Behandler som stadig forteller om situasjoner der hun hadde det verre enn meg når jeg sier hvordan jeg har det nå

[AnonymBruker]

Jeg har nylig fått en ny behandler i psykiatrien (tror hun er sykepleier). Det som er greia med henne er at hun stadig forteller om situasjoner der hun hadde det verre enn meg når jeg forteller om hvordan jeg har det nå. Det gjør at jeg føler at hun ikke tar meg på alvor, for hun har jo hatt det verre (slik jeg tolker det). Jeg er litt redd for å komme med eksempler i tilfelle hun skulle kjenne meg igjen. Men ett par eksempler er at jeg sa at jeg hadde angst i en time og da fortalte hun om da hun hadde angstanfall. Også var det en gang jeg sa at jeg følte meg klaustrofobisk i meg selv og da fortalte hun om hennes klaustrofobi. 

Jeg har hatt en del behandlere i psykiatrien, men aldri opplevd lignende før (at behandler hele tiden kommer med eksempler fra eget liv). Jeg lurer bare derfor på er dette innafor av henne eller er det ok av meg å reagere på det?

Anonymkode: b5039...8b1

[AnonymBruker]

Det høres veldig spesielt ut.

Anonymkode: 6fd39...912

[AnonymBruker]

Hun ønsker kanskje at du ikke skal føle at du er alene, at du er unik på en negativ måte eller at det ikke finnes noe håp for å bli bedre? Det er alltid ok for deg å reagere, men det beste er kanskje å si hvordan du føler det. At "når du forteller om at du hadde det verre, så føler jeg ikke at du tar meg på alvor". Spørre henne hvorfor.

Anonymkode: 24646...fc6

[AnonymBruker]

Det høres uprofesjonelt ut. Vedkommende har misforstått noe grunnleggende. 

Anonymkode: 88b9b...240

[AnonymBruker]

Det er ikke vanlig. Kanskje du heller bør snakke med en psykolog, der man er trent i når og hvordan man skal dele egne opplevelser på en terapuetisk måte.

Anonymkode: c05bf...b5d

[AnonymBruker]

Ikke greit i det hele tatt. Veldig uproft. 

Anonymkode: 58225...c1e

[AnonymBruker]

Er denne behandleren autorisert helsepersonell?

Anonymkode: 44aa2...d03

[AnonymBruker]

Vettu hva, dette har jeg sett litt av også. Jeg er selv psyk.sykepleier, under utdanningen så opplevde jeg mange medstudenter som hadde hatt div, og sammenlignet alt med seg selv på sitt dårligste. Vi hadde også over Skype undervisning med ei som var mest opptatt av seg og sitt. Så det er mange som vil jobbe i psyk for å hjelpe andre som har vært i sin situasjon, og det er bra, men da må man klare å ikke sammenligne alt med seg selv. Man er ingen god terapeut om man driver på slik.

Anonymkode: 48d3f...829

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har nylig fått en ny behandler i psykiatrien (tror hun er sykepleier). Det som er greia med henne er at hun stadig forteller om situasjoner der hun hadde det verre enn meg når jeg forteller om hvordan jeg har det nå. Det gjør at jeg føler at hun ikke tar meg på alvor, for hun har jo hatt det verre (slik jeg tolker det). Jeg er litt redd for å komme med eksempler i tilfelle hun skulle kjenne meg igjen. Men ett par eksempler er at jeg sa at jeg hadde angst i en time og da fortalte hun om da hun hadde angstanfall. Også var det en gang jeg sa at jeg følte meg klaustrofobisk i meg selv og da fortalte hun om hennes klaustrofobi. 

Jeg har hatt en del behandlere i psykiatrien, men aldri opplevd lignende før (at behandler hele tiden kommer med eksempler fra eget liv). Jeg lurer bare derfor på er dette innafor av henne eller er det ok av meg å reagere på det?

Anonymkode: b5039...8b1

Det kan være hun forsøker å normalisere opplevelsene dine og/eller vise at hun relaterer til dine opplevelser. Samtidig sier du at hun forsøker å «overgå» deg, og dette vil være det motsatte av å validere deg, da invaliderer hun. En del mennesker gjør dette uten å selv skjønne hvor sårende det er, dessverre, og de viser dermed sine egentlige holdninger. Neste gang hun forteller om sin angst eller sine erfaringer kan du spørre henne rett ut: du kan si: «jeg er her for å få behandling, kan jeg spørre på hvilken måte det er relevant for meg at du har opplevd noe tilsvarende eller muligens verre enn det jeg har»? Det er selvfølgelig en konfronterende måte å håndtere det på, så du kan også si at: «jeg opplever det som invaliderende av mine opplevelser når du trekker frem dine egne i løpet av min behandlingstime».. 

