Normalt å få en nedtur etter barnefri? 😢r

[AnonymBruker]

Ja jeg vil si det er normalt. Jeg var ikke flink nok til å spørre om barnpi. Jeg har er litt sånn jeg klarer selv. Så gikk jeg må veggen like før dem flytta ut. Helt i kjelleren. Men årene går fort. Jeg klarer liksom ikke skjønne hvor årene har blitt av. Plutselig så har jeg allverdens med tid til å kunne gjøre det jeg vil. 

Anonymkode: c8e68...26f

[AnonymBruker]

Er nok normalt å få litt nedtur etter ferie/fri generelt. 

Anonymkode: 7eb68...4aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ikke hør på de dømmende damene her inne. Barn og Familie er vel forumet med mest ondskap, i mangel på bedre ord. Kanskje de er så utslitte at de har mistet empati og evne til refleksjon et sted på veien.

Det er en kjent sak at man får nerver etter hver ferie eller på søndager før jobb. Det er vel kanskje det du gjennomgåe. Du har vært i balanse, roet ned etter intense dager der du har følt deg overveldet konstant og drevet av adrenalin, så får du hvile og stresset slipper taket, men så er det på’en igjen. Selv er jeg i en god driv i ukedagene og ting går smidig. Jeg bare står i det, men etter en lang ferie der vi faktisk hadde barnepass, returnerte jeg til jobb med en klump i halsen og har ikke kommet helt tilbake til driven jeg var i. Om den driven er sunn, det tviler jeg imidlertid på
 

Jeg kan forstå deg. Jeg elsker å være sammen med barna, men det er intents og jeg har behov for mye ro. Har man barn med mye energi og sterk vilje, blir det jo selvsagt slitsomt om eget energinivå er på bånn.

Har du vurdert å jobbe mindre? Har du mulighet til en form for tilrettelegging i hverdagen? 
 

Vi har aldi barnevakt, så misunnet deg det.

Anonymkode: 94f62...48f

Tusen takk for svaret ditt ❤️ 

Jeg er introvert og har generelt behov for en del alenetid, og dette behovet får jeg ikke dekket i hverdagen. Jeg har en travel jobb i tillegg. 
 

Jeg vurderer faktisk å gå ned i stilling for å kunne ha en fridag for meg selv og dermed ta bedre vare på helsen. 
 

Til dere som kommenterer på at det er noe feil ifht barna eller at vi legger opp til for mye aktiviteter osv; det er ikke det det handler om. Barna fungerer utmerket og er ikke bortskjemte. Vi har heller ikke lagt opp til for mye fritidsaktiviteter, og vi har ikke for høy standard hjemme. 
 

Men jeg blir veldig sliten av det konstante ansvaret, alle små og store oppgaver til sammen, at det går i ett og at jeg får for lite egentid og for lite ro. Og slik er familielivet, det må jeg nok bare leve med. Men innimellom blir jeg frustrert, og jeg merker det godt etter barnefri, hvor hektisk livet mitt faktisk er. 
TS 

Anonymkode: be9bb...93b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg forstår deg! Det er vanskelig å sette fingeren på hva som gjør at man føler det slik, men man mister luften liksom.

Jeg er vekk man-tors hver 5. uke pga jobb. Det funker bra, og jeg elsker å være alene. Bor på hotell, kan spise når jeg vil, kan se tv når jeg vil på ettermiddagen etc, samtidig savner jeg ungene ekstremt mye og syns det er grusomt å være vekk fra de. Men hver gang jeg kommer hjem, så går liksom luften ut av meg. Kommer rett hjem til kjøring og henting, klesvask og lekser. Barna er store og det er jo ikke de som er problemet, men alt barn drar med seg. Jeg tror man blir minnet på hvor mye man egentlig gjør.. og derfor er det så tungt. 

Anonymkode: 63e8b...c23

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg føler det også sånn, og på min omgangskrets virker det som det er ganske vanlig. 

