Hva gjør det med deg når personer som har betydd mye for deg er borte ?

[AnonymBruker]

Min eldste bror  (27) stod tilfeldigvis noen  cm feilplassert, og pådro seg så store skader i fiorbindelse med  arbeidsuykke  at han døde noen uker etterpå. Nyleg ferdig med utdannelsen,og  såg livet foran, og  skulle få nytte utdannelsen.  

En familie på 5 er nå omsider blitt til  2 igjennlevende, og ein har etterhvert måtte lære seg å takle mange sorgkriser . Begge mine foreldre, svigerforeldre kom fra en storfamilie, og familiebåndene vart sterkt knyttet til  hverandre.  Etterhvert ble vi selve foreldre, og våre barn elsket sine besteforeldre, og var sterkt  knyttet til dem i barneårene, og oppveksten.  Tomromet etter dem som engang  har din beste støtte, omsorgspersoner, og som brydde seg har ikkje vert muleg å fylle igjenn.

Mange kister har ein tatt del i å bere ut igjennom kirkedøra, og  tatt farvel med familiemedlemme, venner, og bekljente ein var sterkt knyttet til. 

All erfaring viser at når ein står overfor ein sorgreaksjon så reagerer mange  ofte ulik,men einting har mange til felles og det er at   de mellommenneskelige verdier  som betyr ofte aller mest. og matrielle verdier er av underordnet betydning. 

Personer som har opplevd mye motgang / sorg, og  tap av personer har en annen holdning til matriell velstand en personer som har ridd på en medgangsbølge. 

Kjærnefamiliens tid er forlengst blitt historie, og samholdet i familiene er slik det engang var er borte og ensomheten, savnet kommer gradvis snikandes.  

Hva gjør det med deg  når  mennesker som engang betydde aller mest for  er blitt borte. ?   

 

 

Anonymkode: 457cd...fd0

[AnonymBruker]

Man føler en tomhet og hjelpeløshet. Folk som var endel av din hverdag er borte og livet forandres. Man må finne nye måter å gjøre ting på,for de som var der og var med på det er ikke der lenger. Merkedager og høytider blir noe annet.

Jo,det er jævlig lenge. Etterhvert finner man sitt nye liv og så er det lurt å bruke venner og andre slektninger for det de er verdt. For meg er det godt å snakke med slekta,de som kjente mine kjære på samme måte som meg.

Det går seg til og livet blir bedre, men ikke forvent at livet blir det samme. Selv om du kan leve godt. 

Den brutale sannheten fra mitt ståsted. Ta vare på deg selv,ikke sett høye krav til deg selv ❤️

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 8570d...b27

[AnonymBruker]

Det er noe man har med seg side om side med hverdagen, resten av livet. Man erfarer hva som betyr noe, og tar med seg det beste fra de personene så de og verdiene deres lever videre. Sånn tenker jeg, og innimellom kommer sorgbølgene for fullt. Har opplevd mye sorg, tap og dødsfall hele livet.

Anonymkode: d5a8e...d90

[AnonymBruker]

Det er vel ofte slik at det er først  når person`ene er borte ein ser hva dei har betydd for mange. Det  ofte slik at det er under sørgetida at alt det poistive  den avdøde utførte  vert trekt fram .

Kanskje er det noe med vår   kulturelle holdning  ein  er  tilbakeholdne med å gi ros til hverandre når ein lever.  Dersom ein var bedre til å gi ros til hverandre, og bry oss om hverandre så hadde kvardagen blitt så mye enklere.     

Anonymkode: 457cd...fd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Det er vel ofte slik at det er først  når person`ene er borte ein ser hva dei har betydd for mange. Det  ofte slik at det er under sørgetida at alt det poistive  den avdøde utførte  vert trekt fram .

Kanskje er det noe med vår   kulturelle holdning  ein  er  tilbakeholdne med å gi ros til hverandre når ein lever.  Dersom ein var bedre til å gi ros til hverandre, og bry oss om hverandre så hadde kvardagen blitt så mye enklere.     

Anonymkode: 457cd...fd0

Den støtter jeg!