[AnonymBruker]

Det kan hende hun forteller om sine opplevelser for å vise at hun relaterer og vet hvordan du har det. Det er selvfølgelig ikke greit når det er noe du reagerer på og veldig uprofesjonelt hvis timen DIN plutselig handler om hennes opplevelser.

Jeg ville tatt det opp med behandler, evt. bedt om å få snakke med noen andre. 

Anonymkode: 53a9c...ce8

[Humas]

Dette er svært uproft, og ikke etter boka. Hun skal møte deg ‘der du er’ og så utforske om hva det kommer av og prøve å finne en slags start på en vei til noe bedre. Virker ikke som hun har skjønt at man ikke skal blande inn egne opplevelser, ikke på den måten. Du burde faktisk rapportere dette. Slike personer falt ut av utdannelse jeg har tatt, de har ikke blitt ferdige med sine problemer og kommer nok ikke til å hjelpe deg på lang sikt.. 

[AnonymBruker]

Det er en helt misforstått måte å prøve og drive terapi på. Behandler skal normalisere alt og få deg til å tro at problemene dine er noe alle sliter med. Jeg har opplevd det selv, og det er veldig provoserende og nedlatende. Dette skal du ikke finne deg i, be om en annen behandler. Lykke til! 

Anonymkode: 0dd71...c26

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri gått til terapi hos en sykepleier. 

Herregud, hva er det for et opplegg? 

Anonymkode: eedc9...883

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (29 minutter siden):

Det kan være hun forsøker å normalisere opplevelsene dine og/eller vise at hun relaterer til dine opplevelser. Samtidig sier du at hun forsøker å «overgå» deg, og dette vil være det motsatte av å validere deg, da invaliderer hun. En del mennesker gjør dette uten å selv skjønne hvor sårende det er, dessverre, og de viser dermed sine egentlige holdninger. Neste gang hun forteller om sin angst eller sine erfaringer kan du spørre henne rett ut: du kan si: «jeg er her for å få behandling, kan jeg spørre på hvilken måte det er relevant for meg at du har opplevd noe tilsvarende eller muligens verre enn det jeg har»? Det er selvfølgelig en konfronterende måte å håndtere det på, så du kan også si at: «jeg opplever det som invaliderende av mine opplevelser når du trekker frem dine egne i løpet av min behandlingstime».. 

 

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det kan hende hun forteller om sine opplevelser for å vise at hun relaterer og vet hvordan du har det. Det er selvfølgelig ikke greit når det er noe du reagerer på og veldig uprofesjonelt hvis timen DIN plutselig handler om hennes opplevelser.

Jeg ville tatt det opp med behandler, evt. bedt om å få snakke med noen andre. 

Anonymkode: 53a9c...ce8

Det er vel sannsynligvis det hun prøver på, men man kan validere følelser uten å relatere det til seg selv, fordi det lett kan oppfattes som en «konkurranse» av den som er pasienten. Jeg vil påstå man bør kjenne pasienten veldig godt og ha en etablert god relasjon før man gjør det  på denne måten.

Jeg har noen ganger i mitt liv hatt panikkangst, men har etter aller første gang visst hva det er, og at det er ufarlig og at det går over. Det hadde vært helt greit at en venninne fortalte meg om sin opplevelse hvis jeg delte min, men om min behandler hadde lagt ut i det vide og brede om sine opplevelser hadde det ikke akkurat hjulpet meg. Jeg ønsker noe mer enn  empati hvis jeg forteller om slikt til profesjonelle.

Anonymkode: 88b9b...240

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg har nylig fått en ny behandler i psykiatrien (tror hun er sykepleier). Det som er greia med henne er at hun stadig forteller om situasjoner der hun hadde det verre enn meg når jeg forteller om hvordan jeg har det nå. Det gjør at jeg føler at hun ikke tar meg på alvor, for hun har jo hatt det verre (slik jeg tolker det). Jeg er litt redd for å komme med eksempler i tilfelle hun skulle kjenne meg igjen. Men ett par eksempler er at jeg sa at jeg hadde angst i en time og da fortalte hun om da hun hadde angstanfall. Også var det en gang jeg sa at jeg følte meg klaustrofobisk i meg selv og da fortalte hun om hennes klaustrofobi. 

