Ensom

[Whatislife?]

AnonymBruker skrev (På 16.1.2025 den 6.17):

Du har venner fra tidligere i byen? Kunne du tatt opp igjen kontakten? Kanskje du har noen kolleger du kommer godt overens med som du kunne trent sammen med, gått ut for å spise med, og lignende?

Hvis du og samboer kommer dere ut i nærmiljøet, på tur, eller på kafe, så er det ofte lett å komme i snakk med folk etter hvert. Ha som en plan at dere tar en tur ut på noe forskjellig hver lørdag eller søndag. Trenger ikke være mer enn en gåtur til et bestemt sted, et kafebesøk, eller en tur på kino. Bare det å komme seg ut fra leiligheten, få frisk luft og klarne tankene.

Selv om du kanskje føler at du er alene om det, så er det mange andre som deg, folk som blir glad for å komme i kontakt med noen. Så finnes det også mennesker rundt oss som er gode på å inkludere, slik hun over her forteller om.

 

Anonymkode: 51795...b9c

Jeg har mistet kontakten med de jeg studerte med siden kun jeg endte opp med å spørre om å henge, så det ble litt slitsomt å være den eneste som tar kontakt.

Det er en god idé å ha som mål å komme seg ut fra leiligheten i helgene. Jeg er jo tross alt ikke helt alene siden jeg har kjæresten! 

 

[Whatislife?]

AnonymBruker skrev (På 16.1.2025 den 6.17):

Du har venner fra tidligere i byen? Kunne du tatt opp igjen kontakten? Kanskje du har noen kolleger du kommer godt overens med som du kunne trent sammen med, gått ut for å spise med, og lignende?

Hvis du og samboer kommer dere ut i nærmiljøet, på tur, eller på kafe, så er det ofte lett å komme i snakk med folk etter hvert. Ha som en plan at dere tar en tur ut på noe forskjellig hver lørdag eller søndag. Trenger ikke være mer enn en gåtur til et bestemt sted, et kafebesøk, eller en tur på kino. Bare det å komme seg ut fra leiligheten, få frisk luft og klarne tankene.

Selv om du kanskje føler at du er alene om det, så er det mange andre som deg, folk som blir glad for å komme i kontakt med noen. Så finnes det også mennesker rundt oss som er gode på å inkludere, slik hun over her forteller om.

 

Anonymkode: 51795...b9c

Jeg har mistet kontakten med de jeg studerte med siden kun jeg endte opp med å spørre om å henge, så det ble litt slitsomt å være den eneste som tar kontakt.

Det er en god idé å ha som mål å komme seg ut fra leiligheten i helgene. Jeg er jo tross alt ikke helt alene siden jeg har kjæresten! 

 

[Whatislife?]

. 

Endret 22. januar av Whatislife?

[Whatislife?]

AnonymBruker skrev (På 20.1.2025 den 6.55):

Da er du ikke ensom, med mindre samboer er en dust og du er ensom i tomsomhet.

Hvorfor finner dere ikke på noe sammen? Det er et hav av muligheter, om dere bare vil og gidder

Anonymkode: 77d3d...7b3

 Ja, jeg er vel ikke direkte ensom, men kan føle at jeg mangler et tomrom med sosiale relasjoner som det virker så mange andre har. Så følelsen er jo ganske isolerende og ensomt.

 

[AnonymBruker]

Whatislife? skrev (5 minutter siden):

 Ja, jeg er vel ikke direkte ensom, men kan føle at jeg mangler et tomrom med sosiale relasjoner som det virker så mange andre har. Så følelsen er jo ganske isolerende og ensomt.

 

Selvfølgelig 😊 det er jo helt normalt å like å tilbringe tid med venner. 

Anonymkode: 29072...5d3

[Whatislife?]

AnonymBruker skrev (På 20.1.2025 den 7.08):

Vet du om det er sårt fordi du opplever en forventning i spørsmålet fra kollegaene, eller om du kjenner på at noe mangler i livet ditt? Begge kanskje?

