Er det vanlig å tvile på om det man opplever er ekte?

[AnonymBruker]

I det siste har jeg opplevd oftere og oftere at jeg blir i tvil om det jeg opplever er ekte. Feks om den personen jeg nettopp snakket med faktisk var der eller om jeg egentlig bare snakket med meg selv, om jeg faktisk sitter på bussen eller om jeg bare innbiller meg det, osv. Det er ingen ytre tegn som fører til denne tvilen (så vidt jeg vet), men det er en følelse. Jeg blir nesten litt redd for å skulle gjøre ting eller gå ut i frykt av at jeg møter på noen jeg snakker med, men så er det egentlig ingen der også blir dette observert også blir det veldig flaut å ha snakket med noen som egentlig ikke er der. Selv om jeg ikke har fått noen indikasjoner på at denne følelsen er riktig da. 

Er det vanlig å ha det sånn i perioder? Hvordan håndtere det i så fall? Bare fortsette å tro at alt som skjer faktisk skjer? 

Anonymkode: cf3c7...941

[AnonymBruker]

Nei

Anonymkode: 338ae...426

[AnonymBruker]

Dette minner meg litt om OCD, men alt behøver jo ikke være sykdom. For tenåringer kan det være vanlig å få litt OCD-aktige tanker i perioder. Det kan også være forbigående hvis man er under stress. Man kan ha svake symptomer uten at det betyr at man er syk. Hvis det ikke hindrer deg i å leve et normalt liv, så tenker jeg at det ikke er så mye å bekymre seg for.

Er du veldig stresset eller har noen problemstillinger som er vanskelige for deg, så råder jeg deg til å ta tak i dette og finne løsninger, da tenker jeg det vil gå over av seg selv.

Du bør holde fast ved det du faktisk vet, at du er ekte og at de du ser rundt deg er ekte. Det finnes ingen grunn til å tro at du plutselig skulle begynne å hallusinere ut av det blå. Du sier at du ikke har fått noen indikasjoner heller, på at du ser ting andre ikke ser, så da ville jeg forsøkt å lagt fra meg den tanken. Jobbe med stressmestring og finne løsninger på det som evt. er vanskelig i livet ditt...

Anonymkode: aab0b...0ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette minner meg litt om OCD, men alt behøver jo ikke være sykdom. For tenåringer kan det være vanlig å få litt OCD-aktige tanker i perioder. Det kan også være forbigående hvis man er under stress. Man kan ha svake symptomer uten at det betyr at man er syk. Hvis det ikke hindrer deg i å leve et normalt liv, så tenker jeg at det ikke er så mye å bekymre seg for.

Er du veldig stresset eller har noen problemstillinger som er vanskelige for deg, så råder jeg deg til å ta tak i dette og finne løsninger, da tenker jeg det vil gå over av seg selv.

Du bør holde fast ved det du faktisk vet, at du er ekte og at de du ser rundt deg er ekte. Det finnes ingen grunn til å tro at du plutselig skulle begynne å hallusinere ut av det blå. Du sier at du ikke har fått noen indikasjoner heller, på at du ser ting andre ikke ser, så da ville jeg forsøkt å lagt fra meg den tanken. Jobbe med stressmestring og finne løsninger på det som evt. er vanskelig i livet ditt...

Anonymkode: aab0b...0ef

Jeg er ikke tenåring, er i slutten av 20-årene, men sliter med alvorlig depresjon. Problemet er at jeg nevnte disse tankene og noen andre til psykologen og nå ser jeg at hun i journalen har skrevet at hun har endret diagnosen fra alvorlig depresjon til alvorlig depresjon med psykotiske symptomer. Men jeg kan ikke skjønne at det skal være det når jeg ikke ser eller hører ting som ikke er der (så vidt jeg vet, og ingen har sagt noe annet heller). Hun sa heller ingenting om psykose til meg da jeg snakket med dette og jeg skjønner ikke hvorfor hun plutselig da har endret diagnosen. Jeg føler det blir veldig feil. Særlig hvis det er vanlig å ha slike tanker innimellom. 