Jeg har hatt en del behandlere i psykiatrien, men aldri opplevd lignende før (at behandler hele tiden kommer med eksempler fra eget liv). Jeg lurer bare derfor på er dette innafor av henne eller er det ok av meg å reagere på det?

Anonymkode: b5039...8b1

Du ser ikke at hun prøver å få til en dialog med deg? 
Hva sier du til svar når du blir konfrontert på denne måten? 
Blir du stille, eller svarer du igjen at dette handler om meg og ikke deg? Eller noe annet?

Der finnes mange måter å prøve å tilnærme seg et annet menneske på, dette er en måte. 

Anonymkode: 1812e...ef0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du ser ikke at hun prøver å få til en dialog med deg? 
Hva sier du til svar når du blir konfrontert på denne måten? 
Blir du stille, eller svarer du igjen at dette handler om meg og ikke deg? Eller noe annet?

Der finnes mange måter å prøve å tilnærme seg et annet menneske på, dette er en måte. 

Anonymkode: 1812e...ef0

Hvem i all verden godtar terapi hos en sykepleier?

D har man det bedre om man bare snakker til seg selv.

Anonymkode: eedc9...883

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg hadde aldri gått til terapi hos en sykepleier. 

Herregud, hva er det for et opplegg? 

Anonymkode: eedc9...883

Det brukes, så vidt jeg forstår, også sykepleiere på DPS. Jeg skal ikke undergrave deres kompetanse, men på grunn av manglende ressurser tror jeg sykepleierne blir brukt «bredere» enn det kompetansen deres tilsier. Jeg tenker sykepleiere kan brukes i vedlikehold og støttefunksjon, men har inntrykk av at de pga tids- og ressursmangel overtar pasienter som egentlig ikke har fått nok terapi hos psykolog/psykiater.

Anonymkode: 88b9b...240

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du ser ikke at hun prøver å få til en dialog med deg? 
Hva sier du til svar når du blir konfrontert på denne måten? 
Blir du stille, eller svarer du igjen at dette handler om meg og ikke deg? Eller noe annet?

Der finnes mange måter å prøve å tilnærme seg et annet menneske på, dette er en måte. 

Anonymkode: 1812e...ef0

Man kan da klare å komme i dialog med sine pasienter uten å  matche eller overgå deres opplevelser eller følelser?

Anonymkode: 88b9b...240

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det brukes, så vidt jeg forstår, også sykepleiere på DPS. Jeg skal ikke undergrave deres kompetanse, men på grunn av manglende ressurser tror jeg sykepleierne blir brukt «bredere» enn det kompetansen deres tilsier. Jeg tenker sykepleiere kan brukes i vedlikehold og støttefunksjon, men har inntrykk av at de pga tids- og ressursmangel overtar pasienter som egentlig ikke har fått nok terapi hos psykolog/psykiater.

Anonymkode: 88b9b...240

Det kommer helt an på personen og kjemien. Jeg har gått til psykologer i 15 år, men den beste hjelpen har jeg fått av en psykiatrisk sykepleier og psykomotorisk fysioterapeut. Det er akkurat som om de skjønner hvem jeg er og hva jeg prøver å si. 

Anonymkode: 0dd71...c26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Det er ikke vanlig. Kanskje du heller bør snakke med en psykolog, der man er trent i når og hvordan man skal dele egne opplevelser på en terapuetisk måte.

Anonymkode: c05bf...b5d

Er ikke alle psykologer som er proffe heller. Jeg gikk til en psykolog som var som dama  TS går til. Var ikke mye hjelp å få ved å snakke med henne. 

Er muligens en stund siden nå, men det er ikke sååå fryktelig lenge siden det var en annen tråd om det her på KG der flere sa det samme; at de ikke hadde fått bra psykolog og ikke fått noe utbytte og at psykologen snakket for mye om seg selv osv. 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det kommer helt an på personen og kjemien. Jeg har gått til psykologer i 15 år, men den beste hjelpen har jeg fått av en psykiatrisk sykepleier og psykomotorisk fysioterapeut. Det er akkurat som om de skjønner hvem jeg er og hva jeg prøver å si. 

Anonymkode: 0dd71...c26

Samme her. For meg så har psykiatrisk sykepleier vært bedre å snakke med enn psykolog. Samme gjelder for datteren min. 

Anonymkode: aa702...c5b