Lever hans liv

[AnonymBruker]

 

Jeg er sammen med en mann som bestemmer mye, men skal ha det til at det er jeg som får bestemme alt. Jeg er usikker på hva som egentlig er virkelighet og hva som kanskje er en form for manipulasjon.

Jeg føler jeg gradvis lever livet hans og tilpasser meg, bruker mye penger på det som er viktig for han og at jeg mister meg selv. 

Jeg har vært en minimalist og sparsommelig hele mitt liv. Jeg planlegger ikke alt, men tar avgjørelser etter å ha tenkt på det en stund, med mindre jeg umiddelbart vet at noe er riktig da. Jeg lever et mer allsidig liv og går ikke så opp i en ting av gangen.

Da vi flyttet sammen, ble valget hans hjemby. Argumentasjonen var sterk og det gav mening for her kunne vi få barnepass og boligprisene var lavere. For han var flyttingen og fantasien om hus i hjembyen altoppslukende. Før jeg visste ordet av det ,hadde han sett seg ut en rekke boliger i det området av byen han likte best. Det var ikke snakk om å vurdere hvorvidt vi i det hele tatt skulle flytte dit, men hvor. Jeg kjente ikke byen hans på den tiden. Jeg nølte fordi det ikke var butikker  i nærheten. Han pushet på og sa det var et kjøpesenter i umiddelbar nærhet og en togtur tilbake til sentrum. Jeg fumlet på ukjent grunn og ble pushet og pushet til å engasjere meg, bestemme og ha en mening om alt. Jeg fikk det i vrangstrupen. Jeg valgte til slutt bolig ( innenfor de betingelser jeg i etterkant ser at var satt) og fikk høre at jeg hadde fått velge, og da hadde jeg ikke noe jeg skulle ha sagt i etterkant.
 

Så var det snakk om bil. Jeg hadde en bil jeg var fornøyd med fra tidlig 2000 og tenkte aldri på den, men bare kjørte.  Jeg ble påvirket av han og solgte den, og vi kjøpte en bil han mente var bedre av ulike grunner. Det ble mye dyrere og jeg hatet bilen, men siden jeg hadde vært med i 10 bilbutikker og prøvekjørt minst 10 biler og fått en mening om det, hadde jeg jo vært med på det valget også, så jeg hadde ikke noe å klage på. ( Men jeg hadde aldri byttet bilen om det virkelig kun var meg jeg skulle hensynta). Det gav også mening i og med vi hadde flyttet og bilstandard ble viktigere. Det ballet på seg.

Vi flyttet og mine ting ble skrotet fordi de var for feminine.

Det stopper ikke der. Vi skulle ha oss hund, noe jeg neppe hadde kjøpt før jeg møtte han. Det var han dette var viktig for.Det var løs snakk om det. Han hadde allerede sett seg ut rase og gjort mye research. Selvsagt måtte det være jakthund. Jeg satte ned foten og sa at det var andre raser jeg heller foretrekker og med det var jeg sugd inn i hundekjøpet. Igjen fumlet jeg på ukjent grunn og følte jeg måtte sette meg inn i mye jeg aldri før hadde hatt behov for å holde på med. Han kunne allerede mye og hadde overtaket i forhandlingene. Vi ble til slutt «enige» om en jakthund fordi jeg ikke orket å bruke all min tid på det h… prosjektet. Jeg var jo mer interessert i å ha et sosialt liv, trene osv, så hele hundeprosjeltet kom i andre rekke.

I sommer var familien hans på dugnad omtrent hver dag for å bygge ut kjelleren. Han skal ha kontor og kjellerstue. I etterkant ser jeg at kjellerstuen var fordi han skulle ha jaktutstyr der, men siden jeg hadde sagt at jeg ville ha plass til mitt liv, et ellet annet sted, fikset han en liten krok til meg også. Da hadde jo også jeg fått det jeg ville ha! Og da kunne han si at han tross alt gjør alt for meg hele tiden, til og med gir meg en egen krok med et av mine gamle møblet stående der.

Ferieturene er det samme opplegget. Han kjøper tur til et sted han kan tenke seg å dra til som jeg også liker, men ikke hadde reist til om jeg hadde tatt valget, og det vet han. De stedene jeg vil dra til, har han sagt at han ikke ønsker å dra til og har en bestemt mening om det. Jeg er rundere i kantene og tilpasser meg.