Ja jeg kan også kjenne på at jeg ikke har så mye planer i helgene nå når jeg er singel og helsen ikke er så bra. Men jeg gjør jo noe, trener og gjør ulike hobbyting, leser. Da jeg hadde samboer og var frisk så fant vi på masse forskjellig i helger, hvorfor gjør ikke dere noe sammen?

Anonymkode: fddcc...397

Ja, det er nettopp det at jeg føler at jeg mangler sterke sosiale relasjoner. Virker som om alle har en god gjeng eller mye sosialt.

Vi gjør en del sammen, som trening og gå turer i skogen. Etter å ha lest gjennom mange av innleggene skjønner jeg at det går fint og sikkert ganske vanlig å ha lite sosiale planer utenom samboer i helgene. 

[8ilver8nake]

Du er ikke alene om ensomheten, er jo veldig utbredt i dag og øker stadig, spesielt blant menn men også kvinner, spesielt i by og urbane områder. 

 

Har selv alltid følt mye på ensomhet, mye på grunn av annerledes fra andre, en annerledes oppvekst etc. Og omgangskrets har krympet mer og mer som følge av andre som får familie og slikt, samt vokser fra hverandre eller utvikler oss i hver vår retning. Selv når jeg har hatt mange rundt meg har det vært ensomt, mye fordi det ikke har vært andre å relatere til eller som jeg identifiserer med eller forstår meg for meg. De gode relasjonene er jo det som demper eller fjerner ensomheten, og de er ikke så enkle å finne i disse tider er mitt inntrykk.

 

Har kommet i kontakt med noen gjennom appen "Venn", men er vel bare en faktisk venn jeg har funnet der, typisk at han flyttet bort på grunn av jobb kort tid etter, men er heldigvis i nabolaget periodisk siden han har barn her i området. Men betydd mye det å ha en å relatere til og som man kan ha et genuint vennskap og støtter hverandre ubetinget.

 

Jeg fant tilbake til gammel interesse for dans hvor jeg har funnet et lite og fint miljø, men det er fortsatt bare overflatiske relasjoner foreløpig, men tror og opp gjennom livet så er vel aktiviteter og hobbier der jeg har funnet mest eller vært nærmest å finne vennskap og relasjoner som demper ensomhet siden man da finner ofte noen som deler interesse og kanskje litt verdier.

 

Merket litt ekstra ensomheten eller det å være "alene" etter min fars bortgang sammen med eget samlivsbrudd og grunnet utfordringer hos en del av familien så er det meste av familie/slekt kuttet ut. Så blir litt ekstra "synlig" at det stort sett er meg, min fars enke og hundene mine som står igjen i min verden av de som er genuine relasjoner. Men har egentlig ikke gjort meg mer ensom men bare veldig synlig. Har heldigvis fått 2 gode venner, begge et stykke unna men de 2 selv med lite kontakt munner opp for mye bare det å vite man har noen der ute.

[8ilver8nake]

Whatislife? skrev (5 minutter siden):

Ja, det er nettopp det at jeg føler at jeg mangler sterke sosiale relasjoner. Virker som om alle har en god gjeng eller mye sosialt.

Vi gjør en del sammen, som trening og gå turer i skogen. Etter å ha lest gjennom mange av innleggene skjønner jeg at det går fint og sikkert ganske vanlig å ha lite sosiale planer utenom samboer i helgene. 

Min første samboer hadde det slikt, vi prøvde litt med klatring og litt smått, men falt seg aldri helt naturlig. Nå endte det forholdet etter cirka 2 år så fikk ikke gravd så mye i det. Flyttet ut og sammen med en kompis etterpå så da var det ikke veldig ensomt første perioden.

[AnonymBruker]

Whatislife? skrev (På 10.1.2025 den 17.54):

Er litt ensomt, itillegg har jeg grått mye siden jeg føler meg malplassert i denne byen med venner jeg en gang kjente, men som jeg ikke har noe kontakt med.

Jeg har flere ganger blitt overrasket. Ikke hørt fra gamle venner på år og dag. Så har jeg i mine ensomste stunder tatt mot til meg og laget f eks en kaffeavtale på kjøpesenteret en dag det passer for begge. Så har snøballen begynt å rulle og vi har automatisk begynt å henge litt igjen. Ved to tilfeller viste det seg at den andre parten faktisk satt å kjente på samme følelsen som jeg gjorde- at vennskapet var over og at jeg ikke brydde meg noe mer.

Men er vel egentlig ikke vits å skrive dette, for som vanlig i tråder som dette ligger ikke feilen hos ts og hun har prøvd alt som står i hennes makt for å opprettholde kontakten, men alt står på alle vennene

Anonymkode: 1f2cc...5b9

[Whatislife?]

8ilver8nake skrev (8 timer siden):

Du er ikke alene om ensomheten, er jo veldig utbredt i dag og øker stadig, spesielt blant menn men også kvinner, spesielt i by og urbane områder. 

 

Har selv alltid følt mye på ensomhet, mye på grunn av annerledes fra andre, en annerledes oppvekst etc. Og omgangskrets har krympet mer og mer som følge av andre som får familie og slikt, samt vokser fra hverandre eller utvikler oss i hver vår retning. Selv når jeg har hatt mange rundt meg har det vært ensomt, mye fordi det ikke har vært andre å relatere til eller som jeg identifiserer med eller forstår meg for meg. De gode relasjonene er jo det som demper eller fjerner ensomheten, og de er ikke så enkle å finne i disse tider er mitt inntrykk.

 

Har kommet i kontakt med noen gjennom appen "Venn", men er vel bare en faktisk venn jeg har funnet der, typisk at han flyttet bort på grunn av jobb kort tid etter, men er heldigvis i nabolaget periodisk siden han har barn her i området. Men betydd mye det å ha en å relatere til og som man kan ha et genuint vennskap og støtter hverandre ubetinget.

 

Jeg fant tilbake til gammel interesse for dans hvor jeg har funnet et lite og fint miljø, men det er fortsatt bare overflatiske relasjoner foreløpig, men tror og opp gjennom livet så er vel aktiviteter og hobbier der jeg har funnet mest eller vært nærmest å finne vennskap og relasjoner som demper ensomhet siden man da finner ofte noen som deler interesse og kanskje litt verdier.

 

Merket litt ekstra ensomheten eller det å være "alene" etter min fars bortgang sammen med eget samlivsbrudd og grunnet utfordringer hos en del av familien så er det meste av familie/slekt kuttet ut. Så blir litt ekstra "synlig" at det stort sett er meg, min fars enke og hundene mine som står igjen i min verden av de som er genuine relasjoner. Men har egentlig ikke gjort meg mer ensom men bare veldig synlig. Har heldigvis fått 2 gode venner, begge et stykke unna men de 2 selv med lite kontakt munner opp for mye bare det å vite man har noen der ute.

Ja, det er nok vanligere enn man tror. Det er leit å høre at du mistet faren din og gikk igjennom et samlivsbrudd. Det er nok ekstra tungt å føle seg ensom i tøffe og tunge perioder, men det virker i hvert fall som om du er veldig sterk og har stort pågangsmot! 
 

Ønsker deg alt godt!

[Whatislife?]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har flere ganger blitt overrasket. Ikke hørt fra gamle venner på år og dag. Så har jeg i mine ensomste stunder tatt mot til meg og laget f eks en kaffeavtale på kjøpesenteret en dag det passer for begge. Så har snøballen begynt å rulle og vi har automatisk begynt å henge litt igjen. Ved to tilfeller viste det seg at den andre parten faktisk satt å kjente på samme følelsen som jeg gjorde- at vennskapet var over og at jeg ikke brydde meg noe mer.

Men er vel egentlig ikke vits å skrive dette, for som vanlig i tråder som dette ligger ikke feilen hos ts og hun har prøvd alt som står i hennes makt for å opprettholde kontakten, men alt står på alle vennene

Anonymkode: 1f2cc...5b9

Ja, det skjedde faktisk i juleferien at jeg ble spurt av en gammel venninne fra barndom og vgs som jeg ikke har snakket med på 3 år om jeg ville være med på en fest. Jeg ble veldig glad da ho spurte! 
 

