En problemstillig.

[Gjest Gjest_Lillemeg_*]

Forholdet mellom to har vært dårlig lenge, sexen nesten ikkeeksistrende og det ender med seperasjon. Seperasjonen er ca 6mnd siden og hunkjønnet har allerede hatt ett forhold til en annen i 2 mnd. Forholdet er ikke helt seriøst, de liker hverandre godt men ønsker ikke gå inn i noe som innebærer samboerskap eller innvolvering av barna til hunkjønnet. Hunkjønnet er sulteforet på sex og nærhet og bruker nok den nye til å dekke det behovet. De er dog enige om det faktum at de ikke skal inngå noe seriøst forhold.

Hankjønnet vet ikke at hunkjønnet har truffet en annen, men han har en mistanke!

Hunkjønnet ønsker ikke at hankjønnet skal få vite dette for hun vet hvor mye det vil såre hankjønnet som er veldig bitter etter bruddet. Dessuten er forholdet til den nye såpass nytt og useriøst at hunkjønnet egentlig ikke ser poenget med å innformere hankjønnet om dette. Ikke før det skulle vise seg å bli seriøst iallefall. Hunkjønnet og hankjønnet har ett anstrengt forhold til hverandre fra før og hunkjønnet ønsker ikke å gjøre ting verre av hensyn til samarbeidet om ungene de har.

Nå har hankjønnet fått mistanke og har gitt uttrykk for dette ovenfor hunkjønnet. Hunkjønnet nektet på at hun har en ny mann for hun mener at dette er ikke noe hankjønnet trenger å vite. Hvor rett er dette? Gikk det for kort tid fra seperasjonen til hunkjønnet traff en ny? Har hunkjønnet "informasjonplikt" om dette til hankjønnet? Hva med at hun "juger" og nekter på at hun har truffet en ny mann.

[Cata]

Informasjonsplikt har hun selvagt ikke, men på direkte spørsmål synes jeg nok hun burde sagt sannheten. Jeg tror det vil avstedkomme mer bråk i ettertid når sannheten kommer for en dag (og det gjør den som regel) enn om hun hadde svart ærlig.

Veldig få mennesker liker å bli løyet for når de stiller et spørsmål.

[Gjest Bellatrix]

Informasjonsplikt har hun selvagt ikke, men på direkte spørsmål synes jeg nok hun burde sagt sannheten. Jeg tror det vil avstedkomme mer bråk i ettertid når sannheten kommer for en dag (og det gjør den som regel) enn om hun hadde svart ærlig.

Veldig få mennesker liker å bli løyet for når de stiller et spørsmål.

←

Enig. Jeg syntes alt virket greit, helt til jeg leste at hun løy.

[Gjest Gjesta]

På direkte spørsmål bør hun svare ærlig: "Ja, jeg treffer en fyr, men det er ikke noe seriøst", for eksempel?

Poenget blir å ikke ødelegge den manglende tilliten ennå mer. HUn må finne ut hvordan hun kan hindre senere "avsløringer" uten å utgi forholdet for mer enn det er.

Endret 5. mars 2006 av Mimir

[:-) anna]

Hva med å si til mannen at:

"I det øyeblikket jeg blir seriøst involvert i en annen mann, lover jeg at jeg skal fortelle det til deg. Og jeg lover å si det før han blir involvert i livet til barna våre. "

Jeg synes ikke damen her har noen informasjonsplikt.

Skal hun fortelle ham om en hver flørt eller ONS?! Jeg synes faktisk ikke det er så ille at hun ikke sa sannheten heller. Jeg synes faktisk ikke han har rett til å vite slikt, så lenge det ikke er snakk om et seriøst forhold.

[Gjest Gjesta]

Hva med å si til mannen at:

"I det øyeblikket jeg blir seriøst involvert i en annen mann, lover jeg at jeg skal fortelle det til deg. Og jeg lover å si det før han blir involvert i livet til barna våre. "

←

[Ez Flow]

Du har ikke gjort noe galt i å omgås eller innlede forhold til andre menn, men at du lyver på direkte spørsmål, syns jeg er unødvendig.

[Gjest Sukkerert]

Det er ikke greit å lyve.

Enten får hun si at hun har truffet en annen. Eller hun får holde det for sge selv og si til mannen at det er det hun ønsker.

