Hjelp! Venninnen min gifter seg med feil mann!

[AnonymBruker]

Hei! Står i en litt rar situasjon. Min bestevenninne gjennom 24 år, skal gifte seg neste år. De har vært sammen i 4 år. Problemet er at venninna mi ikke lenger er den sprudlende, gode jenta hun en gang var. Dette pga han. Hennes potensiale og kreativiteten hennes har sunket i bånn. Han er alltid sliten, er aldri med på ting, mens min venninne er ei som er glad å gå turer, være aktiv osv. alt det hun er, er borte pga han. Hun ser nok ikke dette, men jeg og alle hennes venninner og hennes søstre ser dette og ser at denne mannen absolutt ikke er rett for henne! Han er en hyggelig fyr, ikke slem eller noe sånt, men han er bare ikke rett for henne.. Rart for oss rundt å si, men hun er en person som ikke alltid ser sitt eget beste. Kan vi gjøre noe? Hvordan skal vi gå frem? Jeg kan ikke sitte å se på at hun gifter seg med «feil» fyr og mister seg selv i det hele! 

Anonymkode: 61dfc...a84

[AnonymBruker]

Har du snakket med henne? Du trenger jo ikke skylde på han, men spør henne hva som har skjedd, ettersom dere alle opplever det samme. Si det du forteller oss; at hun ikke er sprudlene lenger og det virker som hun ikke har samme kreativitet og energi. Det er bedre at hun selv kommer fram til at han er problemet, enn at du forteller henne at han er problemet. Da går hun bare i forsvar. Du kan jo nevne eksempler på hvordan hun var aktiv før osv. Bare ikke få henne til å sette opp forsvarsmurer. 

Anonymkode: 774a3...c37

[AnonymBruker]

Jeg er litt delt når jeg leser sånt. Noen blir jo "dratt ned" av forhold og fremstår mindre sprudlende fordi de ikke har det bra. Mens andre blir eldre, vokser opp og kanskje "lander" litt. Jeg har selv en venninne som trolig kunne beskrevet meg på samme måte. Særlig det med den "sprudlende gode jenta", jeg var veldig opptatt av å "please" alle og redd for å tråkke feil, nå er jeg eldre og tryggere på meg selv og jatter ikke bare med når andre snakker nedsettende om andre eller annet jeg ikke kan stå inne for. Jeg blir heller ikke med på alt mulig rart hele tida på bekostning av egen mentale helse, når jeg heller kan slappe av og kose meg hjemme (prioriterer selvfølgelig venner når de trenger det og ellers innimellom, men ikke hele tiden eller til enhver pris.)

Jeg ville spurt venninna di (på tomannshånd) hva hun synes om å sitte mer hjemme og ikke gjøre så mye. Om hun synes det er deilig, eller om hun tenker at hun savner livet hun levde før? For jeg tenker det er supert å gi henne mulighet til å tenke over hvordan hun vil ha det, men jeg synes ikke du skal definere hvem hun skal være eller hvordan hun må leve for å ha det bra.

Anonymkode: d41ac...685

[17.11]

Sliter hun med noe kognitivt, siden alle rundt henne mener de er bedre skikket til å velge ektemann til henne enn hun er selv? 

[AnonymBruker]

Mens alle vi andre tenker at hun trenger andre venner og avstand til søstrene sine. Kanskje vi via ip kan finne ut hvem det er og si det? 😄

 

Anonymkode: 2b13c...c0d

[AnonymBruker]

Hun har det vel bra med ham, da?

Å lufte, forsiktig, hva du tenker bør du uansett gjøre, da er du en ordentlig venn. Det er ikke å høre, hvis skilsmissen kommer mange år senere, noe à la «ja, vi alle rundt deg var jo helt enige om at dette var helt feil for deg!». Man bør si noe, men ikke på en voldsom måte.

Anonymkode: f2f5b...809

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg er litt delt når jeg leser sånt. Noen blir jo "dratt ned" av forhold og fremstår mindre sprudlende fordi de ikke har det bra. Mens andre blir eldre, vokser opp og kanskje "lander" litt. Jeg har selv en venninne som trolig kunne beskrevet meg på samme måte. Særlig det med den "sprudlende gode jenta", jeg var veldig opptatt av å "please" alle og redd for å tråkke feil, nå er jeg eldre og tryggere på meg selv og jatter ikke bare med når andre snakker nedsettende om andre eller annet jeg ikke kan stå inne for. Jeg blir heller ikke med på alt mulig rart hele tida på bekostning av egen mentale helse, når jeg heller kan slappe av og kose meg hjemme (prioriterer selvfølgelig venner når de trenger det og ellers innimellom, men ikke hele tiden eller til enhver pris.)