Jeg vet ikke om det finnes ett ord som oppsummerer dette, men jeg føler meg overkjørt og at han dominerer alt. Mange vil si at jeg har meg selv å takke og at jeg må sette ned foten. Jeg gjør det ofte. Vi krangler ofte også. Han er på en måte bridecilla hele tiden og har overtaket fordi vi alltid må engasjere oss i det han allerede har planlagt og går helt opp i. Han bruker 99% av hjernekapasiteten sin på det som påvirker meg 90% i hverdagen og snakker utelukkende om det. 

Andre med lik erfaring?
 

Anonymkode: df87e...8f2

[AnonymBruker]

Dette høres ikke noe trivelig ut, men ja, du har rett i at jeg tenker at du delvis er skyld i dette selv. F.eks det med kroken i kjelleren, hvis du trenger mer plass til din hobby eller ting, så kan du vel selv ordne så det blir slik? Enten i kjelleren eller ta i bruk et lite soverom hvis dere har..? Bare gjennomføre..?

Jeg synes du høres ganske passiv ut, og at en del av det du skriver er vanlige tilpasninger når man lever sammen, og at det er opp til deg å skape et godt liv for deg selv i forholdet. Kranglingen og mer forståelse dere i mellom kan dere få hjelp med i parterapi.

Anonymkode: ad874...187

[AnonymBruker]

Du høres ekstremt passiv ut. Og det er vanskelig å leve med. 

Mannen kunne tendere til det samme. Historien din om ferie minner om noe som kunne skjedd oss. Hadde ikke jeg tatt tak i å planlegge årets sommerferie, så hadde det mulig aldri skjedd. Så jeg planlegger, spør, får noen halvveis svar. Til sier jeg bare  "Da bestiller jeg dette". Og får et "ja". Så er vi på ferie, og da kan det komme ut "....det var ikke helt dette jeg kunne tenkt meg i år". 

Slik har det også vært når vi flyttet. Eller innimellom når vi skal velge restaurant på tur. Han vet liksom ikke hva han egentlig vil, før han er i situasjonen. Og da er det jo jeg som har bestemt. 

For oss går dette helt fint. Men det krever jo at begge er bevisst situasjonen. Jeg er passer på å utfordre en ekstra gang hva han egentlig vil når jeg merker at vi er i en situasjon der hans meninger ikke kommer. Og når vi har tatt et valg er det fullstendig uakseptabelt at han kommer med kommentarer om at det var mitt valg. 

Anonymkode: d2477...223

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mange vil si at jeg har meg selv å takke og at jeg må sette ned foten.

Ja det er jo akkurat det du må gjøre hvis du ønsker endring, du kan ikke gå rundt og være passiv hele livet så klage på at ting ikke blir som du vil.

Anonymkode: f1426...8a3

[AnonymBruker]

TS, har du en «reell» mulighet til å si nei, ha en annen mening, sette ned foten osv?

Altså, man kan jo alltid si nei og stå i det, jeg tenker mere på om det blir konsekvenser av det? F.eks surmuling, silent treatment, krangling, negative kommentarer osv?

 

Anonymkode: 8fde4...285

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er rundere i kantene

På tide å bli litt spissere for det høres ut som du er i ferd med å miste deg selv i tilpasningens navn. Er du beredt til å stå i det eller knekker du hver gang for husfredens skyld? Du må øve deg. Start med å lansere ditt ønskede reisemål for sommerferien og hold fast. Vil han sabotere hele ferien og skylde hver minste hump på deg fordi du bestemte? Hvis du begynner å stå på ditt, vil han påstå at du har blitt så grusomt vrang i det siste?
Hvis det er resultatet tror jeg du enten må avfinne deg med å leve med en manipulerende diktator uten selvinnsikt eller så må du ta tilbake livet ditt med å flytte ut.
 

Anonymkode: f8788...987

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du forteller og jeg har barn med en sånn mann. Det endte med å bli et usunt forhold. Han hadde ingen respekt for meg og bruddet endte stygt. Uansett jeg kom meg ut av forholdet og er mye mer lykkelig i dag. Det å kunne bestemme over min egen økonomi og liv er en befrielse!

