Hvor mye prater du med deg selv?

[AnonymBruker]

Når du feks kjører bil, går på butikken, sitter hjemme i sofaen, går tur osv, hvor mye "prater" du med deg selv i tankene dine? 

Selv stiller jeg meg selv ofte spørsmål og svarer på de i hodet mitt, diskuterer liksom litt med meg selv. Skjer egentlig ofte, nesten hele tiden. 

Men vet ikke om dette er vanlig? Jeg tenker mye, og hodet er sjelden stille, eller det er vel egentlig aldri helt stille. Har livlige drømmer også, så hjernen "durer" hele tiden. 

Anonymkode: 5ac2a...e5e

[AnonymBruker]

Mer jo mer usosial jeg er. Akkurat nå sto jeg på kjøkkenet «åh hvilket godt brød jeg har kjøpt!! Dette blir skikkelig kos!» 😅

Anonymkode: 1247e...fd4

[AnonymBruker]

Det gjør jeg konstant 😅 Av og til høyt også, men så klart ikke rundt andre. Har ofte samtaler med meg selv på engelsk (og folk lurer på hvorfor jeg er så god i språk 🤣).

Anonymkode: 43368...aec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Men vet ikke om dette er vanlig? Jeg tenker mye, og hodet er sjelden stille, eller det er vel egentlig aldri helt stille. Har livlige drømmer også, så hjernen "durer" hele tiden. 

Anonymkode: 5ac2a...e5e

Interessant spørsmål da. Er det noen som har hjerner som av og til er stille? I hodet mitt er det konstant aktivitet. Alt skal analyseres til de grader, hele tiden.

Anonymkode: 43368...aec

[AnonymBruker]

Jeg har konstant bråk i hodet, men direkte samtaler med meg selv har jeg ikke. Slik jeg tolker det skjer i andres hoder, så har jeg ikke den vanlige, normale samtalen med meg selv.

Jeg har evig "food noise" på grunn av spiseforstyrrelse, går konstant dag og natt. Akkurat nå er det det som tar størst plass. Også har jeg OCD som også gir tankekjør når det trigges. Har angstlidelse og PTSD som også trigges, så det okkuperer også hodet svært ofte, dag, natt, i sosiale settinger og når jeg er alene.

På toppen av alt så fantaserer jeg mye, eller Maladaptiv dagdrømming som det kalles. Jeg har et helt liv i hodet, en helt annen realitet. Jeg går inni denne samme historien/fantasien hver kveld og kan legge meg klokken 21.00 men sovner ikke før i 5-6 tiden på morgningen fordi jeg ligger å fantaserer og tenker. Er også innom på dagtid på en god dag når jeg f.eks kjører, står på kjøkkenet og lager middag, i dusjen, altså i stille og rolige settinger og jeg vil stikke av fra de vonde og vanskelige tankene. Som oftest så tar de psyke tankene over, så jeg får ikke til å bare stikke av inn i drømmen/fantasien. Siden bil kjøring og matlaging er triggere for vanskelige tanker. 
Jeg forsøker å holde det til kvelden/natten, for om jeg forsvinner på dagtid så fungerer jeg ikke. 

Jeg har ingen normale samtaler med meg selv om normale hverdagslige ting. Det er det ikke plass til. Bruker mye tid på å rømme fra mitt eget hode og psykisk sykdom som gir tankekjør ved å bruke film/tv og spilling samtidig. Det er eneste som funker, å gjøre 2-3 ting samtidig. Hvis jeg leser bok i et stille rom så vandrer tankene. Jeg må gjøre tre ting samtidig som å spille, se tv i bakgrunnen og scrolle på instagram/tiktok for at det skal være stille og jeg ikke får tankekjør grunnet ocd, angst eller ptsd, eller forsvinner inn i fantasien i hode.

Jeg kan ligge på sofaen i et stille rom å stirre i veggen i timevis og å leve i mitt eget hode. Det skjer som oftest når jeg er dyp deprimert. Da slutter jeg å fungere og lever bare i hode. Jeg fungerer ikke, får ikke til å spise, dusje eller å røre meg. En gang lå jeg slik i 11 timer i strekk uten å røre meg. Hode switchet mellom maladaptiv dagdrømming og tankekjør (som vil si påtrengende angst tanker, deprimerte tanker/selvmordstanker, flashbacks, tvangstanker. Altså det som er knyttet til psykisk lidelse, ikke normale friske tanker)

Jeg er mildt sagt kontant utslitt på grunn av evig bråk og støy i hode. 

