Barn av enebarn - savn etter slektninger?

[Arkana]

Jeg er ikke barn av to enebarn, men ett. Pappa var enebarn. Mamma er fransk så hele hennes familie bor der så i praksis hadde vi ingen slektninger i Norge og dermed ingen vi så jevnlig eller hadde et nært forhold til. Og ja, det har alltid vært et savn. Jeg har tenkt mange ganger på at det å få enebarn er noe som får ringvirkninger. Det påvirker ikke bare deg selv og barnet ditt, men også barnebarn og andre i familien. Jeg setter veldig pris på mannens tanter, onkler og søskenbarn og prøver å ha et så godt avstandsforhold som mulig til de jeg har i Frankrike. 

Jeg synes det er merkelig når enkelte kommer med argumentet om at det å ha søsken, tanter, onkler, søskenbarn, familie generelt ikke betyr at man har et nært forhold til dem. Og ja, det er jo sant, men når man har det så er det til alle fall en god mulighet for et godt forhold. Har man ingen er det null. 

[AnonymBruker]

Foreldrene mine har 3 søsken til sammen og jeg har 4 kusiner/fettere. Har ikke noe særlig kontakt med noen av dem egentlig annet enn diverse familieselskaper osv i oppveksten. Nå nesten ingenting. Hadde litt mer kontakt som barn kanskje med tanter og onkler enn nå som voksen men ikke noe som jeg ikke kunne klart meg uten heller Kusiner/fettere er ikke nære i alder og bor litt annet sted i landet så aldri vært naturlig å bli nære dem.

En nær venninne på barne- og ungdomsskolen min husker hadde flere kusiner og fettere nære i alder som hun var veldig god venn med.

Så det kan gå begge veier selv når man har familie.

Anonymkode: 23583...57b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror de familiene som er sånn blir så sære at de ikke tenker over det som noe savn. Min mann er fra en sånn familie. Han er enebarn selv og foreldrene har ingen.

Jeg er rake motsetningen, vi er 5 søsken og jeg er tante til 8.

Min mann (og hans foreldre) hater familiesammenkomster som involverer min familie som f.eks vårt barns dåp, bursdag etc. De synes det er så mye folk og styr med min familie.

Er vel alt ettersom hva man er vant til, jeg er ihvertfall glad barnet vårt har mange på min side  

Anonymkode: ec10f...5c3

Jeg er vant til store sammenkomster til konfirmasjon og dåp og jeg syntes det var helt JÆVLIG. Samtaler ble avbrutt hele tiden, det foregikk masse samtaler ved samme bord og det var vanskelig å få vært med på en samtale. Det var løping og styr, masse mat som måtte serveres og ryddes, det er sjeldent plass til å være mange på kjøkkenet for å få fortgang i rydding eller servering så da var det gjerne to som ble stående på kjøkkenet store deler av selskapet (på tross av at man byttet på). Det er styr styr styr og særdeles lite kos.

Så jeg priser meg lykkelig når vi drar på besøk til mannen sin familie. Der er de tre søsken og ingen har fått barn. De har kun en onkel med familie på hver side, så større familiesammenkomster er også kun hyggelige. Mitt mantra er desto færre, desto bedre. 

Anonymkode: b2cc8...edd

[AnonymBruker]

Jeg har ikke savnet søsken. 

Anonymkode: 4a0c6...53e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er vant til store sammenkomster til konfirmasjon og dåp og jeg syntes det var helt JÆVLIG. Samtaler ble avbrutt hele tiden, det foregikk masse samtaler ved samme bord og det var vanskelig å få vært med på en samtale. Det var løping og styr, masse mat som måtte serveres og ryddes, det er sjeldent plass til å være mange på kjøkkenet for å få fortgang i rydding eller servering så da var det gjerne to som ble stående på kjøkkenet store deler av selskapet (på tross av at man byttet på). Det er styr styr styr og særdeles lite kos.

Så jeg priser meg lykkelig når vi drar på besøk til mannen sin familie. Der er de tre søsken og ingen har fått barn. De har kun en onkel med familie på hver side, så større familiesammenkomster er også kun hyggelige. Mitt mantra er desto færre, desto bedre. 

Anonymkode: b2cc8...edd

Det er din subjektive oppfatning. Jeg elsker disse sammenkomster - som er min subjektive oppfatning. Men enebarn av enebarn har ikke muligheten til å ha en subjektiv mening om det fordi de ikke har en utvidet familie.

Jeg kan velge å ikke invitere storfamilien eller ikke delta i familieselskaper. Min mann kan ikke velge.

Anonymkode: ec10f...5c3

[AnonymBruker]

Er enebarn og vokst opp med foreldre med 3 søsken hver. Alle søskenbarn og besteforeldre unntatt en  bodde langt unna, noen så jeg en gang i året, andre sjeldnere.  Hadde en periode god kontakt med en jevngammel kusine, men 3-4 timers avstand gjør sitt. Det søskenbarnet som bodde nærme er 10 år yngre.  Jeg har savnet nærhet til familie og har misunt mamma at hun prater med søsknene sine hele tiden. 

Min mann har en bror med to barn så på sammenkomster er vi 4 besteforeldre 4 foreldre og 4 barn.  

 

Anonymkode: f4c24...5ac