Anonymkode: cf3c7...941

[Stoltskeiv]

Jeg blir sånn når jeg får uvirkelighetsfølelse. Noen ganger kjenner jeg ikke folk igjen. Ganske ubehagelig

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er ikke tenåring, er i slutten av 20-årene, men sliter med alvorlig depresjon. Problemet er at jeg nevnte disse tankene og noen andre til psykologen og nå ser jeg at hun i journalen har skrevet at hun har endret diagnosen fra alvorlig depresjon til alvorlig depresjon med psykotiske symptomer. Men jeg kan ikke skjønne at det skal være det når jeg ikke ser eller hører ting som ikke er der (så vidt jeg vet, og ingen har sagt noe annet heller). Hun sa heller ingenting om psykose til meg da jeg snakket med dette og jeg skjønner ikke hvorfor hun plutselig da har endret diagnosen. Jeg føler det blir veldig feil. Særlig hvis det er vanlig å ha slike tanker innimellom. 

Anonymkode: cf3c7...941

Å ha tvil om hva som er virkelig kan nok høre inn under psykotiske symptomer. Prøv å tenk på det slik at du er godt ivaretatt. Hvis det skulle balle på seg på et tidspunkt og utvikle seg til psykose så vil psykologen kunne hjelpe deg raskt, noe som er til din fordel. Ved psykose er det viktig med tidlig behandling, for da er sjansene gode for å slippe å oppleve det flere ganger. ❤️ Jeg tenker at dette er noe positivt.

Anonymkode: aab0b...0ef

[AnonymBruker]

Stoltskeiv skrev (33 minutter siden):

Jeg blir sånn når jeg får uvirkelighetsfølelse. Noen ganger kjenner jeg ikke folk igjen. Ganske ubehagelig

Ja, jeg har veldig uvirkelighetsfølelse tror jeg, men kjenner igjen folk og steder og alt sånn da. 

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Å ha tvil om hva som er virkelig kan nok høre inn under psykotiske symptomer. Prøv å tenk på det slik at du er godt ivaretatt. Hvis det skulle balle på seg på et tidspunkt og utvikle seg til psykose så vil psykologen kunne hjelpe deg raskt, noe som er til din fordel. Ved psykose er det viktig med tidlig behandling, for da er sjansene gode for å slippe å oppleve det flere ganger. ❤️ Jeg tenker at dette er noe positivt.

Anonymkode: aab0b...0ef

Jeg bare føler at psykologen "overreagerer" litt, at det ikke kan være så uvanlig å ha det sånn av og til uten at det skal være noe psykotisk ved det? Det høres jo på en måte veldig alvorlig ut, og det føler jeg ikke at det er. 

Anonymkode: cf3c7...941

[AnonymBruker]

Det er ganske vanlig med uvirkelighetsfølelse og lette psykotiske symptomer ved moderat til alvorlig depresjon, så det høres ut som riktig diagnose. Når depresjonen letner vil psykotiske symptomer også letne. Mange har opplevd det du skriver om her.

Jeg var selv i en alvorlig livskrise og deprimert, for mange år siden, da fikk jeg milde psykotiske symptomer i retning av at jeg trodde jeg var spesielt utvalgt og jeg snakket med med meg selv, også utendørs. Det gikk over og jeg har aldri opplevd noe liknende siden.

Anonymkode: c0713...154

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I det siste har jeg opplevd oftere og oftere at jeg blir i tvil om det jeg opplever er ekte.

Når jeg leser aviser eller ser Dagsrevyen, får jeg ofte den følelsen. Da føles det av og til som jeg lever i en annen virkelighet enn i det minste journalister. Men det er kanskje noe annet? 

Anonymkode: 79cec...a21

[Natu]

Nei det er ikke vanlig det du beskriver. Det er mange former for psykose, noen mildere enn andre. Jeg tror psykologen din har rett. Det er veldig få som er psykotiske som skjønner det selv. Jeg var deprimert og lett psykotisk, men forsto det ikke selv før jeg bedre. Jeg var paranoid. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er ikke tenåring, er i slutten av 20-årene, men sliter med alvorlig depresjon. Problemet er at jeg nevnte disse tankene og noen andre til psykologen og nå ser jeg at hun i journalen har skrevet at hun har endret diagnosen fra alvorlig depresjon til alvorlig depresjon med psykotiske symptomer. Men jeg kan ikke skjønne at det skal være det når jeg ikke ser eller hører ting som ikke er der (så vidt jeg vet, og ingen har sagt noe annet heller). Hun sa heller ingenting om psykose til meg da jeg snakket med dette og jeg skjønner ikke hvorfor hun plutselig da har endret diagnosen. Jeg føler det blir veldig feil. Særlig hvis det er vanlig å ha slike tanker innimellom. 

Anonymkode: cf3c7...941

Psykotiske symptomer, forskjell på psykose og psykotiske symptomer. Jeg jobber på akutt psyk og psykotiske symptomer var det første jeg tenkte på når jeg leste innlegget. Psykologen vet nok hva den gjør. Fortsett behandlingen. 

Anonymkode: c5ad3...5ad

[AnonymBruker]

Du må fjerne stresset i livet...

Anonymkode: 83a4f...87a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Psykotiske symptomer, forskjell på psykose og psykotiske symptomer. Jeg jobber på akutt psyk og psykotiske symptomer var det første jeg tenkte på når jeg leste innlegget. Psykologen vet nok hva den gjør. Fortsett behandlingen. 

Anonymkode: c5ad3...5ad

Når går psykotiske symptomer over i psykose? Jeg skjønner jo at jeg ikke er psykotisk, da ville vel psykologen i det minste fått en lege til å skrive ut antipsykotika eller noe. Men jeg bare reagere på at psykologen skriver det i journalen, men ikke sier noe om det til meg og hvilken plan psykologen egentlig har med å gjøre dette. Jeg tenker jo at det ikke er noe psykoselignende eller noe sånt. Det blir bare vanskelig for meg å skulle fortsette å dele disse tankene og opplevelsene jeg har hvis psykologen skal "overdramatisere" når jeg egentlig bare trenger å lufte litt av alt jeg tenker på og som det blir litt mye av innimellom. 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du må fjerne stresset i livet...

Anonymkode: 83a4f...87a

Jeg har ikke noe stress i livet. Annet enn livet som sådan. 

Anonymkode: cf3c7...941

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Når går psykotiske symptomer over i psykose? Jeg skjønner jo at jeg ikke er psykotisk, da ville vel psykologen i det minste fått en lege til å skrive ut antipsykotika eller noe. Men jeg bare reagere på at psykologen skriver det i journalen, men ikke sier noe om det til meg og hvilken plan psykologen egentlig har med å gjøre dette. Jeg tenker jo at det ikke er noe psykoselignende eller noe sånt. Det blir bare vanskelig for meg å skulle fortsette å dele disse tankene og opplevelsene jeg har hvis psykologen skal "overdramatisere" når jeg egentlig bare trenger å lufte litt av alt jeg tenker på og som det blir litt mye av innimellom. 

 

Anonymkode: cf3c7...941

Men snakk med psykologen da. Spør hvilken plan, og ikke minst be psykologen forklare deg hvorfor hen tenker psykopatiske symptomer, for det er akkurat det det er. Psykologen overdramatiserer ikke. Du må snakke med vedkommende. 

Anonymkode: c5ad3...5ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Men snakk med psykologen da. Spør hvilken plan, og ikke minst be psykologen forklare deg hvorfor hen tenker psykopatiske symptomer, for det er akkurat det det er. Psykologen overdramatiserer ikke. Du må snakke med vedkommende. 