[Gjest Gjest]

Sånne problemstillinger oppstår gjerne fordi den ene parten er ferdig og den andre ser på separasjonstiden som en pause, der man vurderer hva man vil osv. Antakelig går mannen her og håper at ting skal ordne seg. Jeg synes damen skulle hatt litt mer respekt for både seg selv og det forholdet hun forlot, før hun gjorde noe som helst med andre. Men desverre har folk så dårlig tid at de ofte lager mer problemer med både samvær for barn og alt mulig, bare fordi de har det så jævla travelt med å få dekket EGNE behov. De tenker sjelden på alle de menneskene rundt som rammes av en skillsmisse og sorgen det medfører...

Kanskje mannen i ekteskapet her ikke ville skilles, og i tillegg må han sitte å se på at alle de årene han har investert ikke var verdt mer enn 8 ukers avstand før ny mann var på plass. Seriøst eller ikke...

[Gjest Gjest]

Sånne problemstillinger oppstår gjerne fordi den ene parten er ferdig og den andre ser på separasjonstiden som en pause, der man vurderer hva man vil osv.

←

Delvis feil, slike problemstillinger oppstår fordi visse damer ikke kan leve uten drama. Lobotomert av såpeserier, er behovet for opprivende scener, sjalusi, krenkede følelser, løgn, intriger og hevn er sterkere enn kjønnsdriften for disse.

Å skulle fremstille denne smørja av et low-life som et slags moralsk dilemma gjør det bare veldig patetisk. Damer elsker å skulle ta stilling til denslags problemstillinger. Ikke alle da, dette er trash.

[Gjest Gjest_Nigo-san_*]

Delvis feil, slike problemstillinger oppstår fordi visse damer ikke kan leve uten drama. Lobotomert av såpeserier, er behovet for opprivende scener, sjalusi, krenkede følelser, løgn, intriger og hevn er sterkere enn kjønnsdriften for disse.

Å skulle fremstille denne smørja av et low-life som et slags moralsk dilemma gjør det bare veldig patetisk. Damer elsker å skulle ta stilling til denslags problemstillinger. Ikke alle da, dette er trash.

←

Såvidt jeg forsto av hovedinnlegget er det MANNEN i dette forholdet som er den som kan tenkes å skape sjalusiscener og drama??

Eller?

[Gjest Gjest]

Såvidt jeg forsto av hovedinnlegget er det MANNEN i dette forholdet som er den som kan tenkes å skape sjalusiscener og drama??

Eller?

←

Nei, hun iscenesetter dette for å fremtvinge drama. Hun har kjedet seg for lenge og må ha at noe skjer.

[Gjest Gjest_Nigo-san_*]

Nei, hun iscenesetter dette for å fremtvinge drama. Hun har kjedet seg for lenge og må ha at noe skjer.

←

Jøss, så godt du kjenner denne dama da

[Gjest Gjest]

Jøss, så godt du kjenner denne dama da

←

Nei, jeg har lært meg å tolke kvinner. Mange av dem er forbausende like.

Og dessuten ikke så pene inni.

[LilleBille]

Nei, jeg har lært meg å tolke kvinner. Mange av dem er forbausende like.

Og dessuten ikke så pene inni.

←

ja for alle er helt like - det er jo opplagt - når vi ser på svarene trådstarteren har fått.

Og ang. pene inni .. er det du som ikke liker ultralydbildet eller

[Gjest Gjest]

Hva med å si til mannen at:

"I det øyeblikket jeg blir seriøst involvert i en annen mann, lover jeg at jeg skal fortelle det til deg. Og jeg lover å si det før han blir involvert i livet til barna våre. "

←

Syntes da dette hørtes fornuftig ut.

Jeg anså min seperasjonstid som en tid da jeg fortsatt var gift. Og jeg var virkelig utsultet på sex og nærhet. Holdt likevel seperasjonstiden hellig. Men det var det som var riktig for meg, ikke nødvendigvis riktig for alle andre.

I min situasjon var det slik at jeg ville skilles, ikke han. Men han var heller ikke interessert i å engasjere seg i forholdet, søke hjelp utenfra, eller snakke ut om ting. Ingen utsikter til forbedring. Neivel, da går man. MEN til tross for mine forsøk på å få ham til å forstå, og min respekt for seperasjonstiden, og det faktum at jeg fortsatt er singel etter ti år. Mannen er fortsatt bitter! Han ønsker ingen kontakt med meg, hvilket er greit, men har i tillegg praktisk talt ingen kontakt med sine barn. Noe som han har gitt klar beskjed om at skyldes mor, som altså begikk den dødssynden å gå.

Enkelte ganger må man bare akseptere ting som de er. Man kan ikke endre andre mennesker.