Orker snart ikke mer - hva bør jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Jeg er helt utmattet. Har en psykisk slitsom jobb hvor det er mye negativitet, sjeldent «oppsvinger» og mye strev for lite lønn.. Vi har totalt vært 6 ansatte, men nå er vi kun meg og en til av kollegaene i teamet igjen. De resterende orket ikke lenger arbeidet, det gikk utover psyken og motivasjonen.
 

Jeg har alltid hatt veldig høy arbeidsmoral og vært positiv, men kjenner at dette begynner å tære på. Det går utover arbeidsdagen samt dagene etter jobb med familien. Sjefen er dårlig på å motivere, kommer med syrlige stikk, ekstremt kontrollbehov og drar seksuelle spøker for å holde «humøret» oppe - noe jeg synes er usmakelig. Men igjen, som jente tør man ikke si ifra om dette i en mannsdominert arbeidsplass. Man smiler, nikker og prøver å være en del av humoren og gjengen. Vi har heller ingen HR-avdeling å drøfte dette med. Vår tillitsvalgt er en ung gutt på 21år. Selv er jeg 33år og resten av staben er godt voksne mennesker i alderen 36-61. 
 

Det å ha mista så mange på teamet i denne jobben er deprimerende. Det gjør noe med stemningen og måten vi som et team motiverer hverandre. Merker at dagene på jobb er ufattelig tunge og det gjør meg motløs.
 

Jeg kikker konstant etter nye jobber, men foreløpig ingenting relevant for meg i forhold til utdanning og erfaring. Jeg er mildt sagt på randen til å sykemelde meg, og føler meg fæl som i det hele tatt tenker tanken. 
 

Noen som har noen gode råd og tips? Hva gjelder arbeidet, så er det ingen nye arbeidsoppgaver som kan innføres eller nye måter å jobbe på. Jobber i konsulentfirma med rådgivende tjenester mot ekstremt negative kunder (det er altså mye kjeft å få ila en 8-timers dag.) Jeg har jobbet her nå i 7 måneder hvis det er av relevans.
 

Hva kan jeg gjøre?  

Anonymkode: 0cfb3...47c

[AnonymBruker]

Stikk derfra, om du ikke har klare formeninger om tiltak som kan bedre det! 

Anonymkode: 9f501...846

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det er vanskelig for unge jenter å ikke si i fra på en mannsdominert arbeidsplass... Men som en voksen dame har du to valg, enten si i fra at det er uakseptabelt, eller finne deg noe annet.

Du sier du jobber for dårlig lønn, men det ikke finnes annet relevant... Er det så viktig for deg med relevant jobb at du aksepterer jobbe på en drittplass med drittlønn?

Anonymkode: 3ab94...bb3