Anonymkode: 05d05...995

[AnonymBruker]

Jeg snakket akkurat med meg selv når jeg leste dette. Lurte på om jeg skulle gå og handle eller ikke. Burde jeg det?

Anonymkode: 4a3f1...31c

[Hoppetaujenta]

Hjemme hos meg selv og i bil, alene...er det ubegrenset. Er det folk i nærheten så skjerper jeg meg.  

[AnonymBruker]

Jeg har samtaler pågående i hodet ofte, ikke med meg selv direkte, men med andre, som i at jeg prøver å si det jeg har behov for å si til kjæresten f.eks, men som ikke er så lett å sette ord på.  At jeg prøver å sette ord på følelser jeg ønsker å dele med andre, eller følelser jeg har som omgår meg selv. Så jeg tror det mest dreier seg om å sette ord på følelser som opptar mye plass i hodet😊

Anonymkode: 7eb4e...7ff

[AnonymBruker]

Hele tiden, haha. Men sjeldent ute blant folk, da er det som regel stille mumling og de kan sikkert se at jeg ser helt teit ut. Jeg snakket plutselig med meg selv her om dagen da jeg var på tur med søsteren min, men det er første gangen det har skjedd. Ser jo nå hva som vil skje med meg når jeg er gammel.

Anonymkode: 04a88...e73

[AnonymBruker]

Når jeg er alene? MYE.. snakker også høyt til meg selv, spesielt hvis jeg har fått til noe bra eller kult "thats right here we go ass" 

Anonymkode: 6de67...6ef

[AnonymBruker]

Sjeldent høyt. Kan si «faen!» «herregud» osv, om jeg slår meg eller mister noe.

Snakker mye med kattene da

Anonymkode: 41fca...1cd

[AnonymBruker]

Jeg tenker ikke i ord tror jeg, så det blir lite indre dialog. Tenker mest i bilder. Men jeg prater med meg selv når jeg blir irritert. Da kjefter jeg gjerne på den gjenstanden irritasjonen er rettet mot 😅

Anonymkode: a51e5...665

[AnonymBruker]

Mye, så lenge jeg er alene. Hvis andre er i nærheten, snakker jeg kun med meg selv ved å stadfeste ting jeg skal gjøre eller kjefte over ting som går galt, f.eks. "jaja, da får vi ta den da..." eller "drittkniv assa, går jo ikke an å skjære noe som helst med..." e.l.

Er jeg alene kan jeg ha lengre samtaler med andre som ikke er til stede. Jeg vet jo at de ikke er der, så jeg hallusinerer ikke eller noe. Tror jeg bare bruker det som en måte å få ut steam på. Noen ganger "øver" jeg på samtaler eller situasjoner jeg gruer meg til, noen ganger kan jeg forberede meg på ting jeg skal fortelle til venner (og forteller det til vennene mine og ser for meg reaksjonene deres), og noen ganger kan jeg "krangle" med folk jeg er sur på. I bilen alene er det sjeldent stille, for enten synger jeg av full hals eller så har jeg samtaler med venner og kjente. Det verste er at jeg vet det ikke er helt normalt, så jeg har til og med vent meg til å hviske istedet for å prate hvis jeg er redd for å bli hørt. Har faktisk ofte sittet og hvisket for meg selv på badet eller i stua mens mannen er i et annet rom i huset.

Jeg vet jo at dette ikke er helt normalt, men jeg har gjort det hele livet og det er bare en del av meg. Tør ikke tenke på hvordan jeg blir om jeg blir gammel og senil. Da kommer jeg sikkert til å bli hun der rare kjerringa som går og snakker høylytt med meg selv på butikken og ute blant folk.

Anonymkode: 1bb39...194

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Sjeldent høyt. Kan si «faen!» «herregud» osv, om jeg slår meg eller mister noe.

Snakker mye med kattene da

Anonymkode: 41fca...1cd

Det har jeg funnet ut er en fin måte å snakke med seg selv på som ikke er så åpenbart rart. Da snakker jeg jo egentlig ikke med meg selv, men med kattene! 😅 Lufter mange små og store problemstillinger for kattene mine! Senest idag, spurte jeg katten min om hun synes de nye gardinene mine har litt feil farge eller om de ser grei ut Egentlig et under at mannen min fremdeles er sammen med meg.

