Barn som ikke vil noen ting

[AnonymBruker]

Har en på 2,5 år som er i en fase hvor hun ikke vil noen ting. Dette inkluderer å sove dupp noe som gjør at hun er i et meget interessant humør for tiden. Det er kjempefint vær her for tiden og vi har fått masse snø, men frøken vil ikke vil ikke være med ut å leke/ake. Hun elsker å være ute i barnehagen og synes aking var gøy sist vi prøvde (Hun vil heller ikke på lekeland eller noe annet hun egentlig synes er gøy heller så er ikke bare det å være ute) Ofte vil hun ting, men så nekter hun å kle på seg så da kommer vi liksom ikke så langt. 
Tvinger man barnet til å bli med ut/kle på seg varme klær eller skal vi bare føye oss etter at hun ikke vil ting? Synes det er merkelig å skulle kle på henne med «makt» og bære henne skrikende ut i bilen for å dra på Leos lekeland liksom 😅 Blir gal av å bare gå oppå hverandre hjemme også, spesielt når hun er grinete og vanskelig fordi hun egentlig er trøtt i tillegg. 

Anonymkode: 6df14...a17

[AnonymBruker]

Ikke føye, forklar nøye at man må. Endring er vanskelig og slutt å involver ungen i alt og ikke spør om hun har lyst, bare si hva dere skal og ikke dull.

Anonymkode: ffd4b...824

[AnonymBruker]

Det kalles vel ikke trassalderen for ingenting? De finner «sin stemme» og bruker den. De er klare på hva de vil og hva de ikke vil. Noen ganger går de helt i vranglås også. 

Vi ble tidvis helt sprø med førstemann. 

Det kan hende det hjelper å gi barnet to valg? Sove eller ake? Så får hun på en måte bestemme litt? 
Både belønning og distraksjon kan virke også. 

Anonymkode: 75253...b51

[AnonymBruker]

Ja jeg tvinger iblant. Sier at nå skal vi gå ut og vi skal ake. Vår bytter og hele tiden vil ikke/vil/vil ikke... Jeg forsøker alltid å motivere og gjøre det så hun faktisk vil ved å snakk om hva vi skal høre på i bilen for eksempel eller lekene de har der vi skal og slikt, men iblant så må vi bare gjennomføre for hun synes jo ofte det er gøy når vi bare kommer oss ut men har låst seg på at hun ikke vil bare sånn generelt. Men forsøker iblant å komme med et par alternativer eller noe da. Men ofte forteller jeg henne bare at nå skal vi dit og dit. Planlegger lite på ettermiddagene om hun ikke skal/har sovet dupp 😄

Anonymkode: 1307b...221

[AnonymBruker]

Spør ikke 3 åringen om vi skal ut.. men jeg kan spørre «vil du ake eller gå på ski» 

samme med yttertøy, «vil du ha rosa dress eller blå dress i dag» hvis den rosa dressen er våt og kun den blå er et alternativ så sier jeg bare at hu må ha den blå, og nekter hu å kle på seg så snakker vi om det til hu har fått på seg dressen. Noen ganger har vi kledd på med makt, da blir hu sint, skriker og hyler.. men det går over så fort vi kommer ut døren. 

Noen ganger kan jeg friste med å si at vi skal gå på tur, og ha med matpakke og kakao, eller boller 😅 

ift dupp er det kanskje tid for å kutte duppen? Ikke alle barn sover dupp til de er 3-4 år.. her regulerte vi heller nattesøvnen. 

Anonymkode: 0aff3...3ad

[AnonymBruker]

Her i hus får ikke toåringen bestemme sånt. Det er det mamma og pappa som gjør. Vi kler på under tvang om vi må. Så enkelt og greit er det bare. Hun er 2, hun vet ikke hva som er best/gøyest for henne. 

Anonymkode: b7555...7d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Her i hus får ikke toåringen bestemme sånt. Det er det mamma og pappa som gjør. Vi kler på under tvang om vi må. Så enkelt og greit er det bare. Hun er 2, hun vet ikke hva som er best/gøyest for henne. 

Anonymkode: b7555...7d2

🎯🎯🎯🎯

Anonymkode: 4dc46...5ed

[AnonymBruker]

Jeg tenker også at det bestemmer ikke 2-åringen. Man tvinger på klær, bestemt, men vennlig og bærer barnet med seg ut når ikke annet går. Og når man ikke må rekke noe og egentlig bare skal ut og kose seg, så er det fint å prøve å i størst mulig grad unngå å bruke makt, og å ta seg tid. Det er lurt å lytte til og vise barnet forståelse, kanskje er det kjipt å kle på seg, kanskje kjipt å bli avbrutt i noe det holdt på med inne. Men barnet skal ikke styre familien. 

Ett av mine barn ville ofte ikke ut, og det ble etter hvert klart at det var fordi det var uforutsigbart og noe som bare skjedde, altså hun opplevde å ikke ha noe kontroll, men at plutselig skulle vi bare ut. Jeg trodde jeg hadde forberedt, men var ikke tydelig nok. Det hjalp å bruke timer, si nå er det 10 minutter igjen, nå 5, nå 2 og nå skal vi kle på oss. Selv om hun ikke skjønte konseptet tid så godt som toåring, så hjalp det meg å være mer forutsigbar. For jeg sa typisk, "nå skal vi snart gå ut" og så kunne snart bli både 20 og 5 minutter etter som hvor klar jeg selv egentlig var, og da var det fortsatt like uforutsigbart for dette barnet.

Mitt andre barn har stått og hoppet og gledet seg og spurt "skal vi dra snart?!" hver gang vi har skullet noe fra hun lærte å hoppe og snakke. Hun ville faktisk være med hjem igjen også, og har generelt taklet overganger mye bedre og likt at ting skjer. Det er ikke sånn at det finnes en fasit på dette. 

Anonymkode: 689ee...bd1