AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #1 Del Skrevet 2 timer siden Jeg har to barn, hvorav den ene nærmer seg 15. Siste par årene er hun blitt mer og mer ego og kald når det kommer alt alt annet enn hva som gjelder henne selv. Hun har ingen naturlig omsorg for den yngre broren sin lenger, i forhold til hva hun hadde før. For eksempel nå brakk den yngre broren noe på glatta, ikke alvorlig brudd heldigvis, men likevel. Han ville så gjerne låne en av hennes store putebamser for å ligge med armen hevet, men da ble hun sur og ville nekte. Han spurte henne om hun ikke brydde seg om han lenger, og hun bare furta og gikk på rommet. For noen uker siden opplevde jeg symptomer som kunne forveksles med slag (men viste seg å være et kraftig migreneanfall). Jeg ble innlagt på sykehuset en dag. Da jeg kom hjem var hun helt likegyldig og gikk ikke fra spillet sitt en gang. Det er så vondt å oppleve en slik kulde. Jeg vet at kanskje ungdomsårene er litt slik, så ville sjekke om flere opplevde lignende? Og andre som kanskje opplevde at det går over som regel? Jeg er redd at den enpatiske og omtenksomme delen av henne har krepert på veien mot voksenlivet. Får vondt i mamma hjertet. Det var ikke slik som dette jeg trodde det skulle bli å være mamma til en ungdomsjente. Anonymkode: 20e20...4f8 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #2 Del Skrevet 1 time siden Er vel bare tenåringsnykker, tenker jeg. Skjønner det er vondt, da. Anonymkode: 165ac...ba2 6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AprilLudgate Skrevet 1 time siden #3 Del Skrevet 1 time siden Ja, og det er ikke kjønnsbasert. Høres normalt ut. Man har toppnivå hormoner kombinert med hjerne som ikke er ferdig utvikla. Ta en prat med henne om hvordan dette oppleves, og om hun kan forsøke å velge sine kamper litt. At du skjønner hun kkke mener det kjipt, men det blir sånn. Så må du og være litt rausere på hva du tar personlig. 6 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #4 Del Skrevet 1 time siden AprilLudgate skrev (7 minutter siden): Ja, og det er ikke kjønnsbasert. Høres normalt ut. Man har toppnivå hormoner kombinert med hjerne som ikke er ferdig utvikla. Ta en prat med henne om hvordan dette oppleves, og om hun kan forsøke å velge sine kamper litt. At du skjønner hun kkke mener det kjipt, men det blir sånn. Så må du og være litt rausere på hva du tar personlig. Er dette virkelig normalt? Jeg reagerer slik som ts egentlig. Jeg derimot har hatt en barndom full av omsorgssvikt så vet ikke helt hva som var normale hormoner og hva som var som følge av omsorgssvikt og reaksjon på det. Har ikke barn enda selv men det er faktisk noe jeg har tenkt over. Hva er "normalt" og hva er unormalt? Anonymkode: 3ef8b...880 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
fru Alving Skrevet 1 time siden #5 Del Skrevet 1 time siden Hvordan er hun med venner? Ofte gir de mest omsorg til de som er nære venner mens familien tas for gitt(les, går for lut og kaldt vann..) 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #6 Del Skrevet 1 time siden Høres ut som en helt normal tenåring, TS. Det er tøft å stå i, men hun trenger at du som mor tåler henne i denne tiden. Høres ut som om du trenger å øve litt på å ikke ta det personlig. Det er ikke personlig ment mot deg, dette er hjernen hennes under «ombygging»/utvikling. Har du venninner el lignende du kan lufte frustrasjonen med? Lettere å stå i det som voksen når man kan lufte ut tanker og følelser med andre voksne. Anonymkode: 17534...f11 2 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #7 Del Skrevet 1 time siden Har hatt flere tenåringer. Litt ulikt når det slår inn, men fra 13-14 (ungdomskole) så blir venner viktigere enn familie. Og det kan komme en tid der de har trass (litt sånn ny trassalder) De tester grenser, og de går «motsatt» av det du forventer. Med småbarn i trass kan omvendt psykologi virke, men tenåringer er for smarte og gjennomskuer foreldrene lett. Dersom vennene mener noe er de tilbøyelige til å få samme meninger og teste disse hjemme. Noen er tidlig ute med festing. Uansett hva du møter på så ikke gå inn i en rolle der du er offer eller stakkars, og hun er skurk eller slem. La henne teste selvstendigheten og gi henne heller litt mer ansvar. Typ en jobb hun kan få lønn for eller oppgaver hun er flink til. Ha en åpen og nysgjerrig innstilling, om hun kan prate om alt hjemme så blir det lettere. Anonymkode: 80b19...334 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #8 Del Skrevet 1 time siden Jeg går litt mot strømmen her og mener at det ikke er akseptabelt å være drittsekk selv om man har 1000 gode forklaringer