Anonymkode: c5ad3...5ad

Ja, jeg skal gjøre det hvis jeg tørr, men hadde time i går og neste time er om en uke, og det ble plutselig en del tanker rundt dette nå. 

Anonymkode: cf3c7...941

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg har veldig uvirkelighetsfølelse tror jeg, men kjenner igjen folk og steder og alt sånn da. 

Jeg bare føler at psykologen "overreagerer" litt, at det ikke kan være så uvanlig å ha det sånn av og til uten at det skal være noe psykotisk ved det? Det høres jo på en måte veldig alvorlig ut, og det føler jeg ikke at det er. 

Anonymkode: cf3c7...941

Jeg hallusinerte selv når jeg var svært syk med angst. Det var jo alvorlig i den forstand at jeg var veldig dårlig. Det forsvant når jeg ble bedre. At det er ubehagelig å tenke på handler kanskje om fordommer vi har når det gjelder psykose, at vi forbinder det med schizofreni, at disse fordommene og mangel på kunnskap gjør at dette er noe vi har lite lyst til å identifisere oss med. Men som andre sier her så er det forskjell mellom det å ha psykotiske symptomer og være psykotisk.

Anonymkode: aab0b...0ef

[AnonymBruker]

Jeg har vært sånn 2 ganger i livet.

Første gang var etter mobbing, mens jeg gikk i terapi. Psykologen sa at det var vanlig ved depresjon og kom til å gå over. Det var godt å høre for da gjorde det meg ikke redd. Det gikk over da jeg var nesten ferdig i terapi. 

Den andre gangen var mange mange år etterpå, da mora mi var blitt syk og døde. Da følte jeg i flere måneder etterpå at jeg levde "utenpå" virkeligheten. Og jeg hadde også flere hallulusinasjoner i inntil 6 mnd etterpå. Har skjønt at det er vanlig ved sorg.

Anonymkode: fbed0...e74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg hallusinerte selv når jeg var svært syk med angst. Det var jo alvorlig i den forstand at jeg var veldig dårlig. Det forsvant når jeg ble bedre. At det er ubehagelig å tenke på handler kanskje om fordommer vi har når det gjelder psykose, at vi forbinder det med schizofreni, at disse fordommene og mangel på kunnskap gjør at dette er noe vi har lite lyst til å identifisere oss med. Men som andre sier her så er det forskjell mellom det å ha psykotiske symptomer og være psykotisk.

Anonymkode: aab0b...0ef

Jeg tror ikke det handler om fordommer, men mer om at det da høres mer alvorlig ut enn "bare" depresjon. 

Jeg har vært innlagt flere ganger, inkl. akuttpsyk, og møtt på mange ulike mennesker, så føler at jeg har litt mindre fordommer enn jeg normalt ville hatt kanskje. Jeg har også en god venninne som har schizofreni. Men alle har vel sikkert likevel noen fordommer som uansett ligger i bunnen av alt, antar jeg. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har vært sånn 2 ganger i livet.

Første gang var etter mobbing, mens jeg gikk i terapi. Psykologen sa at det var vanlig ved depresjon og kom til å gå over. Det var godt å høre for da gjorde det meg ikke redd. Det gikk over da jeg var nesten ferdig i terapi. 

Den andre gangen var mange mange år etterpå, da mora mi var blitt syk og døde. Da følte jeg i flere måneder etterpå at jeg levde "utenpå" virkeligheten. Og jeg hadde også flere hallulusinasjoner i inntil 6 mnd etterpå. Har skjønt at det er vanlig ved sorg.

Anonymkode: fbed0...e74

Det høres ut som det har skjedd etter/under veldig belastende livshendelser? Jeg har ikke opplevd noe sånt nå.

Anonymkode: cf3c7...941