Kan ikke fatte at jeg ikke har klart å komme lenger

[AnonymBruker]

Jeg er så sykt ensom. Er i et forhold jeg ikke har trivdes i på lang tid, men jeg kommer meg ikke ut da vi bor sammen, og jeg har ikke noe sted å dra til. Jeg har omtrent ikke familie, og har bare tt par venner. De er opptatte med kjernefamilien sin. Føler meg så sinnsykt alene. Hadde aldri trodd jeg skulle bli 40 år, og ikke ha kommet lengre enn dette. Har prøv i så mange år å få meg ett nettverk, men har psykiske utfordringer i tillegg. Jeg holder ikke ut dette lenger, men hva kan man gjøre?

Anonymkode: ecf51...1e1

[AnonymBruker]

Sette pris på det man har. Har selv en venn og aldri hatt kjæreste. 

Øver meg på takknemmelighet over at jeg bor i et trygt land og har husly. 

Venner kan man få og ny bolig kan du planlegge.

Anonymkode: eae94...452

[AnonymBruker]

Begynn med frivillig arbeid. Der er det masse hyggelige folk som også har livserfaring og har god takhøyde for at folk er forskjellige og kan ha ulike utfordringer. Det er lav terskel for å delta, og man kan som regel finne en måte å være med på som kan tilpasses eget funksjonsnivå, selv et som varierer i form.

Jeg er fysisk syk, har flyttet mye, og stod plutselig på nytt sted og måtte begynne på nytt. Jeg har fått flere venner via frivillig arbeid, og de aksepterer at jeg må tilpasse dagsformen. Jeg har valgt å delta på en måte som gjør at jeg ikke har noe ansvar alene så langt, fordi helsen min ikke tillater det foreløpig.

Se om det finnes noe frivillig arbeid som du kan synes er morsomt, eller bare noe som i hvert fall kan være greit eller interessant for deg. Kanskje du kan bare ta f.eks. et førstehjelpskurs gjennom Røde Kors, da er du ikke forpliktet til noe, men kan se om miljøet er noe for deg videre.

Det finnes mange muligheter. Og i dette ligger masse trening, trening på å bli mer sosial, fungere bedre, og ikke minst så ligger det også muligheter for mestring. Legg listen lavt for egen del, ingen forventer at du skal kunne mye der fra før, og de er lærer deg det du trenger. Litt små utfordringer som gir mestring gjør at du blir sterkere psykisk også, og det vil et større nettverk gjøre.

Så bare hopp ut i det!

Snakk med dine to venner, fortell hvordan du har det, at du trenger å komme deg ut av forholdet, men sliter med å greie å gjøre det alene, og hør om de kanskje har noen gode forslag, kan støtte deg på en måte.

❤️

Anonymkode: 27c22...ecd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Begynn med frivillig arbeid. Der er det masse hyggelige folk som også har livserfaring og har god takhøyde for at folk er forskjellige og kan ha ulike utfordringer. Det er lav terskel for å delta, og man kan som regel finne en måte å være med på som kan tilpasses eget funksjonsnivå, selv et som varierer i form.

Jeg er fysisk syk, har flyttet mye, og stod plutselig på nytt sted og måtte begynne på nytt. Jeg har fått flere venner via frivillig arbeid, og de aksepterer at jeg må tilpasse dagsformen. Jeg har valgt å delta på en måte som gjør at jeg ikke har noe ansvar alene så langt, fordi helsen min ikke tillater det foreløpig.

Se om det finnes noe frivillig arbeid som du kan synes er morsomt, eller bare noe som i hvert fall kan være greit eller interessant for deg. Kanskje du kan bare ta f.eks. et førstehjelpskurs gjennom Røde Kors, da er du ikke forpliktet til noe, men kan se om miljøet er noe for deg videre.

Det finnes mange muligheter. Og i dette ligger masse trening, trening på å bli mer sosial, fungere bedre, og ikke minst så ligger det også muligheter for mestring. Legg listen lavt for egen del, ingen forventer at du skal kunne mye der fra før, og de er lærer deg det du trenger. Litt små utfordringer som gir mestring gjør at du blir sterkere psykisk også, og det vil et større nettverk gjøre.

Så bare hopp ut i det!

Snakk med dine to venner, fortell hvordan du har det, at du trenger å komme deg ut av forholdet, men sliter med å greie å gjøre det alene, og hør om de kanskje har noen gode forslag, kan støtte deg på en måte.

❤️

Anonymkode: 27c22...ecd

Takk for svar. Hvilken type frivillig arbeid holder du på med?

Anonymkode: ecf51...1e1

[AnonymBruker]

Hvorfor finner du ikke et annet sted å bo?