på hvorfor ditt og hvorfor datt. Ja, hun er full av hormoner, ja, hun løsriver seg fra familien. Det er ikke dermed fripass for å oppføre seg som man vil. Har en datter på samme alder som din. Hun kan ha tendens til samme oppførsel, men sklir det ut tar hun seg kraftig sammen etter en samtale. Du er ikke ferdig med å være mamma på flere år enda. Og det er fortsatt riktig å irettesette dårlig oppførsel. Anonymkode: 3721f...0da 3 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AprilLudgate Skrevet 1 time siden #9 Del Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (25 minutter siden): Er dette virkelig normalt? Jeg reagerer slik som ts egentlig. Jeg derimot har hatt en barndom full av omsorgssvikt så vet ikke helt hva som var normale hormoner og hva som var som følge av omsorgssvikt og reaksjon på det. Har ikke barn enda selv men det er faktisk noe jeg har tenkt over. Hva er "normalt" og hva er unormalt? Anonymkode: 3ef8b...880 Dette er normalt ja. Voksne og kan være rimelig gretne og vrange pga hormoner. Og alt annet. Vi bare har lært oss måter å legge skyld på andre/ta det utover noen som ikke forstår situasjonen osv. Rimelig mange sure voksne drager på jobb/hjemme osv. Så kommer midtlivskrisa, (peri) menopause, livet i det hele tatt. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #10 Del Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Jeg går litt mot strømmen her og mener at det ikke er akseptabelt å være drittsekk selv om man har 1000 gode forklaringer på hvorfor ditt og hvorfor datt. Ja, hun er full av hormoner, ja, hun løsriver seg fra familien. Det er ikke dermed fripass for å oppføre seg som man vil. Har en datter på samme alder som din. Hun kan ha tendens til samme oppførsel, men sklir det ut tar hun seg kraftig sammen etter en samtale. Du er ikke ferdig med å være mamma på flere år enda. Og det er fortsatt riktig å irettesette dårlig oppførsel. Anonymkode: 3721f...0da Jeg er enig med deg. Jeg har tenåringer, og joda hormonene raser innemellom, men ikke sånn som det her. De har vist masse empati både med søsken og besteforeldre når det har skjedd liknende ting som du beskriver. Jeg hadde tatt en alvorlig prat. Kanskje særlig om det med broren. Fullstendig uakseptabelt å være ego og drama queen i en slik situasjon. Anonymkode: 1343e...c00 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #11 Del Skrevet 1 time siden Du må ikke la henne styre stemningen i huset. Er ganske typisk tenåring. Da jeg var tenåring og var kjip med lillebror så fikk jeg kjeft eller streng beskjed om å slutte å være kjip. Helt greit. Så lenge man også husker å se tenåringens andre behov. Er lov å være sur tenåring med hormoner, men et sted går grensa. Du må også slutte å forsøke å hente sympati fra datteren din. Hun skal ikke komme i et slags merkelig og forvirrende maktforhold overfor deg der det blir viktig for deg å få dette fra henne. Det gi henne en merkelig kombinasjon av dårlig samvittighet, skyldfølelse og forakt for deg. Det er ikke sunt for deg eller henne. Fucker med rollefordelingen. Har selv hatt en mor som guiltet meg og følte seg forsmådd når jeg ikke reagerte som hun ønsket. Det ble helt feil. Min mening. Anonymkode: 9c878...429 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AprilLudgate Skrevet 1 time siden #12 Del Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Jeg går litt mot strømmen her og mener at det ikke er akseptabelt å være drittsekk selv om man har 1000 gode forklaringer på hvorfor ditt og hvorfor datt. Ja, hun er full av hormoner, ja, hun løsriver seg fra familien. Det er ikke dermed fripass for å oppføre seg som man vil. Har en datter på samme alder som din. Hun kan ha tendens til samme oppførsel, men sklir det ut tar hun seg kraftig sammen etter en samtale. Du er ikke ferdig med å være mamma på flere år enda. Og det er fortsatt riktig å irettesette dårlig oppførsel. Anonymkode: 3721f...0da Jeg sa ikke «aksepter alt», jeg sa «snakk med henne og gi henne muligheten til å reflektere». Om man gir noen kun kjeft lærer de lite av hvorfor - og vil sjeldent forsøke å justere. Fordi skam/stolthet. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #13 Del Skrevet 1 time siden AprilLudgate skrev (2 minutter siden): Dette er normalt ja. Voksne og kan være rimelig gretne og vrange pga hormoner. Og alt annet. Vi bare har lært oss måter å legge skyld på andre/ta det utover noen som ikke forstår situasjonen osv. Rimelig mange sure voksne drager på jobb/hjemme osv. Så kommer midtlivskrisa, (peri) menopause, livet i det hele tatt. Du sier noe der ja! 🤣 Anonymkode: 3ef8b...880 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå