AnonymBruker Skrevet 9. januar #1 Skrevet 9. januar Hadde en samtale med en bekjent i går. Jeg fikk spørsmålet om jeg hadde definert utfordringene mine som spiseforstyrrelser. Nå vet jeg at jeg ikke kan selv-diagnostisere meg selv. Jeg vet også at diagnose eller ei, ikke endrer stort. Jeg går i behandling, men for traumer. Psykologen min vet at jeg bruker mat som strategi for å håndtere vanskelige ting, og vi jobber med det. Har jo tenkt at det å bearbeide vanskelige ting vil kunne bidra positivt inn her mtp forhold til mat/kropp/trening. ville høre hva dere tenker, ut fra noen få strategier jeg har. Vet at mange strever med mat uten å være syke. Vet også at mange med reelle utfordringer går under radaren; for eksempel på grunn av normalvekt. Dette gjelder meg også. I tillegg bor jeg alene, så atferd rundt spising blir ikke fanget opp i det daglige. 1) jeg løper på tom mage om morgenen, uavhengig av om det er 5 km eller 25 km. Fordi jeg bare tenker fettforbrenning. 2) tar ofte bilder av maten jeg har spist (for å ha kontroll, og et forsøk på og ikke ha panikk over å ha spist for mye) 3) tar bilder av kroppen/studerer kroppen i speil opptil flere ganger om dagen. Studerer kroppen når jeg sitter rundt omkring blant andre. 4) lager matplanter frem i tid (igjen: kontroll) 5) spiser på følelser, og kompenserer med å overtrene eller å faste lenger dagen etter 6) tar mål på kroppen min, og noterer meg målene. Skriver tidvis ned cm-mål jeg ønsker å jobbe meg ned mot. 7) jeg ser ikke at jeg er slank/normalvektig enda jeg vet at jeg bruker str XS’/34 i de fleste bukser/klær. jeg kunne skrevet mye mer. Jeg har ikke tatt opp med psykologen hvor mye av dette jeg driver med. Føler at fokuset likevel vil være å bearbeide traumene, for å jobbe meg ut av dette mønsteret. hva tenker dere? Anonymkode: ebb55...280
AnonymBruker Skrevet 9. januar #2 Skrevet 9. januar Jeg behøvde egentlig ikke lese mer enn punkt 1 og 2 før jeg tenkte spiseforstyrrelse, tenkte at du kvalifiserte allerede der. Jeg er stor tilhenger av å være ærlig med terapeuten, da vet man at man får mest mulig riktig behandling. Hvis du virkelig tenker at fokuset vil være traumene uansett, så skader det i alle fall ikke å fortelle om det. Du behøver ikke bruke mye tid på det, du kan bare gi henne listen du har skrevet i HI. Anonymkode: afdd4...02a 3
AnonymBruker Skrevet 9. januar #3 Skrevet 9. januar AnonymBruker skrev (17 minutter siden): Jeg behøvde egentlig ikke lese mer enn punkt 1 og 2 før jeg tenkte spiseforstyrrelse, tenkte at du kvalifiserte allerede der. Jeg er stor tilhenger av å være ærlig med terapeuten, da vet man at man får mest mulig riktig behandling. Hvis du virkelig tenker at fokuset vil være traumene uansett, så skader det i alle fall ikke å fortelle om det. Du behøver ikke bruke mye tid på det, du kan bare gi henne listen du har skrevet i HI. Anonymkode: afdd4...02a Takk for tilbakemelding. Skal ta det med meg! Anonymkode: ebb55...280
Perelandra Skrevet 10. januar #4 Skrevet 10. januar Kjære trådstarter, Jeg har valgt å stenge tråden på bakgrunn av regelen om at Kvinneguiden ikke tillater tråder som omhandler tanker om spiseforstyrrelser. Selv om vi ikke kan være sikre på om du har faktiske utfordringer relatert til spising, stenges den for å verne om deg og andre som kan befinne seg i en sårbar situasjon. Avgjørelsen tar utgangspunkt i at vi ikke har mulighet til å passe på tråden for å fjerne potensielt skadelige svar, og en annen ting er at vi heller ikke sitter med den nødvendige faglige kunnskapen for å gjøre reelle vurderinger av innkommende tips og råd. Du oppfordres heller til å ta kontakt med Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De har bred erfaring med spiserelaterte utfordringer, og kan kontaktes på chat, e-post eller telefon. Alternativt kan man også kontakte Mental Helse gjennom deres hjelpetelefon på tlf. 116 123, eller nettsiden deres sidetmedord.no. Tjenesten er anonym, kostnadsfri, tilgjengelig hele døgnet og deres medarbeidere har taushetsplikt. Snakk også gjerne med din fastlege for profesjonell oppfølging og/eller svar på spørsmålene dine. Med omtanke og hilsen Perelandra, mod.
Anbefalte innlegg