Anonymkode: 0ab71...6d6

[Irak]

Det minner meg på hvor sårbart et liv kan være, og at jeg er takknemlig for de jeg har i livet mitt ❤️ 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er vel ofte slik at det er først  når person`ene er borte ein ser hva dei har betydd for mange. Det  ofte slik at det er under sørgetida at alt det poistive  den avdøde utførte  vert trekt fram .

Kanskje er det noe med vår   kulturelle holdning  ein  er  tilbakeholdne med å gi ros til hverandre når ein lever.  Dersom ein var bedre til å gi ros til hverandre, og bry oss om hverandre så hadde kvardagen blitt så mye enklere.     

Anonymkode: 457cd...fd0

Dette stemmer nok helt sikkert, viktig å sette pris på hverandre mens vi lever, si de tingene vi vil den personen skal vite. 

Anonymkode: 46356...56f

[AnonymBruker]

Det er en del av å leve. Jeg er glad for at jeg slapp dette i tenårene, og tidlig 20-år. Men nå har jeg lært at sorg er en del av livet. Og vet også det vil komme mer. 

Jeg fokuserer på at sorgen er sorg over noe som var. Lykkelige barndomsår og den gamle familien. Men så retter jeg fokus over på alt det nye som har kommet til, og de minnene og lykkelige øyeblikkene jeg nå har, med mennesker, og kjæledyr, som ikke var en del av livet mitt for 20-30 år siden. 

Det jeg ikke kjenner meg igjen i er å først i sorgen se hva som er borte. Eller å føle at man ikke var nok til stede. Eller ikke tok nok kontakt. Jeg har aldri følt på noen anger, da hadde jeg ikke levd livet slik jeg ønsker. 

Anonymkode: 1bae4...df3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Det er vel ofte slik at det er først  når person`ene er borte ein ser hva dei har betydd for mange. Det  ofte slik at det er under sørgetida at alt det poistive  den avdøde utførte  vert trekt fram .

Kanskje er det noe med vår   kulturelle holdning  ein  er  tilbakeholdne med å gi ros til hverandre når ein lever.  Dersom ein var bedre til å gi ros til hverandre, og bry oss om hverandre så hadde kvardagen blitt så mye enklere.     

Anonymkode: 457cd...fd0

Gå til folk sin dør mens de lever,ta en prat. Stopp når du treffer folk i offentligheten,du vet aldri om det er siste gangen. 

Anonymkode: 8570d...b27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.1.2025 den 14.06):

Gå til folk sin dør mens de lever,ta en prat. Stopp når du treffer folk i offentligheten,du vet aldri om det er siste gangen. 

Anonymkode: 8570d...b27

Under minnetalen nevnte  avtroppende presidenten Biden   at Carter lærte ham nødvendigheten av at «alle må behandles med verdighet og respekt».

Når eg var 10 år mistet eg en av mine beste venner (7 år)  i en ulykke. Viste selvsagt  ikkje at dagen før skulle bli den siste vi var  saman. Det er bedre å snakke med folk medan de lever, og ikkje om dem etter at er borte.  

Alt var ikkje bedre før en no, men einting skiller seg ut.  Folk er tydelegvis ikkje blitt noe lykkligere selv om den matrielle velstand har endret seg

Anonymkode: 457cd...fd0

[AnonymBruker]

Livet går no videre da. Mulig jeg er en enkel sjel som ikke tenker over ting så mye. Men jeg bare lever med det. Graver meg ikke ned. Om det er en egenskap eller ikke kan vel diskuteres. Men det gjør ikke så mye med meg. Livet mitt går videre så finner jeg nye rutiner på det. Ja jeg synes det er trist og slik. Men ja. Livet går. 

Anonymkode: 4511f...8c0

[Cartman]

Etter at foreldrene mine gikk bort har jeg følt meg nedstemt og mistet litt livsgnisten. Blir ikke lenger "glad". 

[AnonymBruker]

Hva det gjør med meg.. vel jeg mister en liten bit av hjertet mitt for hver gang det skjer. Redd for å ende opp som kynisk, kald og følelsesløs til slutt 😭

Anonymkode: f7f1f...ce1