Normalt å få en nedtur etter barnefri? 😢r

[AnonymBruker]

Hvis du blir så utslitt av så store barn, vil jeg tro at du enten har problemer med helsa (lavt stoffskifte, vitaminmangel, deprimert, utbrent?) eller at barna dine er uvanlig krevende. Eller en blanding.

 

Anonymkode: 032d3...145

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er gift og har to barn i barneskole alder. Hverdagen er hektisk og jeg er mye sliten. Mannen og jeg er så heldig å ha barnevakt hos besteforeldre relativt ofte; som regel en helg annenhver mnd. Da slapper jeg virkelig av og senker skuldrene.

Men, når de kommer hjem igjen så opplever jeg ofte å få en slags nedtur 😢Får så utrolig dårlig samvittighet for det, for de er verdens beste barn og jeg elsker dem. Men jeg blir sliten igjen så fort de kommer inn døra nesten, og tar meg i å grue meg til en ny hektisk uke osv. Føler livet bare er jobb, og blir faktisk verre etter å ha hatt helt fri en helg. 
 

Er dette normalt?? 😢

TS 
 

Anonymkode: be9bb...93b

Ikke hør på de dømmende damene her inne. Barn og Familie er vel forumet med mest ondskap, i mangel på bedre ord. Kanskje de er så utslitte at de har mistet empati og evne til refleksjon et sted på veien.

Det er en kjent sak at man får nerver etter hver ferie eller på søndager før jobb. Det er vel kanskje det du gjennomgåe. Du har vært i balanse, roet ned etter intense dager der du har følt deg overveldet konstant og drevet av adrenalin, så får du hvile og stresset slipper taket, men så er det på’en igjen. Selv er jeg i en god driv i ukedagene og ting går smidig. Jeg bare står i det, men etter en lang ferie der vi faktisk hadde barnepass, returnerte jeg til jobb med en klump i halsen og har ikke kommet helt tilbake til driven jeg var i. Om den driven er sunn, det tviler jeg imidlertid på
 

Jeg kan forstå deg. Jeg elsker å være sammen med barna, men det er intents og jeg har behov for mye ro. Har man barn med mye energi og sterk vilje, blir det jo selvsagt slitsomt om eget energinivå er på bånn.

Har du vurdert å jobbe mindre? Har du mulighet til en form for tilrettelegging i hverdagen? 
 

Vi har aldi barnevakt, så misunnet deg det.

Anonymkode: 94f62...48f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke hør på de dømmende damene her inne. Barn og Familie er vel forumet med mest ondskap, i mangel på bedre ord. Kanskje de er så utslitte at de har mistet empati og evne til refleksjon et sted på veien.

Det er en kjent sak at man får nerver etter hver ferie eller på søndager før jobb. Det er vel kanskje det du gjennomgåe. Du har vært i balanse, roet ned etter intense dager der du har følt deg overveldet konstant og drevet av adrenalin, så får du hvile og stresset slipper taket, men så er det på’en igjen. Selv er jeg i en god driv i ukedagene og ting går smidig. Jeg bare står i det, men etter en lang ferie der vi faktisk hadde barnepass, returnerte jeg til jobb med en klump i halsen og har ikke kommet helt tilbake til driven jeg var i. Om den driven er sunn, det tviler jeg imidlertid på
 

Jeg kan forstå deg. Jeg elsker å være sammen med barna, men det er intents og jeg har behov for mye ro. Har man barn med mye energi og sterk vilje, blir det jo selvsagt slitsomt om eget energinivå er på bånn.

Har du vurdert å jobbe mindre? Har du mulighet til en form for tilrettelegging i hverdagen? 
 

Vi har aldi barnevakt, så misunnet deg det.

Anonymkode: 94f62...48f

Er det virkelig intenst å være sammen med barn på 9 og 12 år? 
Det skjønner jeg ingenting av. Jeg kan da lese bøker i mange timer, de er med venner og på rommet, og når vi er sammen så er det veldig koselige samtaler. De kan jo også fint være alene hjemme en god stund. Har aktiviteter de går på. Hjelper til med husarbeid.

1-2-3 åringer kan være intense, men så store barn skjønner jeg ikke at kan være slitsomt. Hva er det som er så krevende?

Anonymkode: f3100...b71

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg! Det er vanskelig å sette fingeren på hva som gjør at man føler det slik, men man mister luften liksom.

Jeg er vekk man-tors hver 5. uke pga jobb. Det funker bra, og jeg elsker å være alene. Bor på hotell, kan spise når jeg vil, kan se tv når jeg vil på ettermiddagen etc, samtidig savner jeg ungene ekstremt mye og syns det er grusomt å være vekk fra de. Men hver gang jeg kommer hjem, så går liksom luften ut av meg. Kommer rett hjem til kjøring og henting, klesvask og lekser. Barna er store og det er jo ikke de som er problemet, men alt barn drar med seg. Jeg tror man blir minnet på hvor mye man egentlig gjør.. og derfor er det så tungt. 

Anonymkode: 63e8b...c23

[AnonymBruker]

Jeg kjenner på det samme! Tror det er normalt ja

Anonymkode: 0caef...3cf

[AnonymBruker]

Pinkee skrev (5 timer siden):

Du er totalt utslitt av to så store barn, at du føler for å grine når ny uke starter? Her tror jeg første steg er en tur til lege, for å sjekke at du har god helse og bra vitamin/mineral status. Hadde det vært snakk om 2 og 3 år, hadde jeg sagt; hold ut, det blir bedre

Enig. Og ikke minst er det på tide å se på arbeidsfordeling i hjemmet, inkludert det tredje skiftet, om dere har unødig høy standard på husarbeid, om en eller begge jobber altfor mye (mer enn 100%), og generelt om det er tidstyver dere kan gjøre noe med. Gir dere rom til hverandre i hverdagen? Gjør du noe som gjør deg glad? Med to barn som er så store burde det være mulig. Har dere altfor hardt kjør med aktiviteter? Det er IKKE nødvendig med 3+ treninger per barn per uke. 

Anonymkode: 94810...aff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Er det virkelig intenst å være sammen med barn på 9 og 12 år? 
Det skjønner jeg ingenting av. Jeg kan da lese bøker i mange timer, de er med venner og på rommet, og når vi er sammen så er det veldig koselige samtaler. De kan jo også fint være alene hjemme en god stund. Har aktiviteter de går på. Hjelper til med husarbeid.

1-2-3 åringer kan være intense, men så store barn skjønner jeg ikke at kan være slitsomt. Hva er det som er så krevende?

Anonymkode: f3100...b71

Enig. Vi har to tenåringer og en på 8. Åtteåringen har Asperger, noe som er krevende. Uten diagnose hadde det vært null problem… Ni og 12 er jo egentlig selve gullalderen, med unntak av hvis 12-åringen har rukket å komme i puberteten. 

Anonymkode: 94810...aff