Jeg ville spurt venninna di (på tomannshånd) hva hun synes om å sitte mer hjemme og ikke gjøre så mye. Om hun synes det er deilig, eller om hun tenker at hun savner livet hun levde før? For jeg tenker det er supert å gi henne mulighet til å tenke over hvordan hun vil ha det, men jeg synes ikke du skal definere hvem hun skal være eller hvordan hun må leve for å ha det bra.

Anonymkode: d41ac...685

Ja det kunne vært det at hun har vokst. Og det har hun også. Men hun klager ofte på at han alltid er sliten og må slappe av osv, hun er en del lei seg når han aldri er med. Vi er en god gjeng, hvor alle kjenner hverandre, og mennene våres er ekstremt gode venner. Vi er ofte på hytteturer sammen, har middager sammen osv, men hun kommer alltid alene, eller så er de ikke med. Vi alle har gjevnaldrende barn også. Bortsett fra venninnen min. Hun vil ha barn, han vil ikke enda. Vi er alle fra alderen 30-36 btw. 

Anonymkode: 61dfc...a84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hun har det vel bra med ham, da?

Å lufte, forsiktig, hva du tenker bør du uansett gjøre, da er du en ordentlig venn. Det er ikke å høre, hvis skilsmissen kommer mange år senere, noe à la «ja, vi alle rundt deg var jo helt enige om at dette var helt feil for deg!». Man bør si noe, men ikke på en voldsom måte.

Anonymkode: f2f5b...809

Skal ta det forsiktig opp med henne. 

Anonymkode: 61dfc...a84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Har du snakket med henne? Du trenger jo ikke skylde på han, men spør henne hva som har skjedd, ettersom dere alle opplever det samme. Si det du forteller oss; at hun ikke er sprudlene lenger og det virker som hun ikke har samme kreativitet og energi. Det er bedre at hun selv kommer fram til at han er problemet, enn at du forteller henne at han er problemet. Da går hun bare i forsvar. Du kan jo nevne eksempler på hvordan hun var aktiv før osv. Bare ikke få henne til å sette opp forsvarsmurer. 

Anonymkode: 774a3...c37

Snakket en del med henne i starten, og da spurte jeg pent og rolig om hun var lykkelig med han, da kjente jeg han ikke så godt. Jeg bare hadde en rar følelse på det. Men hun sa hun var veldig lykkelig. Men man blir jo blind da.. Jeg har også reagert på måten han snakker til henne på.. som om hun er under han. De tuller og ler og han har mye humor osv. men han snakker nedlatende til henne av og til, og det liker jeg ikke. Skal også sies at hun har vært gjennom mye i sitt liv, men er en fantastisk dame tross alt! Fineste mennesket jeg vet om. 

Anonymkode: 61dfc...a84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Mens alle vi andre tenker at hun trenger andre venner og avstand til søstrene sine. Kanskje vi via ip kan finne ut hvem det er og si det? 😄

 

Anonymkode: 2b13c...c0d

Nei, men kjære tid. Man henger da ikke ut folk sånn på nettet? Hva i alle dager. Gå å finn på noe annet å gjøre. 

Anonymkode: 61dfc...a84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Hei! Står i en litt rar situasjon. Min bestevenninne gjennom 24 år, skal gifte seg neste år. De har vært sammen i 4 år. Problemet er at venninna mi ikke lenger er den sprudlende, gode jenta hun en gang var. Dette pga han. Hennes potensiale og kreativiteten hennes har sunket i bånn. Han er alltid sliten, er aldri med på ting, mens min venninne er ei som er glad å gå turer, være aktiv osv. alt det hun er, er borte pga han. Hun ser nok ikke dette, men jeg og alle hennes venninner og hennes søstre ser dette og ser at denne mannen absolutt ikke er rett for henne! Han er en hyggelig fyr, ikke slem eller noe sånt, men han er bare ikke rett for henne.. Rart for oss rundt å si, men hun er en person som ikke alltid ser sitt eget beste. Kan vi gjøre noe? Hvordan skal vi gå frem? Jeg kan ikke sitte å se på at hun gifter seg med «feil» fyr og mister seg selv i det hele! 

