Gå til innhold

Flytte sammen som bonusfamilie


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hei

Hva slags erfaringer har dere med å flytte sammen som bonusfamilie? Her er det seks stykker totalt, diagnoser inne i bildet. Barne- og ungdomsskolebarn. Sentralt på østlandet og ikke den beste økonomien. Er litt i tvil om det er rett. 

Anonymkode: 9b4b4...399

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Ingen erfaring, men er i ganske lik situasjon og lar være. Jeg tror ikke det vil være til det beste for to av de fire barna vi til sammen har. De to andre hadde nok taklet det greit, men det er jo ikke deres behov i utgangspunktet. 

Vi venter med samboerskap til de er store, antagelig utflyttet. 

Anonymkode: cd938...86d

  • Liker 8
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Høres ut som et mareritt, ikke gjør dere selv så vondt. 

Anonymkode: a7907...6c5

  • Liker 22
  • Hjerte 1
  • Nyttig 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Høres ut som et mareritt, ikke gjør dere selv så vondt. 

Anonymkode: a7907...6c5

Tenker det samme.

Anonymkode: 88bc4...a73

  • Liker 8
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hva slags erfaringer har dere med å flytte sammen som bonusfamilie? Her er det seks stykker totalt, diagnoser inne i bildet. Barne- og ungdomsskolebarn. 

Anonymkode: 9b4b4...399

Å flytte sammen er ikke å sette barnas behov først.

Anonymkode: f8898...2b8

  • Liker 10
  • Hjerte 1
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hei

Hva slags erfaringer har dere med å flytte sammen som bonusfamilie? Her er det seks stykker totalt, diagnoser inne i bildet. Barne- og ungdomsskolebarn. Sentralt på østlandet og ikke den beste økonomien. Er litt i tvil om det er rett. 

Anonymkode: 9b4b4...399

Ikke gjør det!

Anonymkode: ec94c...02f

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Dropp det! Eller i det minste vent til barna har flyttet hjemmefra!

hilsen hun som ble tvangsflyttet til stefamilien og revet opp med roten fra der hun hadde vennene sine!

Anonymkode: 85037...407

  • Liker 10
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg er i et forhold med en som har en sønn i ungdomsskole-alder, som han har 50%. Vi venter med å flytte sammen til sønnen flytter ut, det tenker jeg er best for alle parter, spesielt sønnen.

Anonymkode: 68c0f...fe2

  • Liker 12
  • Hjerte 2
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Vi har barn i alderen 13 - 15 år, og barna etterspør å flytte sammen snart.

Vi gjør det om riktig hus på riktig sted dukker opp. 

Tenker i utgangspunktet det er leit å selge to barndomshjem når de er 20-åringer, for så å kjøpe noe som ingen av barna har noe tilknytning til eller minner fra. Vi fungerer godt som storfamilie da og er omsorgsfull ovenfor hverandres barn. Noen bor her 100% noen 50.

Anonymkode: 94c7b...972

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Både jeg og kjæresten har barn med diagnoser. Vi har bestemt oss for å vente med å flytte sammen til barna er ute av redet. Nettopp fordi det er så mange spesielle behov å ta hensyn til.

Hadde vi flyttet sammen hadde det nok gått på bekostning av barna. De trenger sitt eget hjem og forutsigbarhet. 

7 år har vi vært særboere og om 1-2 år kan vi flytte sammen❤️

Anonymkode: de4b7...046

  • Liker 5
  • Hjerte 5
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Aldri om ikke begge har veldig økonomi og ingen diagnoser,

Anonymkode: dcd6c...ec5

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

TS

 

Takk for innspill. Leser at slike konstellasjoner har høyest risiko for gå skeis òg. 

Anonymkode: 9b4b4...399

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Her har kjæresten 2 barn og jeg en med diagnose. Alle i barneskolealder.

Vi har vært veldig tett på hverandre og bodd sammen uker i strekk i ferier. Vi ville kjenne på familiedynamikken og hvordan barna trivdes sammen.

I vårt tilfelle så ønsker alle at vi skal bli en familie.

Jeg og kjæresten har like grunnleggende verdier, syn på økonomi og barneoppdragelse. Barna han elsker meg og jeg dem. 

Så vi skal kjøpe hus sammen. 

Men vi vil ha det godt økonomisk og vi har pratet om hva type liv vi ønsker for oss og barna. Vi er samkjørte, er ordensmennesker og vi er veldig raus og generøs med hverandre. Vi kan prate om absolutt alt. Ser finnes ingen hemmeligheter for hverandre, tilgang på hverandres telefoner(som begge respekterer om å ikke snike i mld etc), vi finnes ikke sjalu og er 100% trygg på hverandre. Vi er bestevenner og partnere.

Jeg ville ikke vurdert dette en gang om det ikke var akkurat han og de barna.

Anonymkode: 09c92...184

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg synes det høres ut som oppskrift på katastrofe. Jeg er i ferd med å flytte sammen med kjæresten , men vi er enige om å gjøre det når den siste min er utflyttet. Barna har ikke bedt om dette her. 

Men "diagnose"? Spørs hva slags, om det er noe å legge vekt på. Nå til dags må det jo være noe alvorlig galt med deg hvis ikke du har en diagnose. 

Anonymkode: 01cdf...bd7

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Oppskriften på katastrofe 

Anonymkode: 89070...c72

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker

Jeg gjorde det, riktignok uten noen diagnoser her.

2 dine barn, 1 mitt barn, og 1 vårt barn + vi 2 som samboere. 

For 5 av 6 av oss har det i utgangspunktet fungert helt fint. Men den siste (et av dine/samboerens barn) konstant lager bråk så er det vanskelig. Har vært i opposisjon til alt og alle i 6 år nå. Skjønner at det kan ha vært vanskelig/underliggende årsaker (foreldres samlivsbrudd), så her har alle tilpasset seg henne. Fulgt alle råd fra FVK og andre som vil oss vel. Absolutt ingen ting har forbedret situasjonen. 

Så erfaringen/rådet er at når det er så mange som skal fungere i settingen, så blir det nesten umulig om bare en ikke klarer å tilpasse seg situasjonen. Hadde jeg kunnet skrudd klokken 6 år tilbake, så ville jeg satset på at vi ble særboere.

Anonymkode: 1a7a6...1f6

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Eksen prøvde seg på det: de skulle bli en stor, fin bonusfamilie. Barna kjente hverandre fra før så her kunne de bare kjøres sammen og leve lykkelig alle sine dager.

Resultat? Ungene tåler ikke ansiktet på hverandre, trakasserer og mobber hverandre. Sist jeg hørte var det spytting og slag fordi to av dem tilfeldigvis endte opp på samme sted. Det er så trist for de var virkelig verdens beste venner før alt dette. Eksen solgte huset for å kjøpe større hus med stallplass til hest. Huset han eide ble solgt i mai og hun reiste fra han i juni. Det ble helt slutt I juli. Så resultatet ble alt ble ødelagt for alle fordi de presset for hardt, for tidlig. Hadde de bare slappet av og latt det skje naturlig, eller vente til barna var store, så hadde de kanskje hatt drømmen. 

Anonymkode: ac949...f9f

  • Liker 6
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Ikke en eneste én med positiv erfaring? 😅

 

TS

Anonymkode: 9b4b4...399

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...