Ja, det er jo som regel to sider til en sak når folk mister kontakt. Personlig trekker jeg meg unna når jeg er den eneste som tar kontakt. Jeg har vært på begge sider:  den som er dårlig til å ta kontakt og den som gjentakende ganger må ta kontakt. Jeg hadde en ganske tøff periode i livet mitt hvor jeg mistet en del mennesker siden jeg ikke hadde så mye energi til å ta kontakt. Så jeg vil ikke skylde på noen, men jeg synes jo det er vanskelig å være i en situasjon hvor jeg føler jeg må kjempe for et venskap som går en vei.

[8ilver8nake]

Whatislife? skrev (9 timer siden):

Ja, det skjedde faktisk i juleferien at jeg ble spurt av en gammel venninne fra barndom og vgs som jeg ikke har snakket med på 3 år om jeg ville være med på en fest. Jeg ble veldig glad da ho spurte! 
 

Ja, det er jo som regel to sider til en sak når folk mister kontakt. Personlig trekker jeg meg unna når jeg er den eneste som tar kontakt. Jeg har vært på begge sider:  den som er dårlig til å ta kontakt og den som gjentakende ganger må ta kontakt. Jeg hadde en ganske tøff periode i livet mitt hvor jeg mistet en del mennesker siden jeg ikke hadde så mye energi til å ta kontakt. Så jeg vil ikke skylde på noen, men jeg synes jo det er vanskelig å være i en situasjon hvor jeg føler jeg må kjempe for et venskap som går en vei.

Enig i dette, JEg prøver å gi litt ekstra og noen flere sjangser enn jeg nødvendigvis føler er riktig men for å gjøre en genuin innsats selv for å holde på vennskap siden alle har travle liv. Men når man til slutt ser det fortsetter å være ensidig så lar jeg også det ligge. Må være noe interesse fra begge, og da bør det være litt forsøk fra andre parten. Unntaket er de vennene som er genuine venner og faller seg naturlig, de man kan være uten kontakt med i et år eller to for så å ta en telefon og alt er som om man snakket sammen i går, men de er det få av, har foreløpig bare et slikt vennskap nå, hadde kanskje et til men det ble nok litt for langt mellom hver gang siden han bor i australia og jeg ikke lenger reiser med jobb.

[AnonymBruker]

Whatislife? skrev (15 timer siden):

Ja, det skjedde faktisk i juleferien at jeg ble spurt av en gammel venninne fra barndom og vgs som jeg ikke har snakket med på 3 år om jeg ville være med på en fest. Jeg ble veldig glad da ho spurte! 
 

Ja, det er jo som regel to sider til en sak når folk mister kontakt. Personlig trekker jeg meg unna når jeg er den eneste som tar kontakt. Jeg har vært på begge sider:  den som er dårlig til å ta kontakt og den som gjentakende ganger må ta kontakt. Jeg hadde en ganske tøff periode i livet mitt hvor jeg mistet en del mennesker siden jeg ikke hadde så mye energi til å ta kontakt. Så jeg vil ikke skylde på noen, men jeg synes jo det er vanskelig å være i en situasjon hvor jeg føler jeg må kjempe for et venskap som går en vei.

Så bra at du har gjort det. Lei for at du har hatt det vondt, men prøv å fortsett å vær litt på allerten. Og samtidig pass på at du ikke blir utnyttet. Vær et godt menneske, men samtidig ha selvrespekt og vær glad i deg selv. Jeg har troen på at hvis du fortsetter sånn vil du etterhvert finne noen stødige vennskap som varer ❤️

Anonymkode: 1f2cc...5b9

[Whatislife?]

AnonymBruker skrev (På 23.1.2025 den 13.15):

Så bra at du har gjort det. Lei for at du har hatt det vondt, men prøv å fortsett å vær litt på allerten. Og samtidig pass på at du ikke blir utnyttet. Vær et godt menneske, men samtidig ha selvrespekt og vær glad i deg selv. Jeg har troen på at hvis du fortsetter sånn vil du etterhvert finne noen stødige vennskap som varer ❤️

Anonymkode: 1f2cc...5b9

Tusen takk for fint innlegg! Trengte det♥️