noen form for organisasjon/klubb/Facebook-gruppe eller lignende, slik at du har flere i samme situasjon som kan heie på hverandre?

Anonymkode: 59eef...168

Det er blant annet det - jeg har de siste årene meldt meg i to klubber/foreninger, der jeg er veldig aktiv og bidrar med dugnad, tar kurs for å øke kompetanse og så videre. Opplever masse kjepp i jula og "nei" på alt av forespørsler om hjelp. Samtidig blir andre nye medlemmer dratt skikkelig frem og hjulpet på alle områder. Så det er en tydelig forskjell. Jeg er likevel veldig interessert i begge aktivitetene, og ønsker å fortsette, bli mer kompetent og bidra mer. Men da må jeg belage meg på å gjøre absolutt alt selv, med null støtte.

TS

Anonymkode: c9b84...0a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis du finner deg selv mer, grounder deg selv, stoler på deg selv, vil ikke andres mening og tanke ha så stor betydning og du vil ikke trenge like mye støtte og bekreftelse

Anonymkode: 5dd0e...384

Det er ikke snakk om støtte og bekreftelse, men om at folk ikke er så negative og uttrykker manglende tro på at jeg får til noe som helst. I den ene aktiviteten er det også snakk om at man ofte er veldig avhengig av at mer erfarne utøvere deler kompetanse og erfaring med nye. 

Anonymkode: c9b84...0a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Opplever masse kjepp i jula

Heldig da, jeg er gift men fikk ingenting 

Anonymkode: a464e...d97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Heldig da, jeg er gift men fikk ingenting 

Anonymkode: a464e...d97

Sikkert veldig givende å le av noen som ikke har norsk som morsmål. Føler du deg bedre nå?

Anonymkode: c9b84...0a1

[AnonymBruker]

Kan du komme med eksempler? 

Anonymkode: 9b099...f65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er ikke snakk om støtte og bekreftelse, men om at folk ikke er så negative og uttrykker manglende tro på at jeg får til noe som helst. I den ene aktiviteten er det også snakk om at man ofte er veldig avhengig av at mer erfarne utøvere deler kompetanse og erfaring med nye. 

Anonymkode: c9b84...0a1

Du sa hadde jeg faktisk sluttet her. Det høres nedtrykkende og giftig ut

Anonymkode: 5dd0e...384

[AnonymBruker]

Hva slags opplegg er det snakk om da? Hvordan jeg vil reagere på planene dine, spørs jo helt på innholdet i dem, og hvor realistiske de er. Jeg heier på venner med dårlig råd som jobber og sparer for å endelig komme seg inn på boligmarkedet, jeg heier på en kamerat som har vært ledig i årevis og sendt hundrevis av søknader, jeg heier på på en som vil få seg kjæreste etter altfor lang tid som singel, jeg heier på en som vil slanke seg for å håndtere diabetes. Jeg heier ikke på en venninne som ikke gidder å gjøre noen ting, men som skal saksøke kommunen og få millioner i erstatning (totalt urealistisk), eller på en kamerat som skal pule 50+ damer i sommer.

Anonymkode: 7f090...93c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Kan du komme med eksempler? 

Anonymkode: 9b099...f65

Gjerne. For eksempel, så er det vanlig på den ene aktiviteten at de første turene tas sammen med en erfaren utøver, det går blant annet på sikkerhet. Det er ikke ulovlig å ta tur alene som helt fersk, men anbefales ikke. Det er også en god del ting som må læres, som man ikke kan lese seg til i bøker eller se på YouTube. I miljøet er det veldig vanlig å snakke "fag" sammen, folk er ofte ivrige til å dele, men ikke med meg. Jeg har spurt ikke færre enn 12 stykker om noen kunne være så snille og ta meg med på et par turer når de selv skal, altså jeg kunne tilpasse meg til deres timeplan, men fått "nei" alle gangene. Noen sa at det blir for mye styr, andre kom med noe helt svada og så videre. 

Når det gjelder den andre aktiviteten, så er det også barna mine som driver med dem. Der blir jeg aktivt motarbeidet og "blokket" ved å ikke få lov til å være hjelpetrener, selv om jeg har mer formell og praktisk kompetanse enn flere av dem som faktisk ER hjelpetrenere i dag. Tonen er frekk, samtidig forventes at jeg står på pinne for dem når det gjelder dugnad.

Jeg har i løpet av de siste årene studert to ganger, lært meg nytt håndverk og sakte, men sikkert omdannet en hobby til en liten næring, som jeg håper vil vokse med tiden. Der har jeg fått alt fra latter, stikk og lite flatterende kommentarer. For eksempel, så har jeg fått flere beskjeder om at jeg kanskje burde la noen andre drive min Instagram-kanal på grunn av mitt lite heldige utseende. Så det har vært MYE. Jeg får heller aldri helt positiv tilbakemelding på det jeg gjør. Det er alltid et "men". "Kaken var veldig god, men du kunne kanskje ha fått den litt penere neste gang?", "Så bra at du satt ut bord og stoler, men de bør kanskje stå mer jevnt/med større mellomrom/i en ring/*sett inn det som passer*?"

Anonymkode: c9b84...0a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva slags opplegg er det snakk om da? Hvordan jeg vil reagere på planene dine, spørs jo helt på innholdet i dem, og hvor realistiske de er. Jeg heier på venner med dårlig råd som jobber og sparer for å endelig komme seg inn på boligmarkedet, jeg heier på en kamerat som har vært ledig i årevis og sendt hundrevis av søknader, jeg heier på på en som vil få seg kjæreste etter altfor lang tid som singel, jeg heier på en som vil slanke seg for å håndtere diabetes. Jeg heier ikke på en venninne som ikke gidder å gjøre noen ting, men som skal saksøke kommunen og få millioner i erstatning (totalt urealistisk), eller på en kamerat som skal pule 50+ damer i sommer.

Anonymkode: 7f090...93c

Jeg snakker om den perioden da jeg som aspirerende kunstner ønsket konstruktive tilbakemeldinger fra bekjente og venner på det jeg gjør, fordi jeg ønsket å bli bedre, "treffe" mer og sånt. Fikk ikke annet enn nedlatende kommentarer, små stikk og latter. Jeg har i dag egen utstilling, og har solgt flere malerier. Så det var faktisk noe i det jeg gjorde, selv om min omgangskrets sa noe annet. Jeg har også fått negative tilbakemeldinger på at jeg studerer. "Du har jo allerede fast jobb, hva skal du med enda en diplom?", "det kommer aldri til å gå, du har jo så mye å gjøre" og så videre. Folk tror visst at det er helt umulig for meg å tilegne meg ny kompetanse, og at jeg er dum som et brød og talentløs.

Anonymkode: c9b84...0a1