Anonymkode: 61dfc...a84

Må si jeg blir betenkt når noen omtaler en voksen venn som "sprudlende, gode jenta" God for hvem? Jente? Ikke voksen altså?  Du omtaler henne som jente, men han som mann. 

Om man undrer seg noe over venner, fordi man opplever at noe har endret seg - så er det selfølgelig helt innafor å spørre. Men det er ikke innafor å avgjøre hva som er årsaken til at den har endret seg. 
Du har allerede lagd deg din egen sannhet i forhold til din venninne og da kan det være vanskelig å ha en upartisk samtale; vil du være mest interessert i å lytte, eller vil du være mest interessert i å finne beviser for den sannheten du har bestemt er rett? 

Anonymkode: 5c701...e21

[AnonymBruker]

Hvorfor har du ikke sagt noe før? 

Reagerer du når han snakker nedlatende til din venninne?

Virker som han ikke er helt 'med' i deres vennegjeng, etter eget ønske, og at hun kanskje synes det er litt trist. Hun skulle kanskje gjerne hatt han der, men han er kanskje introvert, usosial, trives best i eget selskap, eller ikke føler seg til pass med dere.

Synes det virker som du har kommunisert veldig lite med din beste venninne om hvordan det står til. Du har veldig lite informasjon å henge dine bekymringer på.. Hun er over 30 år, hun sier hun er lykkelig. Hun har bestemt seg for å gifte seg med fyren, mens dere, bestevenner og søstre, ikke har ytret deres bekymring gjennom alle disse årene? Merkelig. Men du kan ikke sitte å se på at hun mister seg selv!? Helvete da! Er hun din bestevenn eller hva faen? Snakk med henne, ta opp din bekymring. 

Dette virker for øvrig som typisk jentedrama der venninner og søstre vet bedre enn deg hva du trenger, og som ubedt skal synse og mene det ene og det andre. Også meget typisk i en vennegjeng der det kanskje dukker opp noen som ikke er like opptatt av gjengen og sosialt samvær med dem. Folk som ikke vil være med, blir ofte uglesett og ikke forstått av folk med slike vennegjenger.

Anonymkode: 96b51...f08

[Honey Dew]

Tror dere skal passe deres egne saker jeg. Tenk å gå rundt og baktale og snakke stygt om den hun skal gifte seg med. Han har sikkert mange gode kvaliteter, som dere ikke kjenner. Det er ikke dere som skal gifte dere med han.

[AnonymBruker]

Honey Dew skrev (15 timer siden):

Tror dere skal passe deres egne saker jeg. Tenk å gå rundt og baktale og snakke stygt om den hun skal gifte seg med. Han har sikkert mange gode kvaliteter, som dere ikke kjenner. Det er ikke dere som skal gifte dere med han.

Har så absolutt aldri snakket stygt om han. Vi er voksne mennesker her. Vi har ytret bekymring sammen. Og som jeg skrev over her, han er hyggelig og har mange gode kvaliteter, men har noen negative som virkelig overgår de gode. Kontrollerende og nedlatende atferd er da ikke noe å unnskylde, uansett hva slags andre gode kvaliteter man har. Vi er bekymret for vår venninne, og jeg brukte denne tråden til å høre om andre har gode forslag på hvordan gå frem å snakke med henne på en god måte, så hun ikke blir lei seg. Han kommer også fra en annen kultur enn henne btw. 

Anonymkode: 61dfc...a84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hvorfor har du ikke sagt noe før? 

Reagerer du når han snakker nedlatende til din venninne?

Virker som han ikke er helt 'med' i deres vennegjeng, etter eget ønske, og at hun kanskje synes det er litt trist. Hun skulle kanskje gjerne hatt han der, men han er kanskje introvert, usosial, trives best i eget selskap, eller ikke føler seg til pass med dere.

Synes det virker som du har kommunisert veldig lite med din beste venninne om hvordan det står til. Du har veldig lite informasjon å henge dine bekymringer på.. Hun er over 30 år, hun sier hun er lykkelig. Hun har bestemt seg for å gifte seg med fyren, mens dere, bestevenner og søstre, ikke har ytret deres bekymring gjennom alle disse årene? Merkelig. Men du kan ikke sitte å se på at hun mister seg selv!? Helvete da! Er hun din bestevenn eller hva faen? Snakk med henne, ta opp din bekymring. 