Anonymkode: 1bb39...194

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Mye, så lenge jeg er alene. Hvis andre er i nærheten, snakker jeg kun med meg selv ved å stadfeste ting jeg skal gjøre eller kjefte over ting som går galt, f.eks. "jaja, da får vi ta den da..." eller "drittkniv assa, går jo ikke an å skjære noe som helst med..." e.l.

Er jeg alene kan jeg ha lengre samtaler med andre som ikke er til stede. Jeg vet jo at de ikke er der, så jeg hallusinerer ikke eller noe. Tror jeg bare bruker det som en måte å få ut steam på. Noen ganger "øver" jeg på samtaler eller situasjoner jeg gruer meg til, noen ganger kan jeg forberede meg på ting jeg skal fortelle til venner (og forteller det til vennene mine og ser for meg reaksjonene deres), og noen ganger kan jeg "krangle" med folk jeg er sur på. I bilen alene er det sjeldent stille, for enten synger jeg av full hals eller så har jeg samtaler med venner og kjente. Det verste er at jeg vet det ikke er helt normalt, så jeg har til og med vent meg til å hviske istedet for å prate hvis jeg er redd for å bli hørt. Har faktisk ofte sittet og hvisket for meg selv på badet eller i stua mens mannen er i et annet rom i huset.

Jeg vet jo at dette ikke er helt normalt, men jeg har gjort det hele livet og det er bare en del av meg. Tør ikke tenke på hvordan jeg blir om jeg blir gammel og senil. Da kommer jeg sikkert til å bli hun der rare kjerringa som går og snakker høylytt med meg selv på butikken og ute blant folk.

Anonymkode: 1bb39...194

Jøss, dette kunne jeg skrevet selv. Det var som jeg lurte på om jeg hadde skrevet det 

Anonymkode: 4a3f1...31c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det gjør jeg konstant 😅 Av og til høyt også, men så klart ikke rundt andre. Har ofte samtaler med meg selv på engelsk (og folk lurer på hvorfor jeg er så god i språk 🤣).

Anonymkode: 43368...aec

Jeg snakker med meg selv på engelsk, når samtalene forgår bare i hodet så er det ofte engelsk der også.

Jeg har flere ganger tatt meg selv i å snakke med meg selv i feks butikken. Feks, hvor har de leverposteien? Eller ala, aah, der var det ja. Tar 2 jeg.

Har lagt merke til at noen titter på meg, men det får bare gå.

Hjemme kan jeg nesten løse problemer bare ved å snakke med meg selv. Egentlig merkelig at jeg snakker med meg selv. Jeg orker ikke noe sosialt liv, klarer ikke jobbe og vil ha det stille og rolig rundt meg.

Anonymkode: 6ba88...bf5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Når du feks kjører bil, går på butikken, sitter hjemme i sofaen, går tur osv, hvor mye "prater" du med deg selv i tankene dine? 

Selv stiller jeg meg selv ofte spørsmål og svarer på de i hodet mitt, diskuterer liksom litt med meg selv. Skjer egentlig ofte, nesten hele tiden. 

Men vet ikke om dette er vanlig? Jeg tenker mye, og hodet er sjelden stille, eller det er vel egentlig aldri helt stille. Har livlige drømmer også, så hjernen "durer" hele tiden. 

Anonymkode: 5ac2a...e5e

Myyyye. Faen altså så rakk jeg ikke det. Åhhh skal jeg ta en dusj ,nei orker ikke😅 De galne har det best👍👌🤣

Anonymkode: 9f357...f32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.1.2025 den 20.11):

Jøss, dette kunne jeg skrevet selv. Det var som jeg lurte på om jeg hadde skrevet det 

Anonymkode: 4a3f1...31c

Godt det finnes flere av oss!

Anonymkode: 1bb39...194

[AnonymBruker]

Jeg har lange samtaler med meg selv, ofte og nesten hver gang jeg er alene. Jeg har ikke så stor sosial omgangskrets og er ikke så flink sosialt. Jeg tror det begynte med at jeg ville «øve» meg på samtaler med andre mennesker. Hvis det gir mening😅

Anonymkode: 2b869...5fa

[AnonymBruker]

Jeg snakket mye med meg selv før, men nå har jeg hund og snakker til den. 

"Nei, nå må vi komme i gang med dagen, kan ikke sitte her og late oss. Først skal vi sette på en klesvask, så skal vi" osv osv

Anonymkode: f6739...5fa