Anonymkode: 8ad7c...220

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hvorfor finner du ikke et annet sted å bo?

Anonymkode: 8ad7c...220

Fordi jeg har ett barn på deltid, og det er den eneste familien jeg har. Derfor kan jeg ikke flytte herfra.

Anonymkode: ecf51...1e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Fordi jeg har ett barn på deltid, og det er den eneste familien jeg har. Derfor kan jeg ikke flytte herfra.

Anonymkode: ecf51...1e1

Er det grunnen til at du ikke kan flytte fra han? At du har er barn?

Anonymkode: fb537...b56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Fordi jeg har ett barn på deltid, og det er den eneste familien jeg har. Derfor kan jeg ikke flytte herfra.

Anonymkode: ecf51...1e1

Hæ? Du har et barn på deltid og derfor kan du ikke flytte fra han du er sammen med nå?

Anonymkode: 8ad7c...220

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Fordi jeg har ett barn på deltid, og det er den eneste familien jeg har. Derfor kan jeg ikke flytte herfra.

Anonymkode: ecf51...1e1

Du trenger vel ikke flytte fra stedet du bor selv om du flytter fra samboeren din?

Anonymkode: b3684...378

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du trenger vel ikke flytte fra stedet du bor selv om du flytter fra samboeren din?

Anonymkode: b3684...378

Trodde dere mente flytte langt, fra dette stedet. Det er vanskelig å flytte ut, jeg har ikke noe sted å dra.. I tillegg har det flere ganger nesten vært slutt, men han «lar» meg nesten ikke dra. 

Anonymkode: ecf51...1e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Trodde dere mente flytte langt, fra dette stedet. Det er vanskelig å flytte ut, jeg har ikke noe sted å dra.. I tillegg har det flere ganger nesten vært slutt, men han «lar» meg nesten ikke dra. 

Anonymkode: ecf51...1e1

Jeg har og ett barn 50% som har godt kontakt med barna hans. Alt dette mister mitt barn hvis jeg drar.

Anonymkode: ecf51...1e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har og ett barn 50% som har godt kontakt med barna hans. Alt dette mister mitt barn hvis jeg drar.

Anonymkode: ecf51...1e1

Så du skal være ulykkelig og vise ditt barn at man skal ikke ha det bra?

Du lærer barnet ditt om at lykke ikke er viktig.

Bruk hodet.... Tenk langsiktig, ikke bare her og nå. Du kommer til å visne, og barnet ditt kommer til å få følger av det...

Anonymkode: 1d7c6...ffe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så du skal være ulykkelig og vise ditt barn at man skal ikke ha det bra?

Du lærer barnet ditt om at lykke ikke er viktig.

Bruk hodet.... Tenk langsiktig, ikke bare her og nå. Du kommer til å visne, og barnet ditt kommer til å få følger av det...

Anonymkode: 1d7c6...ffe

Det er så flaut når kollegaer snakker om barna sine, søsken, foreldre, venner. Mens jeg har nesten ingen. Det er både sårt og flaut. Det er ikke lett for meg å få ett nettverk, og at mennesker skal ha lyst til å bruke tid påmeg og være sammen med meg. Jeg er stille, sjenert og har ikke så nye å gi, eller å prate om. Jeg har lyst, men får det bare ikke til.

Anonymkode: ecf51...1e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Trodde dere mente flytte langt, fra dette stedet. Det er vanskelig å flytte ut, jeg har ikke noe sted å dra.. I tillegg har det flere ganger nesten vært slutt, men han «lar» meg nesten ikke dra. 

Anonymkode: ecf51...1e1

Hva med å ta ansvar? Er jo ikke rart du ikke har kommet lenger hvis du ikke gjør noe for å komme lenger.

Anonymkode: 8ad7c...220

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er så flaut når kollegaer snakker om barna sine, søsken, foreldre, venner. Mens jeg har nesten ingen. Det er både sårt og flaut. Det er ikke lett for meg å få ett nettverk, og at mennesker skal ha lyst til å bruke tid påmeg og være sammen med meg. Jeg er stille, sjenert og har ikke så nye å gi, eller å prate om. Jeg har lyst, men får det bare ikke til.

Anonymkode: ecf51...1e1

Du gjør jo ingenting? Så derfor skjer det ikke noe.

Ta ansvar for eget liv. Ta ansvar for egen lykke!! Stå opp for deg selv kvinnemenneske. Vær en mor som barnet dine kan bli stolte av og se opp til.

Det du skriver her, blir ihvertfall ingenting positivt for hverken deg eller barnet ditt.

Anonymkode: 1d7c6...ffe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du gjør jo ingenting? Så derfor skjer det ikke noe.