Dette virker for øvrig som typisk jentedrama der venninner og søstre vet bedre enn deg hva du trenger, og som ubedt skal synse og mene det ene og det andre. Også meget typisk i en vennegjeng der det kanskje dukker opp noen som ikke er like opptatt av gjengen og sosialt samvær med dem. Folk som ikke vil være med, blir ofte uglesett og ikke forstått av folk med slike vennegjenger.

Anonymkode: 96b51...f08

Jeg har sagt noe. I starten tok jeg det opp og sa jeg var småbekymret. Han er fra en annen kultur, men har bodd i Norge siden han var i tenårene. De har forskjellige religioner også. Dette krasjer jo. Naturlig nok. Det er helt ok og ikke orke eller ville være sosial hele tiden, men hun selv ytrer at hun skulle ønske han var mer med på ting. At hun slapp å gjøre alt alene. Min mann også er en som blir utslitt av å være for mye sosial, så er ikke bare hennes kjæreste som er sånn. Er ikke det dette går på. Sier han en ting, så spretter hun opp og gjør som han sier. Dette er ikke likt henne. Hun er en av de sterkeste menneskene jeg kjenner, hun sier alltid i fra når noe er urettferdig.  Hun er blitt underdanig på et sett. Og ja, man skulle tro at som bestevenninne så hadde man sagt i fra, men som flere skriver, hun har valgt han. Hun sier hun er lykkelig  med han. Det er ikke så enkelt å si fra når man vet at hun kommer til å bli lei seg når man gjør det. 

Anonymkode: 61dfc...a84

[Honey Dew]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har så absolutt aldri snakket stygt om han. Vi er voksne mennesker her. Vi har ytret bekymring sammen. Og som jeg skrev over her, han er hyggelig og har mange gode kvaliteter, men har noen negative som virkelig overgår de gode. Kontrollerende og nedlatende atferd er da ikke noe å unnskylde, uansett hva slags andre gode kvaliteter man har. Vi er bekymret for vår venninne, og jeg brukte denne tråden til å høre om andre har gode forslag på hvordan gå frem å snakke med henne på en god måte, så hun ikke blir lei seg. Han kommer også fra en annen kultur enn henne btw. 

Anonymkode: 61dfc...a84

La hun bekymre seg om det.

[AnonymBruker]

Jeg gifta meg med helt feil mann, skulle ønske venninnene mine tok det opp med meg. Men nå er jo folk forskjellige, jeg har og venner som nesten endte vennskap på grunn av kommentarer om feil partner. Spørs helt på hvordan venninna di er, om hun er mottakelig for å høre på eller om hun blir forbanna. 

Anonymkode: c3460...be7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.1.2025 den 10.12):

Hei! Står i en litt rar situasjon. Min bestevenninne gjennom 24 år, skal gifte seg neste år. De har vært sammen i 4 år. Problemet er at venninna mi ikke lenger er den sprudlende, gode jenta hun en gang var. Dette pga han. Hennes potensiale og kreativiteten hennes har sunket i bånn. Han er alltid sliten, er aldri med på ting, mens min venninne er ei som er glad å gå turer, være aktiv osv. alt det hun er, er borte pga han. Hun ser nok ikke dette, men jeg og alle hennes venninner og hennes søstre ser dette og ser at denne mannen absolutt ikke er rett for henne! Han er en hyggelig fyr, ikke slem eller noe sånt, men han er bare ikke rett for henne.. Rart for oss rundt å si, men hun er en person som ikke alltid ser sitt eget beste. Kan vi gjøre noe? Hvordan skal vi gå frem? Jeg kan ikke sitte å se på at hun gifter seg med «feil» fyr og mister seg selv i det hele! 

Anonymkode: 61dfc...a84

Kan også få tips angående psykisk dominans/vold, ikke bare fysisk….

Fri Fra Vold - Hvordan hjelpe.pdf

Anonymkode: bb278...e0a

[AnonymBruker]

Jeg tror du må nærme deg litt forsiktig. Si at du er veldig glad i henne, vil hennes beste, og det selvsagt er hun som bestemmer. Men at du er veldig bekymret for at å gifte seg med ham vil være et stort feilgrep, slik du ser det utenfra. Hun har forandret seg, er mer neppå, trist og lei, og lydig til ham. Så du vil at hun skal tenke seg alvorlig om, om dette er rett for henne. Valg av partner er kanskje det aller viktigste for hvordan livet vårt blir. 

Eller ha en intervensjon, men da kan dere miste henne helt.

Anonymkode: f4524...b52