Anonymkode: f5b77...49f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Han bruker 99% av hjernekapasiteten sin på det som påvirker meg 90% i hverdagen og snakker utelukkende om det. 

Det skjønte jeg ikke helt.

Anonymkode: 8fd8d...d8f

[SmuleSMitt]

Mange menn tenker først og fremst på seg selv. Menn skårer høyere på narsissisme og lavere på empati enn kvinner.

Forskning viser at når menn skal ta valg på vegne av familien, tenker de primært på hva de selv ønsker seg, ikke hva som er det beste for de andre i familien/familien som helhet. 

Studier har til og med vist at belønningssenteret i hjernen hos menn og kvinner viser ulik aktivitet avhengig om vi opptrer egennyttig eller altruistisk. Kvinner opplever størst grad av belønning av å ta valg som gavner fellesskapet, mens menn opplever størst belønning når de tar valg basert på egosentrisme.

Velkommen til parforhold mellom menn og kvinner: Menn tar og kvinner gir. Ikke rart kvinner i parforhold lever, statistisk sett, 7 år kortere enn mennene sine. Å leve i et forhold med en mann stjæler bostavelig talt år av livet ditt, mens han får fordelene.

[AnonymBruker]

Hvis du ønsker endring, så må du også gjøre noe annerledes!

Han ønsker noe, og du ønsker noe annet. Så lenge du gir deg, så hvorfor skulle han ta avgjørelsen i din favør? Hvis mannen vil ha Taco og jeg vil ha pizza, og han "gir seg", så blir det pizza. Hvis han vil ha Taco, så må han ikke gi etter.

Anonymkode: d264a...7de

[AnonymBruker]

Ja! Har samme erfaring. Men med min eks var det en rekke andre symptomer på narsissisme i tillegg. (som du kan lese mer om i tilfelle, f.eks gasliighting om jeg en sjelden gang forsøkte å stå opp for egne ønsker og behov).

Men det å ta kontroll på livet "vårt" var en del av hele forholdet og være "enehersker" blant oss. Likedan som deg trodde jeg at jeg var med på det. Ikke sikkert din lider av noe narsissistisk eller slikt i det hele tatt, mulig bare har veldig sterke ønsker og er en god "selger" som vinner på det.

Jeg har såå mange eksempler men det verste er antagelig at jeg ble overbevist til å flytte til ham på annen kant av landet, selge huset mitt, ikke få kjøpe meg inn i hans hus og bruke min egenkapital på bilkjøp og oppussing i huset hans. Ja jeg vet, jeg høres helt IDIOT ut, men jeg er faktisk en ressurssterk oppegående og høyt utdannet kvinne. Jeg ble bare rett og slett manipuert av alle hans gode forslag og trodde jeg var med dem/at de var lure, og jeg hadde tillit til det han sa og alle fremtidsløsningene han serverte.

Anonymkode: 0c690...211

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvis du ønsker endring, så må du også gjøre noe annerledes!

Han ønsker noe, og du ønsker noe annet. Så lenge du gir deg, så hvorfor skulle han ta avgjørelsen i din favør? Hvis mannen vil ha Taco og jeg vil ha pizza, og han "gir seg", så blir det pizza. Hvis han vil ha Taco, så må han ikke gi etter.

Anonymkode: d264a...7de

Ja hadde livet bare bestått av taco eller pizza. Andre eksempler for veldig fort mye mer kompliserte, og mange andre faktorer man skal vurdere, ikke bare smak.

Anonymkode: 0c690...211

[petterm]

Høres ut som om han manipulerer deg !

Håper du ikke har barn med han, og at du venter med barn til du finner ut om det er han du ønsker å dele resten av livet ditt med. 

[Eureka!]

Ja det høres ut som du blir manipulert.

Det er akkurat det som ER manipuering, at man gjør ting man egentlig ikke vil. Hvis folk hadde vært klar over at de ble manipuert, så ville det ikke vært manipuering. Den er det finurlige.

Som tips med denne personen; ta en lang pause etter dere har hatt en prat, gå en tur.. Si at du vil tenke over det han har sagt. Noter en del for deg selv, det hjelper på å sortere tanker.