Ta ansvar for eget liv. Ta ansvar for egen lykke!! Stå opp for deg selv kvinnemenneske. Vær en mor som barnet dine kan bli stolte av og se opp til.

Det du skriver her, blir ihvertfall ingenting positivt for hverken deg eller barnet ditt.

Anonymkode: 1d7c6...ffe

Det skjer jo ikke noe mer om jeg flytter ut. Ja jeg slipper et dårlig forhold, og jeg vil det. Men jeg kommer gil å bli så enslm siden jeg har lite nettverk. Som sagt har jeg prøvd i mange år å få et nettverk. Men finner ikkd noen på «mitt nivå.» De som er trygge på seg selv og utadvendt, og har et nettverk av familie/venner har ikke har ikke interesse av å være med meg.

Anonymkode: ecf51...1e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Det skjer jo ikke noe mer om jeg flytter ut. Ja jeg slipper et dårlig forhold, og jeg vil det. Men jeg kommer gil å bli så enslm siden jeg har lite nettverk. Som sagt har jeg prøvd i mange år å få et nettverk. Men finner ikkd noen på «mitt nivå.» De som er trygge på seg selv og utadvendt, og har et nettverk av familie/venner har ikke har ikke interesse av å være med meg.

Anonymkode: ecf51...1e1

Hvordan kan du vite at det ikke skjer noe bra om du flytter ut? De fleste har godt av å flytte for å få nye omgivelser. Om så, bare til et nytt nabolag. Man kan få en ny drive eller gnist. Men det er vanskelig å «motivere» noen som har bestemt seg for at det ikke vil skje. Selv om man har dårligere erfaringer fra før av, betyr ikke det at det vil skje på nytt igjen. Samtidig må du tenke på at du har et barn, som på langssikt på ta konsekvensene av at du ikke tar ansvar for ditt eget liv - og kommer deg ut av et ulykkelig forhold.

Når du møter andre mennesker, er du åpen eller har du en lukket kroppsholdning? Virker du usikker på deg selv? Dessverre er det de som sliter mest med å få seg nye bekjentskap. Folk flest er nysgjerrig på mennesker som har et positivt eller åpent blikk.

Anonymkode: 9ce5c...e25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Det skjer jo ikke noe mer om jeg flytter ut.

Vel, det kommer du aldri til å finne ut av når du ikke er villig til å gjøre noe for å få det bedre. 

Anonymkode: 8ad7c...220

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hvordan kan du vite at det ikke skjer noe bra om du flytter ut? De fleste har godt av å flytte for å få nye omgivelser. Om så, bare til et nytt nabolag. Man kan få en ny drive eller gnist. Men det er vanskelig å «motivere» noen som har bestemt seg for at det ikke vil skje. Selv om man har dårligere erfaringer fra før av, betyr ikke det at det vil skje på nytt igjen. Samtidig må du tenke på at du har et barn, som på langssikt på ta konsekvensene av at du ikke tar ansvar for ditt eget liv - og kommer deg ut av et ulykkelig forhold.

Når du møter andre mennesker, er du åpen eller har du en lukket kroppsholdning? Virker du usikker på deg selv? Dessverre er det de som sliter mest med å få seg nye bekjentskap. Folk flest er nysgjerrig på mennesker som har et positivt eller åpent blikk.

Anonymkode: 9ce5c...e25

Det er nettopp dette. Jeg har alltid vært usikker på meg selv. Har nesten aldri gjennom livet blitt anerkjent som den jeg er, likt og godtatt. Og jeg har ikke klart å bygge opp en selvtillit alene. I tillegg får jeg ikke bedre tro på meg selv når jeg ikke har klart å komme dit jeg alltid ønsket når det gjelder familie.

Anonymkode: ecf51...1e1

[Roci]

AnonymBruker skrev (På 11.1.2025 den 22.19):

J men har psykiske utfordringer i tillegg. Jeg holder ikke ut dette lenger, men hva kan man gjøre?

Anonymkode: ecf51...1e1

 

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Det er nettopp dette. Jeg har alltid vært usikker på meg selv. Har nesten aldri gjennom livet blitt anerkjent som den jeg er, likt og godtatt. Og jeg har ikke klart å bygge opp en selvtillit alene. I tillegg får jeg ikke bedre tro på meg selv når jeg ikke har klart å komme dit jeg alltid ønsket når det gjelder familie.

Anonymkode: ecf51...1e1

Får du hjelp for de psykiske utfordringene dine? Hvis ikke, tenker jeg at det kan være et bra sted å starte. Snakk med fastlegen din om henvisning til psykolog, og undersøk også om det finnes andre psykiske hjelpetilbud der du bor.