Vi har ikke så god tilgang til barnepass, så det blir kanskje 3-4 barnefrie dager i året. 

Nedturen er kanskje fordi det er så lenge til neste gang? Det er så ufattelig deilig når vi endelig får en dag for oss selv.. En dag uten trassing og krangling og det å hele tiden måtte sette egne behov og ønsker på sisteplass.. Det er så godt å kjenne på det, og da blir det så nedtur når man vet at nå er det gjerne et par-tre måneder til neste gang man får "friheten" til å sitte i sofaen i stillhet med en bok og en kopp varm kaffe.. 

Anonymkode: 102af...b61

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

 

 

Alderen på barna spiller ingen rolle her. Det er kontrasten mellom det å «være fri» og det å «være låst» som er vanskelig. 

 

Anonymkode: 533c1...ac5

Takk for svarene deres, dere beskriver godt hvordan jeg føler det ❤️

«Godt» å høre at vi er flere som kan oppleve det slik, uten at det er noe galt med oss, eller at dette er så fryktelig unormalt ❤️
 

TS 

Anonymkode: be9bb...93b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts skriver at hun har en hektisk hverdag og er mye sliten. Hun skiver at hun føler livet kun er jobb. Hun skriver også at hun har verdens beste barn.

Hvorfor fokuserer flere på alderen på barna? Hvorfor tolke det som om det er barna som er problemet? Det er virkelig noen stygge og rare svar her. 

Det er flere som syns hverdagen er slitsom ts. Jeg leser daglig innlegg i avisene om slitne foreldre som gjør endringer. De orker ikke leve i hansterhjulet lenger. 

Du er ikke unormal. 

https://www.vg.no/nyheter/i/XbAMKg/ut-av-hamsterhjulet

https://www.vg.no/nyheter/i/0Vb6yg/veien-ut-av-hamsterhjulet

 

Anonymkode: 0b6ea...611

Takk for innlegget ditt ❤️

TS 

Anonymkode: be9bb...93b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da kan jeg opplyse deg om at barnas hjerne ikke er ferdig utviklet i tre-årsalderen, og at den delen av hjernen som styrer impulskontrollen overhodet ikke er utviklet når et barn er tre år. Derfor kan det være vanskelig å få sitte i fred om man har småbarn, som har sterkt behov for kontakt, og ikke impulskontroll til å stagge impulsen når den kommer. 

Ei heller er det realistisk å forlange at små barn som får beskjed om å "leke selv" skal være stille mens de gjør det - og det er DET jeg skrev, at jeg ville ha koppen i STILLHET.... Jeg kan helt fint drikke en kopp kaffe i sofaen, men det er altså overhodet ikke stillhet og ro mens jeg gjør det. Noe som er helt normalt når man har barnehagebarn. 

Her er det dine forventninger til småbarn som er helt feil. Foreslår at du leser deg litt opp på utviklingen av barns hjerne før du hoier og kauker om dårlig oppdragelse. 

Anonymkode: 102af...b61

Vel, her var det snakk om barn på 9 og 12. Og jo, også mindre barn kan godt forstå at nå skal mamma drikke kaffe og lese litt.

Man må lage seg et familieliv der man selv trives? Hvis store barn er SÅ krevende, så har man absolutt gjort noe feil. Da får man sende dem ut for å leke et par timer om dagen.

Anonymkode: f3100...b71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er likevel luksus, de fleste jeg kjenner som har barn har ikke overnattings-barnevakt  i det hele tatt. Dere er veldig heldige som har en hel helg annenhver mnd. Men leit at du føler en så sterk nedtur når de kommer hjem igjen. Kanskje du er utbrent, rett og slett? Jobber du veldig mye? ❤️

Anonymkode: 4b7f5...be7

For en luksus at du kan skrive på tastaturet! Jeg kjenner noen som ikke har fingre! 

Anonymkode: 5167f...bb1