[AnonymBruker]

Han er tydeligvis en veldig handlekraftig person, og det er ikke du. Dere passer nok ikke så godt sammen. 

Anonymkode: ed62a...ab2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Ja hadde livet bare bestått av taco eller pizza. Andre eksempler for veldig fort mye mer kompliserte, og mange andre faktorer man skal vurdere, ikke bare smak.

Anonymkode: 0c690...211

Taco eller bilkjøp. Hvis du ønsker noe i livet, så må DU kjempe for det. Mannen din kommer IKKE til å kjempe for DITT ønske. Vil du ikke selge bilen din, så selger du ikke bilen din. Selger du bilen din, så er det DITT valg, med mindre du blir truet

Anonymkode: d264a...7de

[AnonymBruker]

Det handler ikke om smak. Det handler om å stå opp for seg selv, ta ansvar for sine valg, og ta konsekvensene om man ikke klarer det.

Anonymkode: d264a...7de

[AnonymBruker]

Dette høres ut som min eks. Han pushet på og pushet på. Forsto ikke hvorfor han var så interessert i mitt bilkjøp. Nå vet jeg det er fordi han fikk bilen i sitt navn. Jeg eide faktisk ikke bil lenger. Jeg sa nei til å bli sammen med han, vi ble sammen. Jeg sa nei til å bo sammen, vi bodde sammen. Jeg levde bare hans liv. Han ville også bli kvitt alle mine møbler. Jeg tror de låser oss fast på den måten. Du har ikke nettverk. Heldigvis har du noen gamle møbler satt vekk sa du.

Jeg kjente meg veldig igjen i det Pablo Escobar sin kone sa om å leve sammen med han. "Jeg var en gjest i hans liv."

Du må komme deg bort så fort du kan. Han tråkker over grensene dine. Kun hans meninger og ønsker teller. 🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩 Du vil bli veldig ulykkelig. Gå før dere får barn. Da blir du fast på denne plassen.

Anonymkode: 2a6c3...b71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Taco eller bilkjøp. Hvis du ønsker noe i livet, så må DU kjempe for det. Mannen din kommer IKKE til å kjempe for DITT ønske. Vil du ikke selge bilen din, så selger du ikke bilen din. Selger du bilen din, så er det DITT valg, med mindre du blir truet

Anonymkode: d264a...7de

I ts sitt tilfelle høres det mer ut som om hun er blitt overtalt til å selge bilen sin selv om det ikke var et eget ønske. Etterpå blir det presentert av mannen som at han alltid underkaster seg henne, fordi hun endte med å velge ny bil (av et begrenset utvalg). Et slikt tilfelle lever de fleste greit med. Når å godt som alle valg blir mellom mindre bra eller minst bra utifra eget ønske fordi man prøver å ta hensyn til partneren sin, så blir det vanskelig å leve med påstanden om at man alltid får det som man vil. Enten manipuleringen er bevisst eller ubevisst, så gjør den noe med eget selvbilde. Det å stadig få presentert en virkelighetsoppfattelse man ikke kjenner seg igjen i er ødeleggende. Det kan svinge fra å bli manipulert til å gjøre noe man ikke selv ønsker fordi man ikke vil overstyre andre til å bli beskyldt for at det man gjør fratar den andre autonomi. 

Anonymkode: 5220b...9e4

[AnonymBruker]

Vokste du opp i et hjem med dominerende foreldre? Det kan gjøre deg til et lett offer for dominerende menneske.. Jeg legger meg aldri opp i hvilken bil en samboer kjører. Jeg ville aldri ha pushet noen til å gjøre noe som helst de ikke ville. Jeg ville fått det fælt selv hvis jeg gjorde noe sånt. Han bryr seg tydeligvis ikke. 🚩🚩🚩🚩 Og det at han presenterer en virkelighet for deg som du ikke kjenner deg igjen i er et stort faresignal. 🚩🚩 🚩 🚩 Føler du deg ofte forvirret også? Da blir du nok utsatt for psykisk vold. Du skal aldri føle deg forvirret eller overkjørt av noen. Det er ikke kjærlighet, omsorg eller omtanke. Du høres mer ut som en brikke i hans spill/hans liv.

Anonymkode: 2a6c3...b71